Liten nedgang i utslipp av klimagasser i 2022

Vær: Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, skriver Statistisk sentralbyrå.

– Jeg er glad for at utslippene har blitt noe redusert til tross for dette, men tallet er likevel ikke bra nok, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

De fleste hovedkildene til klimagassutslipp hadde en svak nedgang i 2022. Ett av unntakene er kilden oppvarming i andre næringer og husholdninger, som økte med 12 prosent fra året før.

– Høye strømpriser i Sør-Norge i 2022 førte til at det ble brukt mer propan og ved til oppvarming, og mindre elektrisitet og naturgass. Flere gamle ovner ble tatt i bruk og bidro til høyere klimagassutslipp fra oppvarming, sier Melby Bothner.

– Regjeringen har satt et ambisiøst klimamål for 2030. Dette kan ikke nås av én sektor alene, men av innsats på alle områder, sier Eide.

Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2022 en nedgang i klimagassutslipp på 4,7 prosent.

– Pandemien viste at vi som samfunn kan få til store endringer på kort tid. Vi må mobilisere den samme handlekraften nå for å få utslippene ned. Dette krever en kollektiv dugnad, og som en velstående og avansert industrinasjon, må Norge ta sin rettmessige del av denne jobben, sier klima- og miljøministeren.

Sosialistisk Venstreparti mener det må komme tøffere tiltak for å få ned utslippene.

– Verden står på randen av en svært alvorlig klimakrise. Fjorårets utslippsreduksjon er altfor liten. Her må det mye tøffere tiltak til både på kort og lang sikt, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens politikk forsterker klimakrisen, og varsler at de kommer til å kalle inn regjeringen på teppet i Stortinget.

– Regjeringen må slutte å late som om klimakuttene kommer av seg selv. Det er fullt mulig å kutte utslipp, så lenge det finnes politisk vilje, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Stortingsrepresentant for Venstre og medlem i energi- og miljøkomiteen, Ola Elvestuen, er ikke overrasket over den svake nedgangen i utslipp.

– Dette er ikke bra nok. Utslippene går knapt nok ned, EU og andre sammenlignbare land klarer å kutte betydelig mer. For hvert år som går havner vi lenger unna klimamålene våre, sier Elvestuen.

– Det var særlig utslipp fra innenriks luftfart som bidro til den økningen, og som nå nærmer seg nivået vi hadde før pandemien, sier Bothner.

Fjorårets utslipp er likevel 16 prosent lavere enn i 2019, ifølge Miljødirektoratet.

Oppstarten ved anlegget ved Melkøya i midten av 2022, etter nedstengning grunnet brann i 2020, var med å trekke utslippene opp.

De kvotepliktige utslippene fra petroleumsindustrien, utenom Melkøya-anlegget, har gått ned med nesten 6 prosent.

Utslippene vil trolig gå ytterligere opp i 2023, dersom anlegget får et helt år med normal drift, skriver Miljødirektoratet.

Norge har satt som mål å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, sammen med EU.

– Det har blitt en årlig tradisjon i Norge å få utslippstall som viser at politikerne svikter oss i møte med den største krisen verden står overfor, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Mellom 2021 og 2022 gikk klimagassutslipp fra luftfart opp med 79 prosent. Årsaken er kraftig økning i antall flyginger etter pandemien.

Olje- og gassutvinning er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. I 2022 gikk den totale produksjonen av olje og gass opp, men utslippene gikk likevel svakt ned med 0,3 prosent, skriver SSB.

(©NTB)