SSB: Endringer i arbeidsstyrken forklarer lite av økt sykefravær

Sykefraværet har økt med 0,7 prosentpoeng de siste ti årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes økningen først og fremst høyere sykefravær innenfor ulike grupper – ikke at sammensetningen av arbeidsstyrken har endret seg.

Arbeidsliv: SSB har undersøkt utviklingen i legemeldt sykefravær fra 2015 til 2025. Analysen ser blant annet på utdanning, kjønn, heltid og deltid, næring, innvandringskategori og alder.

Lite utslag av endret arbeidsstyrke

En mulig forklaring på høyere sykefravær kunne vært at arbeidsmarkedet har fått flere arbeidstakere fra grupper som i utgangspunktet har høyere fravær. SSB finner imidlertid at slike sammensetningseffekter gjennomgående forklarer lite av økningen.

Hovedbildet er i stedet at sykefraværet har økt innenfor gruppene som allerede er i arbeidsmarkedet.

Mer utdanning trekker sykefraværet ned

På ett område har utviklingen i arbeidsstyrken faktisk bidratt til å dempe sykefraværet. Andelen arbeid utført av personer med universitetsutdanning har økt over tid, og disse gruppene har lavere sykefravær enn gjennomsnittet.

Også økt andel heltidsarbeid har bidratt svakt i retning av lavere samlet sykefravær.

Kjønn og innvandring forklarer nesten ingenting

SSB finner at endringer i fordelingen mellom kvinner og menn har hatt svært liten betydning for utviklingen i sykefraværet.

Det samme gjelder endringer i sammensetningen mellom innvandrere og øvrige arbeidstakere. Her er den samlede effekten beregnet til å være tilnærmet null.

Alder har gitt noe utslag

Endringer i alderssammensetningen har i enkelte år bidratt til høyere sykefravær. Blant annet falt andelen arbeid utført av unge arbeidstakere i 2020. De yngste arbeidstakerne har betydelig lavere sykefravær enn eldre grupper.

Økningen skjer innenfor gruppene

SSBs konklusjon er at det i hovedsak er endringer i selve sykefraværet innenfor ulike grupper som forklarer utviklingen fra 2016 til 2025.

Endringer i hvem som er i jobb, hvilke næringer de arbeider i eller hvilken bakgrunn de har, ser dermed ut til å spille en langt mindre rolle enn selve økningen i sykefraværet blant arbeidstakerne.