45 millioner borte – de nekter innsyn og peker på hverandre

Haugaland Kraft sier eierne ba om millionlånet, men vil ikke fortelle hvem. Haugesund og Karmøy sier de ikke finner dokumentasjon og peker tilbake på kraftselskapet. Samtidig nekter Karmsund Havn innsyn i dokumentene bak sitt eget flyplassengasjement. Etter minst 45,1 millioner kroner i tapte kommunale og kommunalt kontrollerte verdier er det fortsatt uklart hvem som tok flere av de sentrale beslutningene.

FLYPLASS-SAKEN: Radio Haugaland har i flere uker forsøkt å følge pengene og beslutningene bak den lokale flyplassmodellen.

Jo lenger bakover vi kommer, desto vanskeligere blir det å få svar.

Haugaland Kraft vil ikke svare på hvem av selskapets eiere som ba kraftselskapet stille inntil 10 millioner kroner til Lufthavndrift AS.

Haugesund og Karmøy kommune kan ikke dokumentere hvem som eventuelt tok initiativet på kommunenes vegne.

Karmsund Havn har avslått Radio Haugalands omfattende krav om innsyn i dokumentene som kan vise hvordan havnens flyplassengasjement ble behandlet.

Pengene er borte. Men flere av beslutningene bak dem er fortsatt skjult for offentligheten.

Haugaland Kraft: Eierne ønsket lånet

Haugaland Kraft har selv gitt Radio Haugaland en svært konkret forklaring på hvordan kreditten til Lufthavndrift oppsto.

– I 2020 vurderte våre eiere situasjonen som ekstraordinær på grunn av pandemien, og ønsket at Haugaland Kraft skulle stille et kortsiktig lån for å sikre videre drift av flyplassen, har selskapet opplyst.

I mars 2020 vedtok Haugaland Krafts styre en kredittavtale på inntil 10 millioner kroner.

Fire år senere er spørsmålet enkelt:

Hvem var disse eierne?

Det vil Haugaland Kraft ikke svare på.

Vil heller ikke svare om dobbeltrollen

Radio Haugaland har også spurt om daværende styremedlem Martin Laurhammers rolle.

Laurhammer satt samtidig i styret i Haugaland Kraft og var styreleder i Lufthavndrift AS – selskapet som fikk kreditten.

Det er ikke i seg selv dokumentasjon på at noe kritikkverdig skjedde.

Men det gjør ett spørsmål helt sentralt:

Deltok Laurhammer da Haugaland Kraft behandlet kreditten til selskapet han selv ledet?

Radio Haugaland har derfor spurt Haugaland Kraft om Laurhammer deltok, om han fratrådte behandlingen og om det ble gjennomført en habilitetsvurdering.

Selskapet vil ikke svare.

Haugaland Kraft viser til at styreprotokoller og øvrige saksdokumenter er interne og konfidensielle.

Da Radio Haugaland presiserte at vi ikke ba om dokumentene, men om konkrete ja- eller nei-svar på faktiske forhold, kom det heller ingen avklaring.

Selskapets siste svar er:

– Haugaland Kraft har ingen ytterligere kommentarer eller opplysninger å tilføye utover det som fremgår av våre tidligere svar.

Spurte eierkommunene – de peker tilbake

Radio Haugaland sendte derfor spørsmålene videre til kommunedirektørene i Haugesund og Karmøy.

Hvis Haugaland Kraft sier at «eierne» ønsket kreditten, burde eierkommunene kunne avklare om de selv var blant dem.

Det viste seg å være vanskelig.

Karmøy kommunedirektør Vibeke Vikse Johnsen svarer:

– Kommunene har ikke grunnlag for å kommentere eller forklare vurderinger som ble foretatt av Haugaland Kraft. Spørsmål om initiativ, risikovurderinger, kredittvurderinger og beslutningsgrunnlaget for Haugaland Krafts vedtak må rettes til selskapet.

Hun skriver samtidig at kommunene ikke har identifisert dokumentasjon i sine saks- og arkivsystemer som kan besvare spørsmålene.

Haugesund bekrefter samme svar

Radio Haugaland ba deretter Haugesund kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen om å avklare om dette også var Haugesund kommunes svar.

Det bekreftet han.

– Haugesund kommune forvalter eierskap gjennom generalforsamling, disponeringer styret og selskapet gjør utenom dette svarer selskapet for, skriver Thorbjørnsen.

Dermed er situasjonen blitt bemerkelsesverdig:

• Haugaland Kraft sier eierne ønsket lånet.
• Haugaland Kraft vil ikke si hvilke eiere.
• Haugesund og Karmøy finner ikke dokumentasjon som besvarer spørsmålet og viser tilbake til Haugaland Kraft.

Ingen av kommunene har svart ja eller nei på om de selv var blant eierne som ønsket kreditten.

10 millioner er tapt

Spørsmålet ville vært prinsipielt interessant selv om pengene hadde kommet tilbake.

Det gjorde de ikke.

I juni i år slo Lufthavndrift selv fast at Haugaland Krafts låneengasjement på rundt 10 millioner kroner er fullt ut tapt.

Fordringen inngår nå i løsningen der Avinor overtar virksomheten.

Dermed vet vi resultatet av beslutningen.

Det vi fortsatt ikke får vite, er hvem som ba Haugaland Kraft ta risikoen.

Karmsund Havn nekter også innsyn

Den samme mangelen på åpenhet møter Radio Haugaland når vi forsøker å følge en annen stor pengestrøm i flyplassaken.

Karmsund Havn gikk gjennom Karmsund Lufthavn Invest inn på eiersiden i Lufthavndrift.

Rundt 15,1 millioner kroner i innskutt kapital anses nå som tapt.

Radio Haugaland har bedt om omfattende innsyn i dokumentene bak engasjementet – blant annet styrebehandlinger, Havnerådets behandling, vurderinger av risiko, juridiske vurderinger, kommunikasjon mellom eierkommunene og dokumentasjon rundt beslutningen om å fortsette flyplassengasjementet.

Karmsund Havn har avslått innsynskravet.

Radio Haugaland slår ikke fast at avslaget er ulovlig.

Konsekvensen er likevel den samme:

Offentligheten får ikke se dokumentene som kan vise hvordan sentrale beslutninger ble tatt.

Havnestyret ville ut

Dette er særlig interessant fordi Karmsund Havns eget styre allerede i februar 2022 anbefalte at havnen skulle avslutte flyplassengasjementet.

Styret viste blant annet til at engasjementet hadde vært ment som midlertidig, at flyplassvirksomhet lå utenfor havnens tradisjonelle virksomhet og at havnen sto foran store investeringer i sin egen kjernevirksomhet.

Likevel ble Karmsund Havn værende.

Senere ble det vedtatt at en ny eierstruktur skulle være på plass innen 1. januar 2025.

Det skjedde ikke.

Hvem som ønsket at havnen skulle fortsette, og hvordan denne beslutningen faktisk ble forankret, er blant spørsmålene Radio Haugaland forsøker å få dokumentert.

Minst 45,1 millioner kroner

Regnestykket i den lokale flyplassmodellen er nå minst:

20 millioner kroner i lån fra ti kommuner.

Rundt 10 millioner kroner fra Haugaland Kraft.

Rundt 15,1 millioner kroner i kapital fra Karmsund Havn gjennom Karmsund Lufthavn Invest.

Totalt:

Minst 45,1 millioner kroner.

Dette er ikke 45,1 millioner kroner direkte hentet fra kommunebudsjettene. Haugaland Kraft og Karmsund Havn er egne selskaper.

Men det er kommunale og kommunalt kontrollerte verdier som er gått tapt i den samme flyplassmodellen.

Pengene kan telles – ansvaret er vanskeligere å finne

Det er dette som nå gjør flyplassaken prinsipielt større enn selve tapet.

Pengene kan telles.

Men når Radio Haugaland forsøker å finne beslutningskjeden bak dem, stopper den flere steder.

Hvem ba Haugaland Kraft om kreditten?

Hvilket mandat hadde de?

Hvordan ble risikoen vurdert?

Hvordan ble Laurhammers samtidige roller håndtert?

Hvilke kommuner ønsket at Karmsund Havn skulle fortsette i Lufthavndrift etter at Havnestyret ville ut?

Hvorfor ble ikke den politisk vedtatte fristen for ny eierstruktur fulgt?

Og hvilke vurderinger lå bak at det offentlige engasjementet fortsatte?

Hva er det offentligheten ikke får se?

Radio Haugaland har ikke dokumentasjon som gir grunnlag for å hevde at aktørene forsøker å skjule ulovlige forhold.

Men én ting kan nå dokumenteres:

Sentrale dokumenter holdes tilbake, konkrete spørsmål blir ikke besvart, og eierne og selskapene viser i flere tilfeller til hverandre.

Etter tap på minst 45,1 millioner kroner er det derfor et legitimt spørsmål:

Hva er det offentligheten fortsatt ikke får se?

Radio Haugaland fortsetter arbeidet med å finne svarene.