SV-Lysbakken om sitt nye liv i Brussel: – Ekstremt spennende

Utrolig interessant, sier Audun Lysbakken etter nesten ett år i Brussel. Men vil ikke røpe om han har snudd om norsk EU-medlemskap.

Utenriks: Han kommer hastende ut av Det norske hus midt i EU-hovedstaden, iført byråkratgrå skjorte og et litt stresset smil. Det går i ett for Audun Lysbakken nå.

Det er ti måneder siden den tidligere SV-lederen og robuste EU-motstanderen stupte inn i jobben som sjef for Vest-Norges Brusselkontor, et av seks norske regionkontorer som fungerer som døråpnere i EU. Et overraskende karrierevalg, mente noen. Lysbakken er av en annen mening.

– Ekstremt interessant

– Vi er jo midt i et historisk drama hvor en ny verdensorden blir til rundt oss. Og det får veldig store konsekvenser for Europa – og dermed for Norge. Det er en ekstremt interessant tid å være her på, sier Lysbakken til NTB.

Han bruker dagene til å følge med på alle områdene der Norge samarbeider med EU (og det er mange), nye direktiver, EØS – kort sagt alt som kan få konkret betydning for kommuner på Vestlandet.

– Koblingen mellom de store tingene som skjer her, og de helt konkrete resultatene hjemme, er utrolig spennende å jobbe med, sier han.

– Ikke min jobb å mene noe

Det siste året har Vest-Norges Brusselkontor fått mange nye medlemmer.

– Det tror jeg handler om at den internasjonale, geopolitiske situasjonen gjør at det som er utenfor Norges grenser, kommer mye nærmere, sier Lysbakken.

Men han holder kortene tett til brystet om hva han selv mener om EU.

– Så lenge jeg har denne jobben, kommer jeg ikke til å delta i debatten om EU-medlemskap. Det er faktisk veldig viktig, for kontoret vårt skal representere alle politiske leire på Vestlandet, og både ja-, nei- og tja-folk.

– Norge har mye å komme med

I Brussel hersker det uro blant norske byråkrater og lobbyister om Norge kan havne på B-laget i det indre markedet. Blant annet kan vi bli stående utenfor EUs planlagte «Made in Europe»-ordning. Den skal sikre europeisk industri gjennom krav om kjøp av europeiskproduserte varer i offentlige anskaffelser og for å få innpass i ulike støtteordninger.

Det handler om store penger. Men foreløpig vet ingen hva det vil ende med.

– Det er ingen tvil om at det vil påvirke Norge. Men vi må aldri glemme at vi har veldig mye å komme med som resten av Europa trenger, konstaterer Lysbakken.

Etterspurt

Han viser til at norske kunnskapsinstitusjoner er etterspurt som partnere. Også norske løsninger på energiområdet vekker stor interesse, påpeker han.

I tillegg er Norges strategiske beliggenhet viktig for hele Europa.

– EU vender også blikket nordover, så det er viktig at vi klarer de utfordringene som kan skape spenninger i samarbeidet, sier Lysbakken.

Som mange før ham peker han på det norske etterslepet av EU-rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

– Det alle er enige om, tror jeg, er at vi er kronisk for sent inne i mange viktige prosesser. Det er noe av det vi prøver å gjøre noe med ved å være øyne og ører her nede.

EU-budsjettet blir viktig

Utenfor EUs hovedkvarter i Brussel står politifolk oppmarsjert bak piggtrådsperringer. Innenfor veggene krangler europeiske regjeringssjefer så busta fyker om EUs neste langtidsbudsjett. Uten å bli enige. Det er innkalt til et nytt toppmøte om budsjettet i slutten av november.

Budsjettet er også viktig for Norge, framholder Lysbakken. For det er her størrelsen på de programmene Norge ønsker å være en del av, blir vedtatt. Og hva prislappen blir for å være med.

– Det er jo kjempeviktig for oss, sier Lysbakken.

– En viktig grunn til at vi er her, er jo å jobbe for at vestnorske aktører får ta del i forskningsprogrammer, miljø- og helseprogrammer.

(©NTB)