Midt under stormen skal klokken stilles tilbake – EU vurderer igjen å avskaffe sommertid

Mens kraftige vindkast og styrtregn treffer Haugalandet natt til søndag, skal klokken stilles én time tilbake. Dermed får vi en ekstra time med uvær – og en time ekstra i sengen. Samtidig har EU satt ny fart i arbeidet med å avvikle sommertid, etter at saken har stått fast i flere år. En ny utredning skal være ferdig innen utgangen av 2026. Også i USA har politikerne kommet et viktig skritt videre.

HAUGESUNDET: Natt til søndag 25. oktober skjer to ting samtidig: Sørvestlandet rammes av kraftig uvær, og Norge går fra sommertid til normaltid, ofte kalt vintertid.

Når klokken blir 03.00 natt til søndag, skal den stilles én time tilbake til 02.00. Dermed varer timen mellom klokken to og tre hele to ganger.

Det betyr at søndag får 25 timer, og at vi i teorien kan sove en time lenger.

Men akkurat denne natten kan ekstratimen også bli en ekstra time med storm.

En ekstra time midt i det verste uværet

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for kraftige vindkast i Rogaland og deler av Vestland.

Det ventes lokalt vindkast på mellom 27 og 37 meter i sekundet i Rogaland. Den sterkeste vinden er ventet mellom klokken 01 og 04 natt til søndag.

I tillegg er det varslet styrtregn langs deler av kysten, blant annet fra sørlige Karmøy og sørover.

Det betyr at klokkestillingen skjer akkurat mens uværet kan være på sitt kraftigste.

For nødetater, kraftselskaper, transportoperatører og andre som arbeider gjennom natten, kan tidsendringen også ha praktiske konsekvenser. Klokkeslett mellom 02.00 og 03.00 forekommer nemlig to ganger.

Det gjør det viktig å skille mellom klokkeslett og faktisk tidspunkt ved registrering av hendelser.

Derfor skal klokken stilles tilbake

Sommertid innebærer at klokken stilles én time fram i forhold til normaltiden. Formålet har historisk vært å utnytte dagslyset bedre gjennom sommerhalvåret.

Om våren stiller vi klokken fram én time, mens vi om høsten stiller den tilbake.

Normaltid i Norge er én time foran koordinert universaltid, UTC+1. I sommerhalvåret bruker vi UTC+2.

Når sommertiden avsluttes, vil solen dermed stå opp og gå ned omtrent én time tidligere etter klokken enn dagen før.

Det blir lysere om morgenen, men også tidligere mørkt på ettermiddagen.

Ordningen følger felles europeiske regler. Sommertiden begynner siste søndag i mars og avsluttes siste søndag i oktober.

EU ville slutte med sommertid allerede i 2021

Diskusjonen om å avskaffe sommertid har pågått i Europa i mange år.

I 2018 la EU-kommisjonen fram et forslag om å avslutte den halvårlige klokkestillingen.

Forslaget kom etter omfattende diskusjoner om hvilken nytte ordningen egentlig har, og om de negative konsekvensene for helse og samfunn er større enn fordelene.

Europaparlamentet vedtok i mars 2019 å støtte en avvikling av klokkeendringene. Planen var at den siste klokkestillingen skulle gjennomføres i 2021.

Men slik gikk det ikke.

Forslaget ble stående fast fordi medlemslandene ikke klarte å bli enige om hvordan en overgang til permanent tid skulle gjennomføres.

Hva skal være permanent – sommer eller vinter?

Et av de vanskeligste spørsmålene er om landene skal velge permanent sommertid eller permanent normaltid.

Dersom Norge beholder sommertid hele året, vil vi få lysere ettermiddager om vinteren, men også betydelig mørkere morgener.

Med permanent normaltid blir det motsatt. Morgenen blir lysere, mens solen går ned tidligere etter klokken.

Dette er spesielt relevant i Norge, der forskjellene mellom sommer og vinter allerede er store.

EU-landene har også vært opptatt av å unngå et lappeteppe av forskjellige tidssoner mellom naboland.

Ulike løsninger kan skape problemer for blant annet luftfart, jernbane, handel og annen grenseoverskridende virksomhet.

Ny utvikling i EU i 2026

Etter flere år med liten framgang har EU igjen tatt opp spørsmålet.

I 2025 foreslo Polen, som da hadde formannskapet i EUs ministerråd, en felles prøveordning med permanent sommertid i to år.

Forslaget førte ikke til noen endelig beslutning. Flere medlemsland ønsket bedre dokumentasjon før de tok stilling.

EU-kommisjonen besluttet derfor å gjennomføre en ny omfattende analyse av konsekvensene ved å avslutte klokkestillingen.

Arbeidet startet formelt i februar 2026 og utføres av et internasjonalt konsortium på oppdrag fra EU-kommisjonen.

Den nye utredningen skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2026.

Det betyr at spørsmålet om å avskaffe sommertid igjen kan komme på den politiske dagsordenen i Europa i 2027.

Foreløpig finnes det imidlertid ingen vedtatt dato for når ordningen eventuelt skal avvikles.

Norge vil følge utviklingen i EU

Norge er ikke medlem av EU, men har gjennom EØS-samarbeidet valgt å følge de samme reglene for sommertid som EU-landene.

Den norske regjeringen har tidligere signalisert at det er viktig å ha en ordning som samsvarer med våre viktigste handelspartnere og naboland.

Næringsminister Cecilie Myrseth understreket høsten 2025 at det ville være en fordel om Norge fortsatte å følge samme tid som landene rundt oss.

Dermed vil utviklingen i EU få stor betydning for hva Norge gjør videre.

Selv om Norge formelt kan velge sin egen tidsordning, vil det være praktiske utfordringer dersom vi skulle innføre en annen løsning enn Sverige, Danmark og resten av Europa.

USA har kommet et viktig skritt videre

Også i USA har sommertid vært et omstridt politisk spørsmål gjennom flere tiår.

Et forslag kjent som Sunshine Protection Act har som mål å innføre permanent sommertid i store deler av landet.

I 2022 vedtok det amerikanske Senatet et slikt forslag, men Representantenes hus behandlet det aldri ferdig.

Sommeren 2026 kom det imidlertid ny framgang.

Den 14. juli vedtok Representantenes hus et nytt forslag om permanent sommertid, med 309 mot 117 stemmer.

Lovforslaget ble deretter sendt videre til Senatet, der det 15. juli ble oversendt til komiteen for handel, vitenskap og transport.

Det betyr at Representantenes hus har sagt ja, men at lovendringen ennå ikke er endelig vedtatt.

Inntil videre fortsetter derfor det meste av USA med klokkeendringer vår og høst.

USA prøvde permanent sommertid før – og snudde

Det er ikke første gang amerikanerne forsøker å avslutte klokkestillingen.

Under energikrisen på 1970-tallet innførte USA permanent sommertid som en forsøksordning.

Ordningen ble imidlertid upopulær, blant annet fordi skolebarn måtte gå til skolen i mørket om vinteren.

Forsøket ble derfor avsluttet tidligere enn opprinnelig planlagt.

Erfaringene fra 1970-tallet trekkes fortsatt fram i den amerikanske debatten om permanent sommertid.

Flere land har allerede sluttet å stille klokken

En rekke land har valgt å avslutte ordningen med å stille klokken to ganger i året.

Russland avviklet de halvårlige klokkeendringene i 2011 og gikk i 2014 over til permanent normaltid.

Tyrkia sluttet å stille klokken i 2016 og bruker siden permanent UTC+3.

Mexico avskaffet i 2022 sommertid i størstedelen av landet, men beholdt unntak i enkelte grenseområder mot USA.

Island har lenge brukt samme tid gjennom hele året, uten sesongvise klokkeendringer.

Også i USA finnes det områder som ikke bruker sommertid, blant annet Hawaii og det meste av Arizona.

Internasjonalt er det dermed langt fra alle land som fortsatt stiller klokken vår og høst.

Kan påvirke søvn og helse

Et viktig argument mot sommertid er at endringene kan forstyrre kroppens biologiske døgnrytme.

Selv om klokken bare flyttes én time, kan det påvirke søvn, konsentrasjon og hvordan mennesker fungerer i dagene etterpå.

Forskning har blant annet undersøkt sammenhenger mellom klokkestilling og økt risiko for trafikkulykker, søvnproblemer og enkelte helsehendelser.

Den amerikanske organisasjonen American Academy of Sleep Medicine har tatt til orde for permanent normaltid framfor permanent sommertid.

Begrunnelsen er at normaltid generelt samsvarer bedre med menneskets biologiske døgnrytme og behov for dagslys om morgenen.

Særlig overgangen til sommertid om våren, når vi mister en times søvn, blir trukket fram som problematisk.

Overgangen om høsten oppleves ofte lettere, men også den kan påvirke søvnmønsteret.

Den opprinnelige begrunnelsen var å spare energi

Sommertid ble tatt i bruk i flere europeiske land under første verdenskrig. Norge innførte ordningen første gang i 1916.

Tanken var blant annet å redusere behovet for kunstig belysning og dermed spare energi.

Norge har senere både innført og avviklet sommertid i flere perioder.

Siden 1980 har ordningen vært brukt sammenhengende.

I dag er energibesparelsen langt mer omdiskutert. Moderne belysning, oppvarming, kjøling og endrede forbruksvaner gjør det vanskeligere å dokumentere store besparelser.

Det er en av grunnene til at EU ønsker mer kunnskap om de samlede økonomiske og samfunnsmessige virkningene før en endelig beslutning.

Dette må du huske natt til søndag

De fleste mobiltelefoner, datamaskiner og andre nettilkoblede enheter stiller klokken automatisk, forutsatt at riktig tidssone er valgt.

Vanlige veggklokker, armbåndsur og enkelte klokker i biler og husholdningsapparater må derimot stilles manuelt.

For personer som jobber nattevakt, kan klokkestillingen innebære en ekstra arbeidstime. Hvordan denne håndteres økonomisk, avhenger av tariffavtaler og arbeidsforhold.

Reisende bør kontrollere klokkeslett og avgangstider nøye, særlig dersom de skal benytte transporttilbud i løpet av natten.

For tekniske systemer er det viktig at tidsregistrering skjer korrekt. En lokal klokketid mellom 02.00 og 03.00 kan denne natten vise til to forskjellige faktiske tidspunkter.

Kan dette være en av de siste gangene vi stiller klokken?

Det har vært sagt mange ganger tidligere, men denne gangen foregår det faktisk nye undersøkelser både i Europa og politisk behandling i USA.

EU-kommisjonens nye rapport skal etter planen være ferdig innen utgangen av året. Deretter må medlemslandene avgjøre om de ønsker å gå videre med en felles løsning.

Det er imidlertid ingen garanti for at de kommer til enighet.

Foreløpig gjelder derfor dagens ordning også videre.

Neste gang Norge etter planen skal stille klokken, blir søndag 28. mars 2027. Da går vi igjen over til sommertid og stiller klokken én time fram.

Men først venter en stormfull natt på Haugalandet – med en ekstra time på klokken.