Advarte mot en framtid «uten flyplass» – samtidig visste de at Avinor ville overta

I flere år har politikere, eiere og næringslivsaktører argumentert for nye offentlige millioner med frykt for hva som kan skje med Haugesund lufthavn. Så sent som i april sa styreleder Terje Halleland at «uten flyplass er det ikke behov for noen ny bro». Men i samme møte fortalte han at Avinor ville overta dersom den lokale driftsmodellen kollapset – og at Avinor hadde lovet uavbrutt drift. Allerede i 2022 hadde staten gitt den samme beskjeden skriftlig.

FLYPLASSAKEN: – For å sette det på spissen: Uten flyplass er det ikke behov for noen ny bro.

Kommentaren kom fra styreleder i Lufthavndrift AS, Terje Halleland, under regionrådets møte i Tysvær 17. april i år.

Halleland hadde akkurat tegnet et dystert bilde av framtiden for Haugesund lufthavn Karmøy når Rogfast og Hordfast står ferdige.

Han stilte spørsmål ved om staten i framtiden ville subsidiere en liten flyplass mellom Sola og Flesland.

Men i samme presentasjon kom en helt annen opplysning:

Dersom Lufthavndrift ikke klarte å fortsette, ville flyplassen gå tilbake til Avinor.

Og Avinor hadde ifølge Halleland lovet uavbrutt drift i overgangsfasen.

Dermed handlet situasjonen ikke om en region med eller uten flyplass.

Den handlet om hvem som skulle drive den.

Staten hadde sagt det samme fire år tidligere

Dette var heller ikke ny informasjon.

september 2022 svarte Samferdselsdepartementet på flere henvendelser fra Lufthavndrift.

Departementet viste uttrykkelig til Stortingets tidligere vedtak og skrev at driften skulle tilbakeføres til Avinor dersom konsesjonshaveren ikke klarte å opprettholde driften.

Departementet gikk enda lenger.

Haugesund lufthavn ble omtalt som en flyplass med en viktig samfunnsfunksjon, og staten ønsket derfor at flyplassen fortsatt skulle være statlig eid.

Dette skjedde før kommunene senere samme høst ble bedt om å stille med 20 millioner kroner i nye lån.

Likevel fortsatte retorikken

Gjennom flere politiske runder har videre offentlig finansiering blitt knyttet tett til behovet for å «sikre flyplassen».

Det samme mønsteret var synlig i 2025, da motstandere av videre pengebruk i Karmøy ble møtt med argumenter om hvor avgjørende lokalt engasjement var for å sikre flyplassens framtid.

Og i april 2026 fortsatte Halleland med samme kontrast:

På den ene siden varslet han om en mulig framtid der regionen kunne miste flyplassen.

På den andre siden opplyste han selv at Avinor ville overta dersom lokal drift opphørte.

Radio Haugaland har foreløpig ikke dokumentasjon som viser at dette har vært en koordinert strategi for å villede politikere eller innbyggere.

Men dokumentene viser at de sentrale aktørene kjente til Avinor-alternativet samtidig som offentligheten ble møtt med langt mer dramatiske beskrivelser av hva som kunne stå på spill.

Ville kjøpe flyplassen for opptil 250 millioner

Under møtet i april presenterte Halleland tre alternativer:

• Avinor overtar driften
• Avtalen mellom Avinor og Lufthavndrift reforhandles
• Lokale aktører kjøper selve flyplassen.

Det siste var Hallelands foretrukne løsning.

Han anslo at et kjøp kunne koste mellom 200 og 250 millioner kroner.

Haugesunds kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen beskrev et eventuelt kjøp som uproblematisk dersom prisen var riktig.

Karmøy-ordfører Leiv Arne Marhaug stilte spørsmål ved hvor mye en flyplass som går med underskudd egentlig er verdt.

Haugesund-ordfører Nils Konrad Bua pekte blant annet på Karmsund Havn, Karmøy kommune eller et offentlig-privat samarbeid som mulige framtidige eiere.

Dermed diskuterte kommunale toppolitikere og administrative ledere ikke bare hvordan den lokale driftsmodellen kunne reddes.

De diskuterte også hvordan regionen kunne forplikte seg til flere hundre millioner kroner i et kjøp av selve flyplassen.

Visste at Lufthavndrift ikke kunne drive lønnsomt

Halleland sa samtidig rett ut:

– Per i dag har vi ingen forutsetning for å drive lønnsomt med den driftsavtalen som foreligger nå.

Dette føyer seg inn i et mønster som går flere år tilbake.

Allerede våren 2022 skrev Lufthavndrift selv at det ville være svært utfordrende å drive flyplassen videre på eksisterende vilkår, og at de opprinnelige økonomiske forutsetningene etter selskapets egne prognoser ikke ville være tilbake før 2026 eller 2027.

Likevel ble nye offentlige millioner tilført.

Avinor begynte å forberede overtakelse

I januar 2026 varslet Lufthavndrift formelt Avinor om at selskapet ikke lenger kunne håndtere sine løpende forpliktelser.

Samferdselsministerens redegjørelse til Stortinget viser at Avinor da begynte å forberede tilbakeføring av driften.

Senere bestemte Stortinget at en eventuell salgsprosess ikke skulle føre til driftsavbrudd, og at Avinor skulle overta dersom nødvendige hensyn ikke kunne ivaretas.

I august skriver Karmøy kommunedirektør det samme: Avinor-løsningen sikrer fortsatt drift uten avbrudd.

Flyplassen og driftsselskapet ble blandet sammen

Dette er kanskje den viktigste forskjellen i hele flyplassdebatten.

Haugesund lufthavn Karmøy er flyplassen.

Lufthavndrift AS er selskapet som siden 2019 har hatt konsesjon til å drive den.

Avinor har hele tiden eid rullebanen, terminalen og infrastrukturen.

Når Lufthavndrift gikk tom for penger, betydde det derfor ikke automatisk at flyplassen skulle legges ned.

Det betydde at den lokale/private driftsmodellen kunne opphøre.

Likevel har disse to spørsmålene gjentatte ganger blitt framstilt som om de var ett og det samme.

Presset virket

Den forskjellen er viktig fordi argumentasjonen ble brukt mens politikere skulle ta stilling til stadig nye økonomiske bidrag.

Kommunene lånte ut rundt 20 millioner kroner.

Haugaland Kraft lånte ut 10 millioner.

Karmsund Havn hadde allerede investert rundt 15 millioner i egenkapital.

Pengene anses nå som tapt.

Samtidig ble det helt fram til 2026 arbeidet med modeller hvor offentlig og privat kapital kunne brukes til å kjøpe selve flyplassen for flere hundre millioner kroner.

Var frykten nødvendig?

Det naturlige spørsmålet nå er derfor ikke om tilhengerne av lokal drift hadde rett til å argumentere for sin modell.

Det hadde de.

Spørsmålet er om politikerne og innbyggerne fikk et korrekt bilde av alternativet.

For dersom staten siden 2022 hadde sagt at Avinor skulle overta dersom Lufthavndrift ikke klarte seg – og styrelederen i Lufthavndrift selv i april 2026 fortalte at Avinor hadde lovet uavbrutt drift – hvorfor fortsatte argumentasjonen å handle om en framtid «uten flyplass»?

Det spørsmålet bør nå Terje Halleland og de politiske forkjemperne for videre offentlig finansiering svare på.