Ett år senere står regningen der – kritikerne av flyplassmodellen fikk langt på vei rett

Da Haugesund-politikerne sommeren 2025 ristet på hodet av motstanden i Karmøy, ble det framstilt som om kritikerne gjorde flyplassaken unødvendig komplisert. I dag, etter milliontapene i Lufthavndrift-saken, framstår motforestillingene fra Robin Hult (Ap) og andre som langt mer treffsikre enn det de fikk anerkjennelse for den gangen.

FLYPLASSAKEN: I juni 2025 gikk flere politikere i Haugesund hardt ut mot kolleger i Karmøy som ville sette foten ned for videre tilpasninger og kapitaltilførsel til flyplassmodellen rundt Haugesund lufthavn Karmøy.

I Haugesunds Avis ble Karmøy-politikerne omtalt som de som gjorde saken mer komplisert enn nødvendig. Harald Lønning (H) sa han fryktet at et flertall i Karmøy kunne bli «lurt» til å stemme mot selskapsendringen, mens Heidi Synnøve Klovning (Ap) mente Karmøy gjorde saken unødvendig vanskelig.

Bakgrunnen var et ønske om å endre selskapsavtalen slik at Karmsund Havn fortsatt lovlig kunne eie Karmsund Lufthavn Invest AS – og dermed være med videre i flyplassengasjementet.

I dag er bildet et annet.

Kritikerne advarte mot fortsatt pengebruk

Motstanden i Karmøy handlet ikke bare om formaliteter.

Robin Hult og andre kritikere advarte mot å videreføre en modell som allerede hadde slukt store summer i offentlig og kommunalt kontrollert kapital. De stilte spørsmål ved hvorfor Karmsund Havn fortsatt skulle være inne, hvorfor tidsfristen for ny eierstruktur ikke var fulgt opp, og hvorfor kommuner og offentlige selskaper stadig måtte stille opp med nye penger.

Det var nettopp disse spørsmålene som ble møtt med irritasjon og utålmodighet fra flere politikere i Haugesund.

Men fasiten i ettertid viser at skepsisen ikke var grunnløs.

Milliontapene kom

Siden den gang er det blitt klart at kommunene taper rundt 20 millioner kroner i usikrede lån til Lufthavndrift. Haugaland Kraft taper i tillegg 10 millioner kroner, mens Karmsund Havn anser sine rundt 15 millioner kroner i egenkapital som tapt.

Dermed er minst 45 millioner kroner i kommunal og kommunalt kontrollert kapital borte.

Utviklingen gjør at de som advarte mot videre pengebruk, nå står med en helt annen tyngde enn sommeren 2025.

Det som da ble framstilt som vanskeliggjøring, framstår i dag som et forsøk på å stanse et tapssluk før regningen ble enda større.

Ville fjerne tidsfristen

Det politiske stridstemaet i juni 2025 var ikke tilfeldig.

I 2023 hadde deltakerkommunene vedtatt at eierskapet i Karmsund Lufthavn Invest skulle løftes ut av Karmsund Havn innen januar 2025. Dette ble ikke gjennomført.

I stedet ønsket Haugesund-politikerne å fjerne den tidsbegrensningen som ikke lenger ble fulgt, og tilpasse selskapsavtalen til den faktiske organiseringen.

Motstanden i Karmøy var i stor grad knyttet til nettopp dette: At en midlertidig løsning var blitt permanent, uten at problemene var løst.

Når Haugesund-politikerne den gang ba partifeller i Karmøy om å «ta en prat» og etterlyste større lojalitet til flyplasslinjen, var det derfor i realiteten et press for å fortsette den samme modellen.

Ble fremstilt som et spørsmål om å redde flyplassen

Et sentralt trekk ved debatten var også hvordan saken ble framstilt.

Argumentasjonen fra tilhengerne av videre støtte var ofte at regionen måtte stille opp for å sikre flyplassen. Kritikernes linje ble dermed indirekte koblet til risiko for å svekke eller miste flyplassen.

Men som Radio Haugaland tidligere har omtalt, hadde staten allerede signalisert at Avinor ville overta driften dersom Lufthavndrift ikke klarte å fortsette.

Det betyr at den reelle konflikten ikke nødvendigvis sto mellom å beholde eller miste flyplassen – men mellom å redde den private/lokale driftsmodellen eller å la Avinor overta igjen.

I det lyset blir også den politiske retorikken fra juni 2025 mer interessant.

Et politisk etterspill

Nå melder det seg naturlige spørsmål:

Hvorfor ble kritikerne møtt med så sterk motstand da de advarte mot videre eksponering?

Hvorfor ble det skapt et inntrykk av at motstanden i Karmøy var uansvarlig, når utviklingen senere ga kritikerne langt på vei rett?

Og hvem bør ta ansvar for at advarslene ble oversett, samtidig som offentlige verdier fortsatte å forsvinne inn i flyplassmodellen?

For ett år siden ble Robin Hult og andre flyplasskritikere i praksis fremstilt som bremseklosser.

I dag står de igjen som noen av de få som traff utviklingen best.

Dette vil Radio Haugaland undersøke videre

Radio Haugaland arbeider videre med en større gjennomgang av flyplassaken, der vi blant annet vil se nærmere på:

• hvem som presset fram fortsatt kapitaltilførsel
• hvordan kritiske røster ble møtt politisk og i offentligheten
• hvorfor vedtaket om ny eierstruktur ikke ble fulgt opp
• og hvordan kommunene endte med å bli sittende igjen med milliontapene

Saken fra juni 2025 står i dag igjen som et tydelig eksempel på hvordan kritikerne ble avfeid – like før utviklingen bekreftet at advarslene deres burde vært tatt langt mer alvorlig.