Haugaland Kraft vil ikke si hvem som ba om 10-millionerslånet – svarer heller ikke om dobbeltrollen

Haugaland Kraft har bekreftet at selskapets eiere ønsket at kraftselskapet skulle stille en kortsiktig kreditt på inntil 10 millioner kroner til Lufthavndrift AS. Nå er pengene tapt. Men etter gjentatte spørsmål vil Haugaland Kraft verken opplyse hvilke eiere som tok initiativet, hvem som representerte dem – eller om daværende styremedlem Martin Laurhammer deltok da kreditten til selskapet han selv ledet ble behandlet.

FLYPLASS-SAKEN: Radio Haugalands gjennomgang av finansieringen av den lokale flyplassmodellen har avdekket et spørsmål som Haugaland Kraft fortsatt ikke vil svare på:

Hvem ba kraftselskapet om å stille 10 millioner kroner til Lufthavndrift AS?

Haugaland Kraft har tidligere gitt Radio Haugaland følgende forklaring:

– I 2020 vurderte våre eiere situasjonen som ekstraordinær på grunn av pandemien, og ønsket at Haugaland Kraft skulle stille et kortsiktig lån for å sikre videre drift av flyplassen.

Selskapet har samtidig opplyst at styret i mars 2020 vedtok en kredittavtale på inntil 10 millioner kroner.

Men hvem «eierne» var, vil selskapet ikke opplyse.

Ba om navnene – fikk ikke svar

Radio Haugaland har derfor spurt Haugaland Kraft helt konkret hvilke eiere som ønsket at selskapet skulle stille kreditten.

Vi har blant annet spurt:

Hvilke eiere sto bak ønsket? Hvem representerte dem? Når og hvordan ble ønsket formidlet? Ble det gjort gjennom generalforsamling, eiermøte, ordførere eller andre kanaler? Og hvem i Haugaland Kraft mottok henvendelsen?

Haugaland Kraft har ikke besvart spørsmålene.

I stedet har selskapet vist til at styreprotokoller og saksdokumenter anses som interne og konfidensielle.

Radio Haugaland presiserte derfor at vi ikke ba om styreprotokollene, men om svar på konkrete faktaspørsmål.

Svaret endret seg ikke.

Torsdag svarte kommunikasjonsdirektør Gunn Margareth Lassesen:

– Haugaland Kraft har ingen ytterligere kommentarer eller opplysninger å tilføye utover det som fremgår av våre tidligere svar.

10 millioner er tapt

Spørsmålene har fått en helt annen betydning etter sammenbruddet i Lufthavndrift.

I et brev datert 23. juni i år opplyser Lufthavndrift at Haugaland Kraft er en av selskapets to største kreditorer, med et låneengasjement på rundt 10 millioner kroner.

Der slår Lufthavndrift samtidig fast at lånet til Haugaland Kraft og lånet fra Karmsund Lufthavn Invest er fullt ut tapt, uavhengig av om Avinors overtakelsesløsning gjennomføres eller ikke.

Avinors løsning innebærer at den utestående gjelden skal konverteres til egenkapital før aksjene inngår i salget av Lufthavndrift til Avinor. Hensikten er å sikre videre drift av flyplassen uten avbrudd.

Dermed handler spørsmålene ikke lenger om en teoretisk kredittrisiko.

Pengene er borte.

Styremedlem ledet samtidig låntakeren

Det andre spørsmålet Haugaland Kraft ikke vil besvare gjelder Martin Laurhammer.

Haugaland Krafts egen rapportering viste at Laurhammer satt i kraftselskapets styre fra 2018. Samtidig var han styreleder i Lufthavndrift AS – selskapet som mottok kreditten.

Laurhammers rolle som styreleder i Lufthavndrift er også dokumentert i selskapets egne henvendelser til myndighetene. I mars 2022 signerte han eksempelvis Lufthavndrifts anmodning om endrede leievilkår overfor Avinor som «Styreleder, Lufthavndrift AS».

En slik dobbeltrolle betyr ikke i seg selv at noe kritikkverdig har skjedd.

Det avgjørende spørsmålet er hvordan rollen ble håndtert da Haugaland Kraft behandlet finansiering til selskapet han samtidig ledet.

Ville ikke svare ja eller nei

Radio Haugaland stilte derfor svært konkrete spørsmål:

Deltok Martin Laurhammer i styrets behandling av kreditten i mars 2020 – ja eller nei?

Dersom han ikke deltok: Fratrådte han på grunn av habilitet?

Og:

Ble det gjennomført en formell habilitetsvurdering av Laurhammer – ja eller nei?

Haugaland Kraft har heller ikke svart på disse spørsmålene.

Det betyr at offentligheten fortsatt ikke vet om styremedlemmet som samtidig ledet selskapet som fikk kreditten, deltok i behandlingen av saken.

Radio Haugaland har heller ikke dokumentasjon som gir grunnlag for å konkludere med at han gjorde det.

Det er nettopp derfor vi har bedt Haugaland Kraft avklare forholdet.

Fra kommunalt kontrollert kraftselskap til privat/offentlig flyplassoperatør

Haugaland Krafts engasjement skiller seg fra de direkte kommunelånene som kom senere.

I 2022 gikk ti kommuner sammen om rundt 20 millioner kroner i usikrede lån til flyplassmodellen. På det tidspunktet eksisterte allerede Haugaland Krafts kreditt på rundt 10 millioner kroner. Saksgrunnlaget i Karmøy viste til lånet, men den kommunale utredningen gikk ikke nærmere inn i dette forholdet.

Haugaland Kraft er et eget aksjeselskap, og tapet på 10 millioner kroner er derfor ikke det samme som at 10 millioner kroner trekkes direkte ut av kommunebudsjettene.

Men selskapet er i hovedsak kommunalt kontrollert, og tapet reduserer verdier som tilhører eierne.

Det gjør spørsmålet om hvem som ba selskapet ta risikoen prinsipielt viktig.

Eierne tok initiativet

Det mest oppsiktsvekkende i Haugaland Krafts egen forklaring er nettopp at initiativet ikke beskrives som et rent kommersielt utlån som oppsto internt i kraftselskapet.

Haugaland Kraft peker selv på eierne:

Eierne vurderte situasjonen som ekstraordinær og ønsket at Haugaland Kraft skulle stille et kortsiktig lån.

Dermed oppstår en rekke spørsmål om eierstyringen.

Var dette et samlet ønske fra eierkommunene?

Var det enkelte ordførere eller eierrepresentanter?

Forelå det politiske vedtak?

Hadde representantene mandat fra kommunestyrene?

Eller ble ønsket formidlet gjennom uformelle samtaler eller eiermøter?

Haugaland Kraft vil foreløpig ikke svare.

Kommunedirektørene får de samme spørsmålene

Radio Haugaland har derfor sendt spørsmålene videre til kommunedirektørene i Haugesund og Karmøy.

De er blant de sentrale kommunale eierne i Haugaland Kraft.

Vi har bedt kommunene opplyse om de var blant eierne som ønsket kreditten, hvem som eventuelt tok initiativet på kommunens vegne, hvilket mandat de hadde og om saken ble politisk behandlet.

Kommunene er også bedt om å opplyse om de kjente til Laurhammers samtidige roller.

Ble stående helt til sammenbruddet

Kreditten forsvant heller ikke etter at pandemien var over.

Ved utgangen av 2024 sto Haugaland Kraft fortsatt med et lån på rundt 10 millioner kroner til Lufthavndrift, og lånet inngikk fortsatt i finansieringsbildet da nye kapitalplaner ble diskutert i 2025.

Så sent som sommeren 2026 var Haugaland Kraft fortsatt en av Lufthavndrafts største kreditorer.

Da var situasjonen blitt så alvorlig at hele bankgarantien var brukt opp og Avinor tilbød å overta virksomheten til symbolsk verdi.

Lufthavndrift beskrev selv årsaken som en «langvarig strukturell ubalanse i rammevilkårene for driften».

45 millioner i offentlig kontrollerte verdier

Haugaland Kraft-lånet kommer på toppen av andre offentlige og kommunalt kontrollerte tap i flyplassmodellen.

Kommunene lånte rundt 20 millioner kroner, mens Karmsund Havn tidligere skjøt inn rundt 15,1 millioner kroner gjennom Karmsund Lufthavn Invest.

Sammen med Haugaland Krafts rundt 10 millioner betyr det at minst 45,1 millioner kroner i kommunale eller kommunalt kontrollerte verdier er knyttet til den mislykkede lokale finansieringsmodellen.

Beløpene er ikke alle direkte tap i kommunekassene – Haugaland Kraft og Karmsund Havn er egne selskaper – men verdiene er offentlig eller kommunalt kontrollert.

Fortsatt to ubesvarte hovedspørsmål

Etter flere runder med spørsmål og full anledning til tilsvar står to helt grunnleggende spørsmål fortsatt ubesvart:

Hvem av eierne ba Haugaland Kraft stille inntil 10 millioner kroner til Lufthavndrift AS?

Og:

Hvordan ble Martin Laurhammers dobbeltrolle håndtert da kraftselskapet behandlet finansieringen av selskapet han samtidig ledet?

Haugaland Kraft har fått spørsmålene gjentatte ganger.

Selskapets siste svar er at det ikke har ytterligere kommentarer eller opplysninger å gi.

Radio Haugaland fortsetter nå arbeidet med å finne svarene hos eierkommunene og gjennom annen dokumentasjon.