Menu
Tysklands statsminister Olaf Scholz på vei inn til EUs uformelle toppmøte der utvidelse står på dagsordenen. Han vil ikke at nettobidragsytere skal ta regningen ved en utvidelse. Foto: Fermin Rodriguez / AP / NTB

Tyskland vil ikke ta regningen for utvidelse av EU

Tysklands statsminister Olaf Scholz sier at land som er nettobidragsytere til EU, som Danmark og Tyskland, ikke alene skal ta regningen for en ny utvidelse.

Av NTB | 06.10.2023 11:33:33

Politikk: Dette fastslår Scholz på vei inn til et uformelt EU-toppmøte i Granada i Spania fredag.

– Det kan ikke fortsatt være slik at alle land som i dag mottar mer enn de yter til EUs budsjett, kan regne med å gjøre det i framtiden. Disse landene kan bli nødt til å bidra til utvidelsen med nye land, sier den tyske statsministeren.

Tyskland, Danmark, Sverige og Nederland er blant dem som betaler inn mer enn de får tilbake, og det er ikke stemning i disse landene for å øke bidragene.

Kandidatlandene har store landbrukssektorer som vil legge beslag på større midler i landbruksstøtte. Samtidig vil de være blant EUs fattigste medlemmer og dermed ha krav på store overføringer i regionalstøtte.

Alle EU-landene betaler omkring 1 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt inn til EUs felles driftskasse.

Men det er svært forskjellig hva de får tilbake i landbruksstøtte og regional utjevningsstøtte. Samtlige land i Øst-Europa er nettomottakere av støtte og mest får Polen og Ungarn.

Den polske regjeringen, som står overfor et viktig valg til uken, betegnet planene om en overhalingen av regelverket som et diktat fra Brussel og Berlin. En rasende statsminister Viktor Orban i Ungarn sa reformene var som en «juridisk voldtekt».

Migrasjon er for tiden EUs største utfordring, og det stadig økende antallet asylsøkere som kommer til den italienske øya Lampedusa, har på dramatisk måte vist behovet for en felles europeisk politikk om fordeling av migranter og utgifter.

Asylpakten betyr strengere og mer standardiserte regler, og gjennom en såkalt obligatorisk solidaritetsordning er alle landene forpliktet til å ta imot en viss andel asylsøkere. De kan imidlertid velge å betale i stedet.

EUs stats- og regjeringssjefer snakker gjerne og lenge om fordelene ved en utvidelse, men ikke så mye om hvem som skal ta kostnaden ved en økning fra dagens 27 medlemsland til over 30. Land på Vest-Balkan og kanskje også Ukraina er potensielle medlemmer.

Disse pengene kan bare skaffes på to måter: Enten betaler EU-landene mer inn til fellesbudsjettet, eller så må de land som i dag er såkalte nettomottakere, innstille seg på færre penger i framtiden.

Eus toppmøte finner sted bare to dager etter at det ble vedtatt en pakke med regler for mottak og fordeling av migranter innad i unionen. De nye reglene ble hudflettet av Polen og Ungarn, to land der myndighetene gir uttrykk for at de helst vil ta imot så få som mulig.

(©NTB)

Flere nyheter: