Sport: Lørdag ble de 30 ordinære rundene i årets eliteserie rundet av. I Stavanger ble det gulljubel, mens Bodø/Glimt og Tromsø innkasserte sølv og bronse. For Bryne venter kvalifiseringsspill i tiden som kommer.

Haugesund og Strømsgodset må ta den tunge veien ned på nivå to.

Tilskuertoppen i Eliteserien harmonerer imidlertid ikke med den sportslige sluttabellen. NTBs tilskuerstatistikk viser at Brann hadde størst oppslutning rundt sine kamper denne sesongen med et imponerende snitt på 16.086 på de 15 kampene på eget gress.

Det kan ingen av konkurrentene vise maken til.

Rosenborg, som møtte nøye seg med sjuendeplass, følger nærmest med et snitt på 14.443. På tredjeplass endte seriemester Viking med 13.731.

Den tilskuerløse kampen trekker naturligvis Oslo-klubbens snitt ned.

Selv om Brann topper listen over best tilskuersnitt, kan ikke de røde fra Bergen skryte av å ha arrangert den best besøkte kampen i toppdivisjonen denne sesongen.

Den ble nemlig spilt på Lerkendal. 21.263 fikk se RBK og Molde spille 0-0 i fjerde serierunde. Noen uker deretter, på festdagen 16. mai, var tilskuertallet samme sted 21.243. Da var det Haugesund som var på besøk.

Brann fylte på sin side Stadion i sin 16. mai-kamp mot Sarpsborg 08. 17.500 tilskuere var da innenfor portene i Bergen.

Det svakeste tilskuersnittet i Eliteserien denne sesongen var det KFUM Oslo som hadde. Fasiten på de 15 hjemmekampene på Ekeberg ble 2170.

Bryne endte nest sist på NTBs oversikt med 3047 tilskuere i snitt, mens Kristiansund havnet tredje nederst med 3290.

1) Brann 16.086

2) Rosenborg 14.443

3) Viking 13.731

4) Vålerenga 11.100

5) Fredrikstad 9166

6) Bodø/Glimt 6843

7) Molde 6268

8) Strømsgodset 5269

9) Sarpsborg 5077

10) Tromsø 4958

11) Sandefjord 4812

12) HamKam 3981

13) Haugesund 3752

14) Kristiansund 3290

15) Bryne 3047

16) KFUM Oslo 2170

Vålerenga endte på sin side på fjerdeplass med 11.100 tilskuere i snitt. Oslo-klubben måtte samtidig spille hjemmekampen mot Bryne 30. august uten egne supportere som følge av straff for supporternes tidligere bruk av pyroeffekter.

Slik endte tilskuertoppen i Eliteserien etter de 30 ordinære rundene (snitt):

(©NTB)

Økonomi og næringsliv: I «Troll 2», som denne uken har strømmepremiere på Netflix, vender hun tilbake til rollen som paleontolog og trollekspert Nora Tidemann.

Og denne gangen møter hun som kjent ikke bare ett, men to troll. Om å ha filmbransjens nyeste monstere som motspillere sier hun med en latter:

– Det var tidvis veldig krevende å spille mot trollene, særlig i scener hvor vi er flere. Den siste scenen spilte jeg alene mot teipbiter og papplater!

– Da trenger du all treningen din fra skuespillerutdanningen. I første klasse der har vi noe som heter «imaginære objekter». Det er vanskelig å spille mot luft!

Likevel medgir Ine Marie Wilmann at hun føler hun har spilt «veldig tett på trollet».

– Ja, jeg føler at jeg har tatt på det. Det er som i bilscenene fra den første «Troll»-filmen: Jeg følte at jeg har sittet bak det rattet, det har festet seg som et minne. Selv om jeg vet at det var en stuntdame som kjørte. Man lever seg inn i det.

– Jeg tenkte at vi var en gjeng, og at det egentlig ikke var jeg som var hovedrollen, så flink er Roar (regissør Roar Uthaug, red.) til å få skuespillerne til å bli et fellesskap. Men likevel ble jeg plassert foran, hele tiden!

Den første «Troll»-filmen gjorde det over alle forventninger bra – og ble den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix noensinne. Der har den over 103 millioner visninger.

– Det var minusgrader, vindkast og tre lag ull. Da vi spilte inn helikopterscenene i Ungarn var det 35 varmegrader. Vi måtte ha på oss det samme for kontinuitet – og trengte isposer og vifter for å holde ut, røper hun.

Til premieren 1. desember er «Troll 2» blitt tekstet på 38 ulike språk og dubbet på ytterligere 20 – der den kan sees i 190 land globalt.

Filmpolitiet ga terningfirer og konstaterte med at «Troll 2» er bra. «Faktisk nesten like bra som eneren», mens VG ga terningtoer under tittelen «Troll-bæsj».

I intervjuet, som ble gjort før anmeldelsene kom, sier Ine Marie Wilmann at Roar Uthaug «introduserte denne sjangeren i livet mitt».

– Vi laget et eventyr. Filmen skal samle og underholde, og folk får noe varmt med et hjerte, sier den Gullrute- og Amandapris-vinnende skuespilleren.

– Det handler om å hengi seg til noe som er gøy og lett og lar oss leke sammen. Vi trenger det også – sammen med det alvorlige. En slik samlende effekt er viktig i vår tid, det er omtrent som da vi satt rundt leirbålet.

Wilmann trekker fram det Roar Uthaug selv har fortalt om; at det å lage den første filmen var en oppfyllelse av barndomsdrømmen hans.

– Den ble ikke laget for å tjene penger – men av kjærlighet til sjangeren, sier hun.

Den er et kammerspill om en mor- og datterrelasjon med Wilmann og Anneke von der Lippe i rollene. Manuset er av Per Schreiner, mens «Nok» er spillefilmdebuten til Odd Einar Ingebretsen, ifølge Rushprint.

– «Nok» ble laget for knapper og glansbilder, og milevis unna i form og innhold, så det var så kontrastfylt som det kan få blitt. Vi trenger begge deler – og jeg er uenig med dem som mener at all kunst skal lønne seg. Jeg mener at jeg er bedre i «Troll 2» fordi jeg også spilte i «Nok», sier Wilmann.

For trollene er usynlige til de skapes digitalt i etterkant av innspillingen. Dermed møtte skuespillerne alt fra summende droner høyt til værs som de skulle feste blikket på – til nevnte enklere løsninger.

Wilmann sier dette om det å ha hovedrollen i den mest sette Netflix-filmen som ikke er på engelsk:

Strømmetjenesten slo på stortrommen da oppfølgeren skulle lages, som en av de største produksjonene på disse kanter. Innspillingen foregikk en rekke steder i Norge – ikke minst i Jotunheimen vinterstid, for å by på ekte norsk snø i oppfølgeren.

Anmelderne har reagert blandet på Uthaugs nye trollaction-epos, som ble lansert i forrige uke med festpremiere og droneshow i Holmenkollen.

For hun tror «Troll»-filmene kan samle hele familien, der den første later til å ha truffet noe over hele verden.

Rett før Ine Marie Wilmann gikk i gang med storbudsjettsinnspillingen av «Troll 2», spilte hun i filmen «Nok» – som avsluttet Filmfestivalen i Haugesund i fjor.

(©NTB)

Næringsliv: Haugesund Sparebank har ansatt Martin Fauskanger for å øke bankens synlighet i Sunnhordland.

Fauskanger, som tidligere har hatt en sentral rolle i fotballklubben FK Haugesund, skal fokusere på Stord, Tysnes og Kvinnherad.

Hans erfaring fra lokalområdet vil være en viktig ressurs i arbeidet med å bygge relasjoner.

Banken ser frem til å dra nytte av Fauskangers nettverk og kunnskap om regionen.

Målet er å gjøre banken mer tilgjengelig for kundene og styrke det lokale engasjementet.

Fauskanger uttrykker stor entusiasme for den nye rollen og ser frem til å bidra til bankens vekst i området.

Havvind: Det som startet med fjorten interessenter, er nå redusert til en ren finale. Dette skriver Maritimt forum.

Deep Wind Offshore, med hovedkontor i Haugesund, har lenge sett Utsira Nord som sitt hjemmefelt.

– Utsira ligger like utenfor stuevinduene våre. Dette er et prosjekt lokalsamfunnet skal vinne, sier administrerende direktør Knut Vassbotn.

Han peker på at engasjementer i Korea, Baltikum, Sverige og Chile har vært avgjørende for å nå finalen, til tross for år med utsettelser. Nå forventer han at tildelingen kommer tidlig i 2026.

Videre følger en modningsfase før én vinner kan sikre statsstøtten på opptil 35 milliarder kroner. Vassbotn mener ventetiden ikke har vært forgjeves.

– Vi har brukt den godt, og prosessen trenger verken ta så lang tid eller koste så mye. Nå gjelder det å holde ut – så kommer målet til slutt, sier han.

Budsjettet: Kommunedirektøren hadde foreslått omfattende kutt, inkludert nedleggelse av både Håvik skule og Kolnes barnehage.

I sitt motforslag legger samarbeidspartiene – Høyre, Sp, Ap, KrF, SV, MDG og Karmøylista – opp til å beholde Håvik skule, redusere kulturkutt og skjerme grunnskolen for større gruppesammenslåinger.

Kolnes barnehage foreslås likevel avviklet, mens kuttet i kulturskolen reduseres til 15 prosent.

Partiene ønsker også en midlertidig økning i eiendomsskatten, samt å styrke budsjettets driftsresultat for å gi mer handlingsrom.

Frp la fram et eget forslag der alle skole- og barnehagekutt reverseres, nye Åkra skule framskyndes til 2026 og 59 stillinger kuttes gjennom omstilling. INP varslet støtte til Frps linje.

Samarbeidspartienes budsjettforslag fikk flertall med åtte stemmer.

Skolestart: Utsatt skolestart kan gis når et barn har forsinket utvikling og trenger mer tid før skolestart.

• Foreldrene må søke eller samtykke.
• PPT må lage en sakkyndig vurdering som viser at det er tvil om barnet er klart for skolestart ved seks år.
• Når vilkåret er oppfylt, har barnet rett til utsatt skolestart, og kommunen må fatte vedtak.

Terskelen er bevisst satt lav, for å sikre at barn med forsinket utvikling kan vente til de fyller sju år.

Tidlig skolestart

Tidlig skolestart kan innvilges for barn som er svært langt i utviklingen.
• Foreldrene må søke eller samtykke.
• PPT må vurdere at barnet er modent nok, og at tidlig skolestart er forsvarlig.
• Kommunen avgjør saken og kan si nei selv om PPT anbefaler.
• Barnet skal få medvirke.

Terskelen er høy, og barn har ikke rett til tidlig skolestart.

Klage

Foreldre kan klage på vedtak. Saken sendes da videre til Statsforvalteren hvis kommunen ikke omgjør vedtaket.

Elever med stort læringspotensial

Barn med svært høy læringsevne kan få hoppe over trinn hvis PPT anbefaler det og kommunen fatter vedtak.

Nye elever i Norge

Barn som nylig har kommet til landet, har rett til grunnskoleopplæring hvis de skal bo her i mer enn tre måneder. Kommunen kan plassere barnet på et lavere trinn hvis det er best for eleven. Elever med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt språkopplæring.

Les mer om temaet hos Statsforvalteren.

Fotball: Klubben melder at spillerlønningene justeres i tråd med kontraktene, samtidig som administrasjonen reduseres med 5,8 årsverk. I tillegg permitteres 1,8 stillinger. Alle berørte ansatte skal være informert, og prosessen følger lov- og avtaleverk.

– Dette er en situasjon vi ikke tar lett på. Tiltakene er nødvendige for å sikre en bærekraftig klubb i 2026, skriver klubbledelsen.

FK Haugesund havnet sist i årets eliteserie med ni poeng, noe som gir kraftig inntektsfall inn mot kommende sesong. Klubben understreker at de helst skulle beholdt alle ansatte, men at endringene er uunngåelige for å sikre forsvarlig drift fremover.

Statsbudsjettet: Haugesund kan få et betydelig tilskudd i Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Rødts felles statsbudsjettforslag som skal stemmes over fredag. Summen på 20,2 millioner kroner er ikke øremerket og vil gi kommunen etterlengtet handlingsrom.

Tor Inge Eidesen (Sp) i Haugesund er ifølge Haugesunds avis fornøyd, selv om Senterpartiets eget alternative budsjett ville gitt mer. Ap-gruppeleder Heidi Synnøve Klovning peker overfor avisa på at ekstrabeløpet vil gjøre kommunens krevende omstilling enklere.

Forhandlingene i Oslo er imidlertid i full storm etter at MDG og SV brøt samtalene i helgen. MDGs Jan Vikse sier til avisa at han støtter partiets nei, men understreker at de ikke vender seg mot borgerlig side.

Flertallet er fortsatt usikkert, men de involverte partene uttrykker håp om en løsning før fredag.

Dødsfall: Politiet rykket ut til en adresse i Kopervik på Karmøy klokken 18.19 mandag etter melding om en død person. Krimteknisk ble tilkalt for å undersøke om det kunne dreie seg om et unaturlig dødsfall.

Ifølge operasjonsleder Roger Litlatun var det på tidspunktet uklart om dødsfallet hadde naturlige eller unaturlige årsaker. Pårørende var da ennå ikke varslet.

Senere på kvelden, rundt 19.49, opplyser politiet at krimtekniske undersøkelser er ferdige, og hypotesen om et naturlig dødsfall er styrket. Avdøde er besluttet obdusert. Pårørende er varslet om dødsfallet.

Trafikk: Nødetatene rykket ut til Holevegen fredag morgen etter melding om at en kvinne og en barnevogn var blitt påkjørt av en varebil fra Posten/Bring. Barnet kom uskadd fra hendelsen, mens kvinnen ble undersøkt. Mandag opplyser politiet at det også ser ut til å gå bra med henne, melder Sunnhordland.

Sjåføren skal ha snakket med kvinnen på stedet, men kjørte deretter videre. Kort tid etter ringte han selv inn til politiet og møtte til avhør fredag ettermiddag. Førerkortet hans er beslaglagt, noe han ikke samtykker i, men politiet understreker at dette er en rett han har.

Politiet planlegger nå flere avhør av både involverte og vitner før saken sendes til jurist for videre vurdering, skriver avisa.

Økonomi og næringsliv: – Vi vil jo at flere skal sykle, og vi skal nå både nullvekstmålet og nullvisjonen, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen i en pressemelding.

Hun understreker at syklister er sårbare i trafikken og oppfordrer både bilister og syklister til å vise aktsomhet, særlig nå i mørketiden.

Totalt har 102 mennesker omkommet i trafikken i Norge hittil i år, 19 flere enn på samme tid i fjor. Ti av de omkomne var syklister. Dobbelt så mange som per 1. desember i fjor.

I Oslo har sju personer omkommet på veiene så langt i år – det høyeste tallet på 13 år. Fem av de sju ulykkene i Oslo var med sårbare trafikanter som fotgjengere, syklister og elsparkesyklister.

– Dette viser at vi må ha ekstra oppmerksomhet på denne gruppen. Vi må legge enda bedre til rette for at alle skal kunne sykle og gå trygt i byene, sier Ranes.

Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Kristine Vea (V), er bekymret.

– At så mange syklister har mistet livet i år er dypt bekymringsfullt. Det viser hvor viktig det er å vise hensyn til hverandre, og at det må bli tryggere for syklister og myke trafikanter. Vi skal holde tempoet oppe på å bygge ut god og trygg infrastruktur for syklende og gående i Oslo, sier byråden i en uttalelse sendt til NTB.

(©NTB)

Politikk: Sylvi Listhaugs parti får 25,6 prosent oppslutning på målingen fra Verian, skriver kanalen. Frp går klart mest fram (+2,3 prosentpoeng), mens Ap går mest tilbake (-1,8 prosentpoeng) og får en oppslutning på 23,2 prosent.

Dermed er styrkeforholdet mellom de to partiene tilbake der det var før Jens Stoltenbergs comeback som finansminister i februar. Målingen er tatt opp fra mandag til og med fredag ettermiddag, før budsjettbråket i Stortinget sparket i gang for alvor i helgen.

– Dette gir oss et svært godt utgangspunkt for å måle effekten av den dramatikken som fortsetter å utspille seg på Stortinget, sier TV 2s valganalytiker Terje Sørensen.

Høyre går fram for fjerde gang på rad og får 17,1 prosent. Til sammen strømmer 86.000 velgere fra Arbeiderpartiet over til borgerlig side, sammenlignet med valgresultatet i september.

Det er nok til at de borgerlige ville fått et flertall på 86 mandater hvis det var valg i dag. De rødgrønne partiene får 83 mandater.

MDG gjør sin beste måling siden valget med 5,8 prosent, en oppgang på 1,7 prosentpoeng, mens Senterpartiet får 6,8 prosent – partiets beste måling siden de forlot regjeringen og en økning på 1,3 prosentpoeng.

De andre partienes oppslutning: Rødt 5,5 prosent (-0,8), SV 5 prosent (-0,8), Venstre 3,6 prosent (-1), KrF 4,2 prosent (-1,5) og andre partier 3,3 prosent (-0,6).

1024 personer rundt om i landet er intervjuet i målingen. Feilmarginen er på mellom +/-1,5 og +/-3,2 prosentpoeng.

(©NTB)