Vannstand: Faren øker fra klokken 14.00 fredag og ventes å avta igjen rundt klokken 18.00.

Kombinasjonen av sterk vind, høye bølger og høy vannstand kan føre til skader i strandsonen. Enkelte steder kan det bli oversvømmelser som rammer infrastruktur og bygninger.

Folk som oppholder seg nær sjøen bes være ekstra forsiktige. Meteorologene anbefaler å sjekke fortøyninger, sikre løse gjenstander og holde avstand til utsatte områder.

Usikkerheten i varslet vannstand ligger på 5–10 centimeter, og oppdaterte nivåer for ulike steder finnes på sehavniva.no.

Markering: Det er Haugesund og Omegn Soroptimistklubb som står bak markeringen, en del av den europeiske kampanjen «READ the SIGNS» mot vold mot jenter og kvinner.

Kampanjen pågår fra 25. november til 10. desember, og skjerfene blir hengende til Menneskerettighetsdagen. Fargen oransje symboliserer kampen mot vold, med særlig fokus på digital vold, som rammer kvinner i større grad enn menn.

Digital vold kan innebære trakassering, overvåking, trusler, utpressing, spredning av private bilder og bruk av deepfake-teknologi. Ifølge europeiske tall rammes rundt 100.000 kvinner av deepfake-overgrep, og 63 prosent av kvinner globalt har opplevd digital forfølgelse.

Soroptimistklubben håper markeringen skal gjøre flere bevisste på farene – og oppfordrer folk til å melde fra om digital vold og sikre egne passord.

Haugalandet: Frelsesarmeen på Haugalandet melder om økende behov for hjelp i forkant av årets julehøytid, spesielt i Haugesund. Det forteller major Leif-Erling Fagermo, leder for Frelsesarmeen i Skudeneshavn, som sammen med menighetsledere i Kopervik og Haugesund forbereder seg på det som kan bli en travel førjulstid.

– For flere av oss er dette første julen i nye stillinger, men vi ser allerede at flere ber om hjelp enn tidligere – særlig i Haugesund, sier Fagermo til Radio Haugaland. I Skudeneshavn og Kopervik er behovet mer likt tidligere år, og i Skudeneshavn skjer mye i samarbeid med Heart Karmøy.

Han understreker samtidig at Frelsesarmeen alltid skal være bevisst på ikke å “skape” et behov.

– Vi må stille spørsmål før vi deler ut hjelp. Det er viktig at vi ikke blir en organisasjon som ukritisk deler ut uten å kjenne den enkeltes situasjon.

Store lokale forskjeller

Forskjellene mellom kommunene følger i stor grad innbyggertallet.

– Det gjenspeiler hvor mye som kommer inn og hvor mye som kan deles ut. Rekkefølgen er naturlig nok Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn, sier Fagermo.

I november har noen av menighetene også merket økt pågang – noe de tror henger sammen med at mange søker om julehjelp nettopp på denne tiden.

Flere familier ber om hjelp til gaver

Selv om Frelsesarmeen ikke skiller på grupper, er én trend tydelig:

– Vi ser flere familier som spør om hjelp til julegaver i år. Det gjelder særlig i Haugesund, sier Fagermo.

Når det gjelder barns opplevelse av den økonomiske situasjonen, tror han foreldre gjør det de kan for å skjerme dem.

– En tøff hverdag for de voksne blir enda tøffere dersom barna involveres.

Ensomhet og psykososiale utfordringer øker mot jul

Julen forsterker ikke bare økonomiske problemer, men også ensomhet, sorg og brudd.

– Ensomhet er en folkesykdom. Våre dører er åpne hele året, også enkelte dager i julen. Man kan alltid kontakte den lokale Frelsesarmé-menigheten for å få informasjon om aktiviteter, sier han.

De psykososiale utfordringene er til stede hele året, men blir ofte mer synlige mot jul.
– Julen skal være så perfekt, og det gjør utfordringer vanskeligere å bære.

Julegrytene klare – men trenger flere frivillige

Julegryta er fortsatt Frelsesarmeens viktigste inntektskilde, og årets innsamling er avgjørende for å dekke behovet, ikke bare i julen, men hele det kommende året.

I Haugesund får Frelsesarmeen hjelp fra både en videregående skoleklasse og FK Haugesunds damelag.

På Åkra tar Lions Club ansvar for alle vaktene på Amfi, og i Skudeneshavn holder medlemmer og venner av Frelsesarmeen grytene i gang. Alle vakter er på plass torsdager, fredager og lørdager, men flere frivillige kan gi mulighet for utvidede dager.

– Størst behov har vi på matutdeling, men vi trenger også flere som kan ta grytevakter – særlig i Haugesund, sier Fagermo.

Frelsesarmeen har ingen organisert gaveinnsamling, men tar imot alt som blir levert.

– Ønsker noen å organisere en gaveinnsamling, bør de ta kontakt med Frelsesarmeen på stedet før de setter i gang.

Givergleden består – men konsekvensene kan bli store

Julegryteaksjonen har ennå ikke startet, men håpet er høyt.

– Givergleden holder seg jevnt god hvert år, ofte med en liten oppgang. Folk på Haugalandet er flinke til å bidra, sier Fagermo.

Hvis innsamlingen skulle havne under tidligere nivåer, er konsekvensene tydelige:

– Mindre inntekter betyr mindre vi kan dele ut.

Færre reiser – flere deltar i lokale tilbud

Frelsesarmeen ser også at høytidsaktiviteter for barn og unge er godt besøkt, særlig i ferier når økonomien gjør at familier reiser mindre.

Når det gjelder familier som ikke får feiret jul sammen på grunn av økonomi, har Fagermo et pragmatisk syn:

– Det kan være skuffende, men det er ingen menneskerett å være sammen med familien hver jul. For noen må økonomien prioriteres annerledes.

Økonomien til mange av dem som søker hjelp ser ikke ut til å være i bedring.

– Ut fra dem som får matutdeling, ser vi ikke store endringer, sier han.

Oppfordrer Haugalandet til å bidra

Fagermo håper lokalsamfunnet vil stille opp i ukene før jul:

– Vil noen bidra, er det bare å ringe Frelsesarmeen på våre tre lokasjoner. Det trengs både grytevakter, gaver og økonomisk støtte.

Til dem som gruer seg til julen, har han et tydelig budskap:

– Julen handler ikke bare om penger, gaver og kjøpepress. Vi feirer at en frelser kom til jorden. Fellesskapet med andre mennesker er viktig, og vi ønsker alle velkommen til aktivitetene våre, både i julen og resten av året.

Beyonder: Batteriselskapet Beyonder er i krise, melder DN. Det ferske regnskapet fra selskapet viser et underskudd på 86,5 millioner kroner, tapt egenkapital, og en likviditet som i august i år var nede i 1,4 millioner kroner.

– Sannsynligheten for konkurs er liten. Men vi er i en krevende fase og er avhengige av at en kunde vinner et anbud hvor vår teknologi inngår, sier daglig leder Tove Nilsen Ljungquist til DN.

I regnskapet fremgår det at Beyonder så sent som i september i år ikke klarte å utbetale lønn til ansatte til rett tid. Da fikk de ansatte en rente på 18 prosent og aksjeopsjoner som kompensasjon. Ljungquist bekrefter dette til avisa.

– Per i dag er det ingen utestående lønn, sier hun.

Siden i sommer har 20 personer av de vel 30 ansatte i selskapet vært permittert.

Politisaker: Spesialenheter for politisaker har i dag offentliggjort sin avgjørelse i saken der en mann i 40- årene mistet livet etter å ha blitt skutt av flere polititjenestepersoner 28. desember i fjor. Saken mot de tre tjenestepersonene er henlagt fordi Spesialenheten ikke finner noe straffbart forhold bevist.

– Politiet var utsatt for et livstruende angrep fra en person som hadde fast forsett om å skyte og drepe polititjenestepersoner. I nødvergesituasjonen var det nødvendig og forsvarlig at de tre tjenestepersonene avfyrte skudd som alle var potensielt dødelige.

– Skuddene ble avfyrt i en situasjon der politiet ikke hadde andre handlingsalternativer enn å avfyre dødelige skudd. Antall skudd var heller ikke uforholdsmessig, alle ble avfyrt for å eliminere den dødelige trusselen A utgjorde.

– Politiets maktbruk var derfor fullt lovlig, og saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist for alle tre tjenestepersonene, konkluderer Spesialenheten i sin avgjørelse.

– Vi har tidligere gitt uttrykk for at det ikke var grunn til å tro at tjenestepersonene gjorde noe annet enn jobben sin i forbindelse med dette oppdraget. Spesialenhetens etterforskning er grundig, og vi legger den til grunn, sier visepolitimester Gøril Våland.

Politibetjent Markus Botnen mistet livet, og en annen tjenesteperson ble alvorlig skadd i hendelsen.

Hendelsesforløpet

Kvelden 27. desember oppsøkte mannen en bekjent på Jæren. Han var bevæpnet, og ba om å bli kjørt til Klepp der han skulle sett fyr på huset sitt. Før de kjørte avgårde ba den bekjente et familiemedlem om å kontakte politiet.

To av politipatruljene som rykket ut stanset bilen med mistenkte og sjåføren i nærheten av huset de skulle til. Sjåføren forlot bilen på politiets kommando. Da politiet forsøkte å kontakte mistenkte avfyrte han skudd. Det oppstod så en skuddveksling mellom ham og politiet.

Etter kort tid trakk politiet seg tilbake i skjul bak en av politibilene. Mistenkte forlot bilen han satt i, tilsynelatende uten at noen av politibetjentene fikk dette med seg, og beveget seg hurtig mot politibilen.

Mens mistenkte beveget seg mot politibilen avfyrte han flere skudd mot en
polititjenesteperson som var på vei for å finne en bedre posisjon. Mistenkte rundet deretter hjørnet på politibilen der to andre polititjenestepersoner stod.

En stor mengde skudd fra begge parter ble avfyrt på kort tid på et lite område like bak politibilen.

Mistenkte ble truffet av ni skudd. Ett av skuddene var tilnærmet øyeblikkelig dødelig. Han var trolig truffet av skudd allerede da han gikk ut av bilen han satt i, uten at dette synes å ha hindret ham fra å angripe politiet på nytt og avfyre ytterligere skudd.

En polititjenesteperson ble truffet av tre skudd. To skudd ble stanset av beskyttelsesvesten, men et skudd gikk i kroppen og medførte at han døde i løpet av kort tid. En annen polititjenesteperson ble også truffet av ett skudd som stanset i beskyttelsesvesten, samt ett skudd som gikk gjennom foten hans.

– Har gjort jobben sin

De tre polititjenestepersonene som avfyrte skudd mot mannen i 40-årene har i Spesialenhetens etterforsking hatt status som mistenkte. Spesialenheten har etter sin etterforskning nå konkludert med at tjenestepersonene ikke har gjort noe straffbart.

– Tjenestepersonene har gjort jobben sin. I dette tilfellet måtte de gripe inn og bruke de maktmidlene som var nødvendige. De handlet i nødverge. Våre tanker går fremdeles til de etterlatte, sier visepolitimester Gøril Våland.

Fart: Slike hastigheter regnes som grovt trafikkovertredelse, og straffen skjerpes kraftig når farten overstiger grensene betydelig.

Allerede ved 36 km/t over fartsgrensen i 80-sone kan førerkortet bli beslaglagt på stedet.

Kjøring i over 126 km/t i 80-sone havner normalt i kategorien «grovt brudd», som ofte gir fengsel og langvarig tap av førerrett.

Ved svært høye hastigheter legger retten særlig vekt på risikoen for alvorlige ulykker.

I denne saken mente retten at farten var så høy at ubetinget fengsel var nødvendig for å markere alvoret og virke avskrekkende.

Uvær: NVE opplyser at mye nedbør kombinert med snøsmelting fører til overvann på veier, lokale oversvømmelser i bekker og mindre elver, samt mulig jord- og flomskred.

Is i grøfter og avløp gjør at vannet flere steder ikke får rent unna, samtidig som tele i bakken reduserer infiltrasjonen.

Størst risiko er ventet natt til fredag og tidlig fredag morgen.

Myndighetene anbefaler folk å holde seg oppdatert, sikre verdier i utsatte områder og sørge for at stikkrenner og avløp er frie for snø, is og løv.

Det bes også om å unngå opphold ved elver og bekker med stor vannføring.

A-krim: Kontroller i fem kommuner har resultert i fire straffesaker og flere saker hos Skatteetaten og Arbeidstilsynet.

Senterleder Kristina Valberg Håland beskriver markedet som preget av høy gevinst og lav risiko.

– Aktørene er mobile, forsvinner raskt og bryter ofte flere regelverk samtidig. Derfor må vi ha sterkt fokus på dette, sier hun.

Håndverkerne tilbyr alt fra husvask til renovering, ofte mot forskuddsbetaling – og uten nødvendige fagkunnskaper. A-krimsenteret forventer økt aktivitet også i 2026.

Forbrukere bes om å være ekstra årvåkne: sjekk firma i Brønnøysundregistrene, be om skriftlig tilbud og betal alltid via bank. Seriøse håndverkere dukker sjelden opp på døren.

A-krimsenteret oppfordrer publikum til å sende tips dersom slike aktører observeres i nabolaget: akrim.rogaland@politiet.no
.

Sildajazz: De første bekreftede artistene er supertrioen Bugge Wesseltoft / Arild Andersen / Gard Nilssen, funkdronningen Ida Nielsen & The Funkbots og popstjernen Ina Wroldsen.

Bugge, Andersen og Nilssen – tre generasjoner norsk jazzelite – spiller i Festiviteten 7. august.

Dagen etter fyrer Ida Nielsen opp Indre kai med sitt energiske funkshow, mens Ina Wroldsen står på samme scene 7. august med både egne hits og låter hun har skrevet for verdensstjerner.

Styreleder Unni Hilt beskriver 2025 som et gjennombruddsår:

– Sildajazz 2025 ble en suksess. Med kraften i fellesskapet ser vi fram til 2026 med entusiasme, sier hun.

Festivalen lover et variert program, videre bruk av de faste arenaene – og en ny folkefest for hele Haugalandet.

Trafikk: Klokken 06:35 mottok politiet melding om en enslig trafikkulykke på Vikevegen. Bilen lå på taket, og føreren var den eneste personen involvert.

Føreren, en mann i 40-årene, fremstår som lettere skadet. Brannvesenet, politi og helsepersonell rykket raskt ut til stedet.

Veien ble sperret i begge retninger, men politiet har nå åpnet ett kjørefelt og dirigerer trafikken.

Mannen ble fraktet til Haugesund sykehus for oppfølging. Politiet mistenker at han kjørte i ruspåvirket tilstand, og nødvendige prøver er sikret. Bilen er nå fjernet, og veien er åpen for trafikk igjen.

Julestress: I 2024 registrerte Finans Norge 47.033 skader på norske personbiler i desember, med en samlet prislapp på 1,2 milliarder kroner. Den dyreste enkelt­dagen kostet over 57 millioner kroner.

– Julestresset er avgjørende. Folk har dårlig tid, blir mindre oppmerksomme og haster avgårde. Det er oppskriften på bulking, sier motorfagsjef Roger Ytre-Hauge i Frende Forsikring.

En fersk Norstat-undersøkelse viser også svake holdninger bak rattet:

* 78 prosent innrømmer at de har kjørt for fort

* 53 prosent har sjekket mobilen mens de kjørte

* 47 prosent har kjørt mens de var sinte eller opprørte

* 82 prosent har bulket noe minst én gang

Ytre-Hauge minner om at mange skader til slutt betyr dyrere forsikring for alle.

Han oppfordrer sjåfører til å senke tempoet, holde blikket på veien – og puste med magen før julehandelen.

Sykefravær: Det legemeldte sykefraværet i fylket endte på 4,2 prosent i 3. kvartal – en nedgang på 5,9 prosent fra i fjor, viser ferske tall fra Nav

Haugesund ligger nå på 4,4 prosent, ned fra 4,7 i fjor – et fall på hele 7,9 prosent. Karmøy følger tett på med 4,6 prosent, også det en tydelig nedgang på 6,9 prosent fra 2024. Tysvær faller fra 5,2 til 4,7 prosent, en nedgang på 8,6 prosent, mens Vindafjord ligger på 3,8 prosent etter en liten reduksjon

Sauda og Suldal holder seg også lavt, begge under 4,4 prosent.

Rogaland har nå landets nest laveste sykefravær etter Oslo. Nedgangen skyldes særlig færre luftveisrelaterte fravær, som er på sitt laveste nivå siden før pandemien. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser står fremdeles for størst del av fraværet, men også disse gruppene viser svak nedgang.

Nav beskriver utviklingen som positiv – men minner om at nivået fortsatt er høyt.