Haugalandet i toppen på Norgespris-sparing
I prisområde NO2, som dekker Rogaland, er besparelsen 632,7 millioner kroner på Norgespris i oktober og november, ifølge RME.Strømkrise: Husholdninger i Sør-Norge har spart over 1,6 milliarder kroner på strømordningen Norgespris i oktober og november.
Elhub-statistikk viser at flere kommuner på Haugalandet er blant landets «trendkommuner» for Norgespris. I Haugesund har 11 909 av 19 552 mulige målepunkter valgt ordningen – en andel på 60,91 prosent. I Karmøy har 13 023 av 19 863 kunder Norgespris, tilsvarende 65,56 prosent.
NRK har tidligere beregnet at strømkundene i Stavanger alene har spart rundt 63 millioner kroner, mens Sauda – kommunen med høyest andel kunder på Norgespris – har spart om lag 2,7 millioner kroner.
Tallene viser at ordningen har vært særlig lønnsom i Sør-Norge, der strømprisene har ligget høyt. Samtidig pågår debatten om hvordan Norgespris skal utformes videre når kraftmarkedet endrer seg.
Utsira Nord gir historisk mulighet for Haugalandet
Tildelingen av to prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord markerer et veiskille for grønn industriutvikling på Haugalandet, mener Haugaland Vekst.Havvind: Equinor/Vårgrønn og Harald Hårfagre-konsortiet (Deep Wind Offshore og EDF) fikk hver sitt område da Energidepartementet offentliggjorde tildelingene torsdag.
Daglig leder Sigmund Lier i Haugaland Vekst gratulerer aktørene og kaller dagen historisk for regionen. Han understreker at gevinstene nå må sikres lokalt.
– Vi må sørge for at leverandørbedrifter, industri og arbeidsfolk på Haugalandet får reell tilgang til verdikjedene som bygges, sier Lier.
Prosjektene skal bidra til både teknologiutvikling innen flytende havvind og økt kraftproduksjon til Sørvest-Norge. Aktørene kan nå gå videre med utredninger og senere søke konsesjon og støtte.
Lier sier regionen har sterke maritime og industrielle miljøer, men at målrettet innsats er nødvendig for å hente ut verdiene. Haugaland Vekst vil følge prosessen tett for å gjøre Haugalandet til et nasjonalt tyngdepunkt for flytende havvind.
Stord-mann dømt til seks måneders fengsel etter amfetaminfunn
En mann i 40-årene fra Stord er dømt til seks måneders fengsel etter at politiet fant over 80 gram amfetamin og en ulovlig teleskopbatong i boligen hans.Narkotika: Funnene ble gjort under to beslag i februar 2024. Først oppdaget politiet 9,3 gram amfetamin på kjøkkenet. Fem dager senere fant de nesten 73 gram amfetamin gjemt i en svart boks bak klær i et klesskap.
Dette melder Stord24.
Mannen hevdet at han ikke kjente til mengden, men retten slo fast at forklaringen ikke var troverdig.
I tillegg ble en teleskopbatong funnet på toppen av en bokhylle. Mannen forklarte at den kun var pynt, men retten mente uvitenhet om våpenloven ikke fritar ansvar.
Tingretten påpeker at saken har hatt unødvendig lang liggetid hos politiet, og straffen ble derfor redusert. Mannen dømmes til seks måneders fengsel og må betale 3.500 kroner i sakskostnader, skriver avisa.
Sædbank politianmeldt etter kreftavsløring
European Sperm Bank, som har hovedsete i København, er anmeldt av det danske direktoratet for pasientsikkerhet.Kriminalitet og rettsvesen: Direktoratet bekrefter anmeldelsen overfor DR, men vil ikke utdype hva den bygger på.
European Sperm Bank, en av verdens største, sier til den danske kringkasteren at de ikke har kjennskap til at de er politianmeldt.
Onsdag ble det kjent at en dansk sæddonor, som har en genetisk mutasjon som øker kreftrisikoen, har donert sæd som har frembrakt minst 197 barn verden over, 49 av dem i Danmark.
Ifølge DR ble mannens sæd mellom 2006 og 2022 solgt til 67 klinikker i 14 land. Bare i Danmark ble 99 barn unnfanget med mannens sæd.
Det første varselet om at noe var galt, kom i 2020, da ett av barna fikk kreftdiagnose, og det ble oppdaget en mutasjon. Det ble imidlertid ikke funnet noe galt i mannens sædprøver.
Tre år senere fikk nok et barn kreft med den samme mutasjonen, og i oktober 2023 ble sæd fra mannen, som bare er kjent som «Kjeld», trukket fra markedet.
Det skjedde etter at European Sperm Bank oppdaget at han var bærer av genet TP53.
Sædbanken erkjenner nå i et skriftlig svar til DR at grensen for hvor mange som kan få sæd fra en og samme donor, ble oversteget, ettersom den er på 75.
De etiske rådene i Danmark, Norge, Sverige og Finland gikk i mars sammen og oppfordret til å etablere et felles internasjonalt regelverk som begrenser hvor mange barn én enkelt sæddonor kan være opphav til.
(©NTB)
Regjeringen deler ut to havvind-områder: – En milepæl for norsk energisatsing
Begge søkerne får grønt lys – kamp om milliarder i statsstøtte venter. Stor dag for Haugalandet og Sunnhordland.Havvind: Det ble full jubel på dagens pressekonferanse da energiminister Terje Aasland kunngjorde at begge de to søknadene om flytende havvind på Utsira Nord godkjennes. Dermed går både Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF videre – og får hvert sitt prosjektområde.
To sterke kandidater – begge får bygge
Regjeringen mottok i høst to søknader:
* Equinor Utsira Nord AS / Vårgrønn Utsira Nord AS – søkte prosjektområde 3 i sør.
* Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore / EDF Renewables) – søkte prosjektområde 2 i midten.
Begge oppfyller alle krav og leverte sterke søknader, ifølge Aasland. Dermed tildeles begge sine ønskede områder.
– Dette er to sterke grupperinger, og vi er sikre på at de vil levere i fortsettelsen, sa energiministeren.
Kampen om 35 milliarder starter
Prosjektene får nå rett til å sende inn konsekvensutredning og søknad om konsesjon. Hvis begge går videre, utløses en direkte duell om statsstøtte, der den som krever minst støtte, vinner. Potten kan være på opptil 35 milliarder kroner.
Kraftløft for Sør-Vestlandet
Havvindprosjektene kan gi sårt tiltrengt ny kraft i området som har hatt landets høyeste strømpriser.
• Samlet kapasitet: 2.500 MW fordelt på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
• Utsira Nord alene kan gi flere TWh ny produksjon – tilsvarende titusenvis av husholdninger.
Lokal jubel: – En stor dag
Deep Wind Offshore, med hovedkontor i Haugesund, legger ikke skjul på entusiasmen.
– Dette er en stor dag for flytende havvind i Norge, sa Geir Ramnefjell og roste regjeringen for å holde tempoet oppe.
Selskapet viser til at 13 kommuner – inkludert Utsira – indirekte eier 14 prosent av prosjektet gjennom lokale kraftselskaper.
Equinor: – En milepæl
– Dagen i dag er en milepel, sa Equinors Daniel Rogstad, og trakk fram over 20 års erfaring fra flytende havvind, blant annet HiWind-prosjektene.
Selskapet lover tett dialog med myndigheter, industri og lokale aktører.
Regjeringen: – Bare starten
Aasland varsler at en større plan for havvind kommer i 2026, og at tildelingen markerer at Norge skal ta en lederrolle innen flytende havvind.
Deep Wind Offshore og EDF power solutions tildelt område på Utsira Nord
Deep Wind Offshore i Haugesund og EDF power solutions tildelt område på Utsira Nord.Havvind: Deep Wind Offshore og EDF power solutions er tildelt et område på Utsira Nord, Norges første storskalaprosjekt innen flytende havvind.
Utsira Nord-prosjektet er lokalisert 30 km fra Haugesund, hvor Deep Wind Offshore har hovedkontor. Med en installert kapasitet på 500 MW, tilsvarende 2,3 TWh, vil strømproduksjonen dekke forbruket til nærmere 150.000 norske husholdninger.
Tildelingen markerer at selskapene kan igangsette områdeundersøkelser frem mot auksjon. Denne tildelingen understreker styrken i partnerskapet mellom Deep Wind Offshore og EDF power solutions, som kombinerer omfattende erfaring innen havvind med lokal kunnskap og forankring.
Deep Wind Offshore og EDF power solutions forplikter seg til å bygge videre på sterke regionale og nasjonale industrielle tradisjoner. Selskapene har gjennomført en rekke lokale initiativer, som leverandørmøter, utdanningsløp, folkemøter på Utsira og samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner.
– Dette er en stor dag for Deep Wind Offshore. Siden selskapet ble etablert i 2021, har Utsira Nord hatt øverste prioritet. I samarbeid med EDF power solutions vil vi vise sterk gjennomføringsevne, samtidig som vi vil ivareta lokale interesser i Norges første storskala flytende havvindprosjekt, sier CEO Knut Vassbotn i Deep Wind Offshore.
– Vi er svært stolte over å ha blitt valgt som en av vinnerne i konkurransen om Utsira Nord. Denne tildelingen viser verdien av arbeidet til våre team og relevansen av partnerskapet med Deep Wind Offshore. Sammen vil vi bruke vår kompetanse og kunnskap til å ta Utsira Nord-prosjektet til neste nivå, sier Vice President for Europa, Midtøsten og Sentral-Asia Cédric Le Bousse i EDF power solutions.
Deep Wind Offshore
Deep Wind Offshore er en internasjonal utvikler og eier av havvindprosjekter, med hovedkontor i Haugesund. Selskapet har 4,5 GW under eksklusiv utvikling i Norge, Estland og Sør-Korea.
Deep Wind Offshore er støttet av sterke industrielle og finansielle eiere i rederikonsernet Knutsen Group, de offentlig eide kraftselskapene Haugaland Kraft og Sunnhordland Kraftlag, samt den britiske fornybarinvestoren Octopus Energy.
EDF power solutions
EDF power solutions er et statlig eid fransk energikonsern som utvikler, bygger og driver anlegg for fornybar og lavkarbonenergiproduksjon i 25 land.
EDF power solutions har en brutto installert produksjonskapasitet på 31 GW globalt og tilbyr et bredt spekter av teknologier for å produsere lavkarbonelektrisitet, som vindkraft, solenergi, vannkraft og biomasse. Selskapet utvikler en rekke havvindprosjekter over hele verden, og har installert den første havvindparken og det første flytende prosjektet i Frankrike.
EDF power solutions har så langt rundt 2,3 GW havvind i drift og 450 MW under bygging.
Energidepartementet vil tildele to prosjektområder for havvind i Utsira Nord
De to grupperingene som har søkt om prosjektområder til flytende havvind i Utsira Nord, får begge tildelt områder.Politikk: – Jeg er glad for at vi nå kan gå videre med å tildele prosjektområder i Utsira Nord til to sterke søkere. Disse prosjektene vil bidra vesentlig til teknologiutvikling av flytende havvind og vil også bidra med økt fornybar kraftproduksjon inn i Sørvest-Norge, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding.
Han kunngjorde tildelingene på en pressekonferanse torsdag.
– En milepæl, sa Aasland da tildelingen ble kjent.
I høst ble det kjent at det kun var to grupper som hadde søkt, med totalt fire involverte selskaper.
Det er Equinor Utsira Nord AS og Vårgrønn Utsira Nord AS som tildeles det ene prosjektområdet. Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS) tildeles det andre.
Begge søkere oppfyller kvalifikasjonskravene og leverer gode besvarelser etter de kvalitative kriteriene, ifølge Energidepartementet.
Aktørene som sender inn søknad om konsesjon, har også rett på å delta i konkurransen om statsstøtte. Hvis begge grupperingene sender inn konsesjonssøknad, blir det konkurranse om statsstøtte.
Kun én får statsstøtte, og vinneren blir den som trenger minst for å bygge ut sitt prosjekt. Aktørene kan maks få 35 milliarder kroner i støtte.
Hun mener dette understreker usikkerheten ved kostnadene og fremtiden til flytende havvind, og at regjeringen bør droppe hele satsingen.
På den andre siden mener Fornybar Norge at tildelingene er en viktig milepæl som gir den norske industrien nye muligheten.
– Tildelingene på Utsira Nord peker fremover for energinasjonen Norge. Havvind gir oss nye industrimuligheter i en tid hvor aktiviteten i petroleum faller, sier Jon Evang, bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge.
Havvind er et av regjeringens satsingsområder for å sikre nok kraft i årene fremover. I mai i år ble det utlyst konkurranse om tildeling av prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord.
Framover skal aktørene sende inn forslag til prosjektspesifikt konsekvensutredningsprogram, gjennomføre konsekvensutredning og sende inn søknad om konsesjon.
– Statsrådens store ord kan ikke skjule at havvindplanene for Utsira Nord så langt har vært mislykket. Sannheten er at de 35 milliardene i statsstøtte kun har tiltrukket seg to aktører til de tre områdene som opprinnelig var utlyst, sier Rødts Sofie Marhaug.
Flere bruksforbud og gebyr under vinterkontroll på Seljestad
Statens vegvesen gjennomførte denne uken vinterkontroll av tunge kjøretøy på Seljestad, der flere sjåfører fikk reaksjoner for mangler.Vinterkontroll: Kontrollen ble gjennomført 8.–11. desember med fokus på vinterutrustning, dekk, bremser og dokumentasjon. Totalt passerte 208 kjøretøy kontrollplassen.
I løpet av uken ble ett vogntog anmeldt for overbredde, og tre kjøretøy fikk bruksforbud for blant annet feil lengde, mangler ved underkjøringshinder og tekniske feil. Fem sjåfører fikk gebyr for for dårlig mønsterdybde eller manglende kjettinger.
Ett transportselskap ble ilagt 16.000 kroner i gebyr for manglende bombrikke, i tillegg til 8.000 kroner for fire dekk under tillatt mønsterdybde. Flere fikk også reaksjoner for manglende vognkort.
Vegvesenet melder ellers om mye bra vinterutrustning blant kjøretøyene som ble kontrollert, og understreker at slike kontroller er viktige for trafikksikkerheten i vinterfjellet.
Saltvik Pedersen med ny triumf i verdenscupen – utklasset konkurrentene
Paraalpinisten Jesper Saltvik Pedersen (26) tok sin andre seier på to dager da han stakk av med seieren i super-G i Østerrike fredag.Sport: 26-åringen fra Karmøy i klassen for sittende var hele 1,16 sekunder foran japaneren Taiki Morii på 2.-plass i Steinach am Brenner. 3.-plassen gikk til nederlenderen Jeroen Kampschreur som ble hektet av med 2,27 sekunder.
Saltvik Pedersen startet årets verdenscupsesong med seier i kombinasjonen i Steinach am Brenner onsdag. Da endte han 0,66 sekunder foran den nevnte rivalen Kampschreur.
Jesper Saltvik Pedersen har fått en perfekt start på sesongen som får sitt høydepunkt i Paralympics i Italia til vinteren.
Magnus Valø Balchen kom på 11.-plass i klassen for sittende i Østerrike.
I klassen for stående ble Marcus Nilsson Grasto nummer 15 og Mathias Viljar Hansen nummer 23. Alexis Guimond fra Canada vant.
Fredag venter et nytt super-G-renn i verdenscupen i Steinach am Brenner.
(©NTB)
Naomi Wessel: – Viktig at varslerne i Kolumbus nå blir tatt på alvor
Rødts Naomi Wessel fra Haugesund mener rapporten om Kolumbus-styret bekrefter alvoret i varslene og at situasjonen krever en grundig opprydding.Kolumbus: Wessel sier hun foreløpig kun har fått presentert hovedpunktene i Rogaland Revisjons rapport, men at innholdet viser hvor nødvendig gjennomgangen har vært.
– Rapporten er viktig for å komme til bunns i det som har skjedd, og viktig for troverdigheten til dem som har varslet, sier hun til Aftenbladet.
Hun støtter at styreleder nå har trukket seg, men understreker at tilliten må bygges opp igjen – både blant ansatte og innbyggerne som er avhengige av et velfungerende kollektivtilbud.
– Jeg er trygg på at valgkomiteen vil gjøre en grundig jobb med å finne riktig person til vervet, men det er avgjørende at varslere blir ivaretatt og at kulturen endres, sier Wessel til avisa.
Rapporten konkluderer med et splittet styre, brudd på lovverk og mangelfull håndtering av varslingssaker. Wessel mener dette tydeliggjør behovet for full opprydning før Kolumbus kan gå videre.
Siva investerer 250 millioner i Haugaland Næringspark
Siva har signert en avtale om å investere 250 millioner kroner i Haugaland Næringspark på Gismarvik, for å sikre raskere klargjøring av tomter og industriell infrastruktur.Gismarvik: Investeringen er Sivas andre store industriparksatsing etter Frier Vest, og skal bidra til å gjøre næringsparken til en internasjonalt attraktiv lokasjon for grønn, arealkrevende industri.
Midlene fordeles i to trinn: 140 millioner går til opparbeiding av tomteområder, mens 110 millioner utløses når større industrikunder inngår avtaler.
Direktør for eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad, peker på at tilgang til store, ferdig tilrettelagte industriområder er en flaskehals for ny industri i Norge. Han roser de fem eierkommunene for et unikt samarbeid.
Daglig leder Tiril Fjeld i Haugaland Næringspark sier Sivas inntreden styrker parkens evne til å ta imot nye etableringer, spesielt med Statnetts kommende 420 kV-stasjon som vil øke krafttilgangen betydelig.
Investeringen skal bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og økt nasjonal konkurransekraft innen bærekraftig industri.
«Arkitektene bak KI» er kåret av Time Magazine til årets person
KIs arkitekter er utropt som «Årets person 2025». Dette var året da potensialet til KI brøt gjennom med full kraft uten noen vei tilbake, ifølge nyhetsmagasinet.Årets navn: TIME Magazine har utpekt «AI-arkitektene» som Årets person for 2025, etter et år der kunstig intelligens har dominert både teknologiutviklingen og samfunnsdebatten.
Valget kommer i kjølvannet av en eksplosiv utvikling i KI, preget av globale rivaliseringer, enorme investeringer og teknologiske gjennombrudd. Blant hendelsene som definerte året var det kinesiske selskapet DeepSeeks lansering av en ny KI-modell samme dag som Donald Trump ble innsatt som president – en lansering som rystet markedene. Dagen etter annonserte Sam Altman, Larry Ellison og Masayoshi Son en gigantinvestering i amerikanske datasentre.
TIME peker på at KI nå påvirker alle sektorer – fra medisinsk forskning til utdanning – og at systemene forbedres i et tempo uten historisk sidestykke. Samtidig advares det mot energiforbruk, jobbtap, feilinformasjon og en maktkonsentrasjon som minner om «gullalderen».
Magasinet konkluderer med at ingen gruppe har hatt større innflytelse i 2025 enn menneskene som former kunstig intelligens.
