Kommuneøkonomi: Sju partier, Ap, Høyre, KrF, SP, SV, MDG og Karmøylista, har blitt enige om et felles budsjett for Karmøy kommune. Varaordfører May Synnøve Rygh (KrF) beskriver budsjettet som blant de mest krevende kommunen har hatt, med et merforbruk på 80 millioner kroner og et omstillingsbehov på 350 millioner kroner.

– Dette er et budsjett med fokus på forebygging og tidlig innsats. Vi prioriterer de mest sårbare, og vil bygge en robust kommune for framtiden, uttalte Rygh.

Budsjettet innebærer at Håvik skole beholdes, mens Kolnes barnehage legges ned, som kommunedirektøren opprinnelig foreslo. Innen grunnskolen kuttes totalt 12,6 lærerstillinger, men sju stillinger reddes. Tilbudene «Tett på» for førskolebarn og sosiallærer på barnetrinnet beholdes. Kulturskolen kuttes med 15 prosent, langt mindre enn de 50 prosentene som var foreslått av administrasjonen, og idrett og frivillighet får fortsatt støtte.

Prosjekter som Ny Åkra skole fremskyndes til 2026. Bibliotekfilialene på Åkra, Skudenes og Norheim får meråpent tilbud, med én ansatt tilsynsvakt. Karmøy kino får et mindre kutt på 500.000 kroner. Formannskapet har også besluttet å øke eiendomsskatten midlertidig, frem til netto driftsresultat når måltallet.

Fremskrittspartiet (FrP) fremmet et alternativt budsjett som vernet alle skolene, samtidig som de ønsket kraftige kutt i byråkrati og administrasjon. FrP ville kutte 59 stillinger i kommunen, redusere leder- og mellomlederstillinger, og hente ut midler fra KLP-fondene. Forslaget fikk tre stemmer, mens fellesbudsjettet fra de sju samarbeidspartiene fikk åtte stemmer.

– Vi prioriterer tjenester nær folk, og setter folk først. Kutt som rammer skoleelever og eldre vil vi stoppe. Dette er kjerneoppgaver som ikke skal være salderingsposter, uttalte Geir Aarvik (FrP).

50 nye flyktninger i kommunen

Formannskapet vedtok samtidig å ta imot 50 nye flyktninger i 2026. Forslaget fikk flertall med seks stemmer. Arbeiderpartiet og KrF understreket viktigheten av å opprettholde kapasitet og kompetanse innen integreringsarbeidet.

– Vi er en stor kommune. Da er det viktig at vi har den største ytterdøra som blir åpnet opp, og den største hjertedøra, uttalte Jarle Nilsen (Ap) .

Fremskrittspartiet (FrP) og Karmøylista ønsket færre flyktninger på grunn av presset i boligmarked og kommunens økonomi. FrPs forslag om å begrense antallet til 30 fikk fem stemmer.

Krevde full statlig finansiering

I forkant av formannskapsmøtet påpekte Geir Årvik at kommunestyret tidligere har vedtatt at Karmøy ikke skal bosette flyktninger dersom tiltakene ikke er fullt finansiert av staten.

– Det vedtaket må ligge fast. Likevel opplever vi at kommuneadministrasjonen ikke vil oppgi de reelle kostnadene knyttet til flyktninger når vi etterlyser tallene, utalte han til Radio Haugaland 25. november.

Andre prioriteringer i budsjettet:

• Åkra skole: Fremskyndet konseptutvikling og prosjektering, vurdering av OPS-løsninger.

• Eiendomsskatt: Midlertidig økning til netto driftsresultat når målet er nådd, deretter gradvis tilbakeføring til 2025-nivå.

• Kommunale bygg: Tempoet i salg av unødvendige bygg økes for å styrke økonomien.

• Slettafeltet: Fremskyndet boligbygging for å skaffe tomter til innflyttere og øke inntekter.

• Startlån: Forsøksordning vurderes for førstegangskjøpere.

• Parkeringshus i Kopervik sentrum: Sikres, men ikke oppgraderes.

• Ny Eikjeveg: Prosjektet videreføres med planlagt arm til Dølevegen for tryggere innkjørsel til E134.

Budsjettet skal behandles i kommunestyret 15. desember.

Julehandel: Over 80 prosent i flere fylker handler julegaver på nett. Samtidig tror få at de klarer å avsløre svindel.

Tall fra Norstat viser at 77 prosent i Vestland, 70 prosent i Rogaland og helt opp mot 85 prosent i Finnmark handler julegaver digitalt. Bare 23 prosent gjør all julehandel i fysisk butikk.

Sikkerhetsspesialist Torgeir Pettersen i Frende advarer om at falske nettbutikker øker i julestria. 40-åringer handler mest på nett, men kun 27 prosent av dem tror de kan avsløre svindel.

Pettersen anbefaler å sjekke nettadressen nøye, unngå å klikke på lenker i e-poster og bruke sikre betalingsmetoder som kredittkort eller PayPal.

Bytter du felle, bør du sperre kortet, kontakte forsikringsselskapet og anmelde saken digitalt hos politiet.

Næringsliv: Skipet er verdens første i sin størrelse som får seile uten mannskap, utviklet av Reach Subsea i Haugesund og Kongsberg Gruppen.

Fartøyet satte i oktober kursen fra Kristiansund mot Ormen Lange-feltet. Der utfører det undervannsoperasjoner ved hjelp av fjernstyrt robotikk. Kaptein og styrmann sitter på land, og styrer skipet fra kontrollrom i Horten.

Operasjonsdirektør Inge Grutle kaller teknologien et mulig tidsskille i maritim sektor. Skipet reduserer både energibruk og utslipp betydelig sammenlignet med tradisjonelle fartøy.

Sjøfartsdirektoratet mener utviklingen åpner nye arbeidsmuligheter for sjøfolk som ønsker landbaserte stillinger. Fartøyet spiller samtidig en nøkkelrolle i det internasjonale regelverket for ubemannet skipsfart.

De neste månedene skal skipet gjennom omfattende testing før full sertifisering kan gis.

Trafikk: Klokken 18:00 den 2. desember 2025 stanset en patrulje fra Utrykningspolitiet (UP) en bilfører på Karmøyvegen.

Føreren, en mann i 50-årene, kunne ikke fremvise gyldig førerkort.

Politiet har nå opprettet en anmeldelse mot mannen for brudd på veitrafikkloven.

Det er ikke rapportert om noen ulykker i forbindelse med stoppet.

Kommune: Kommunedirektør Kjetil Aga Gjøsæter la mandag fram prognosen for Bømlo kommune til kommunestyret.

Prognosen viser et forventet positivt driftsresultat på cirka 7,7 millioner kroner for 2025, men dette er under kravet på 12,3 millioner for å unngå registrering i ROBEK.

For 2026 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 24,545 millioner kroner, samtidig som kommunen vil være avhengig av kassakreditt og ha et begrenset handlingsrom.

For å sikre budsjettbalanse foreslås en økning i eiendomsskatten for 2026 og 2027 med 0,5 promille.

Kommunedirektøren understreker at budsjettrammen er stram og at prioriteringer må gjøres – blant annet styrkes helse og omsorg, mens nye tiltak innen forebygging og frivillighet må vente.

Transport: TINE får kraftig kritikk fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) etter at samvirkegiganten har tatt i bruk et dansk transportselskap for faste innenlandsruter. Ifølge NLF innebærer dette en systematisk utnyttelse av kabotasjeregelverket og et alvorlig tillitsbrudd overfor både norske transportører og norske bønder.

– TINE har fine ord på papiret, men når det kommer til handling er det ikke så viktig, sier Reidar Retterholt, regionsjef i NLF for Agder og Rogaland til Radio Haugaland.

– Kabotasje satt i system

Retterholt forklarer at kabotasjereglene i utgangspunktet er svært strenge:

– Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der transportøren hører hjemme. Det er ikke tillatt uten et spesielt grunnlag, sier han.

I EØS-området kan utenlandske transportører gjøre begrensede innenlandstransporter i forbindelse med en internasjonal last, inntil tre oppdrag i løpet av sju dager. Hensikten er å unngå tomkjøring, ikke å etablere faste ruter eller drive permanent virksomhet.

– Nå har TINE satt dette i system. Det er neppe ulovlig etter dagens regelverk, men etter vår mening etisk helt galt, og ikke i tråd med verdiene TINE selv skryter av, sier Retterholt.

Den omstridte transporten utføres av Intercargo Scandinavia AS, et dansk selskap hvor sjåførene hovedsakelig er ansatt i datterselskaper i Romania og Polen.

Frykter norske arbeidsplasser forsvinner

Konsekvensene for norske transportbedrifter kan bli store, advarer NLF.

– Dette betyr at norske transportører over tid vil miste mer og mer oppdrag til dem som kynisk utnytter regelverket, sier Retterholt.

Han peker på at TINE er helt avhengig av det han beskriver som kvalitetstransport, noe han mener norske sjåfører er best egnet til:

– Norske sjåfører som kjenner forholdene, særlig på vinterveier, er bedre skikket enn sjåfører som i praksis opererer fra Romania og Polen.

– Pris trumfer prinsipp

Retterholt reagerer kraftig på at TINE, som eies av norske bønder og profilerer seg på norsk kvalitet og norske arbeidsplasser, velger den billigste løsningen.

– Når TINE snakker pent om det norske, må det også gjelde transporten. Hvis deler av verdikjeden ikke anses viktig, bør TINE være ærlige om det. For oss fremstår dette som et verdivalg der pris går foran prinsipp.

Han mener saken svekker samvirkets troverdighet:

– For nå handler det ikke bare om melk. Det handler om tillit – og den er i ferd med å surne.

Ber om politiske endringer

NLF mener saken viser at kabotasjeregelverket må strammes inn.

– Når kabotasje brukes slik, som et fast system, er det tydelig at intensjonen bak regelverket ikke blir fulgt. Vi vil jobbe mot lovgiverne for å hindre at utenlandske aktører kan etablere permanent aktivitet under dekke av midlertidige kabotasjeturer, sier Retterholt.

– TINE viser ingen forståelse

Dialogen med TINE beskrives som lite konstruktiv.

– TINE har møtt oss, men viser overhodet ikke interesse eller forståelse for problemstillingen, sier han.

Han mener TINEs profilering som etisk og bærekraftig aktør står i sterkt kontrast til valgene de nå gjør.

– Det er pene ord som ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Vil ta saken videre

Hvis TINE ikke endrer kurs, lover NLF en bred offensiv.

– Vi vil ta saken til lovgiverne, til styret i TINE og til eierne. Norske bønder bør ikke kunne leve med denne praksisen, avslutter Retterholt.

Trafikk: Ulykken skjedde i lav hastighet etter at en av bilene brøt vikeplikten i en rundkjøring.

Politiet og nødetatene rykket ut til stedet etter meldingen.

Alle involverte har blitt tilsett av helsepersonell og ingen er alvorlig skadet.

Bilene er nå ute av veien, og trafikken flyter fint forbi ulykkesstedet.

Det er ikke store materielle skader på kjøretøyene.

Politiet har utferdiget et forelegg for brudd på vikeplikten. Ulykken har derfor fått en rask avklaring, og politiet er nå ferdige med sitt arbeid på stedet.

Politikk: – Dette er gode tall for Fremskrittspartiet, som viser at folk ønsker mer frihet og trygghet i hverdagen, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til Nettavisen.

Målingens største vinner er likevel MDG.

Partiet går fram 1,2 prosentpoeng fra novembermålingen og opp til 4,9 prosent. Framgangen er imidlertid innen feilmarginen på pluss minus 1-2,9 prosentpoeng.

Målingen er tatt opp mandag, to dager etter at MDG brøt de rødgrønne budsjettforhandlingene fordi partiet mener budsjettforslaget vil føre til økte klimagassutslipp. 1096 har svart i automatiske telefonintervjuer.

– Dette er meget gledelig. Det viser at folk setter pris på et parti som tar kampen for trygghet for oss selv og for barna våre, sier partileder Arild Hermstad til Nettavisen.

Ap går mest tilbake på målingen med -0,7 prosentpoeng og ender på 21,6 prosent oppslutning. På tredjeplass kommer Høyre med 17,4 prosent, opp 0,5 prosentpoeng opp fra november.

For de andre partiene ser målingen slik ut, med endring i prosentpoeng i parentes:

Rødt 7,2 prosent (-0,2), Sp 5,7 prosent (-0,2), SV 5,3 prosent (+0,4), KrF 4 prosent (-0,3), V 3,2 prosent (-0,5), andre partier 2,8 prosent (-1).

(©NTB)

Dagbladet og NRK meldte tidligere at det var håp om enighet allerede tirsdag, men Aps pressesjef Per Anders Langerød avviser at Brenna har sagt dette. Han sier samtalene fortsetter utover kvelden.

– Vi har gode samtaler mellom alle fem partier, egentlig. Og det kommer vi til å fortsette med, med mål om å få flertall for statsbudsjettet på fredag, sier Brenna, ifølge Dagbladet og NRK.

Ap, Sp og Rødt landet etter forhandlinger en budsjettavtale lørdag, etter at MDG hadde trukket seg fra forhandlingene tidligere samme dag. SV var ikke med på avtalen, og partiet tok til orde for videre forhandlinger.

Etter helga har Ap-ledelsen vært i nye samtaler med de rødgrønne partiene, i håp om å lande støtte før budsjettet skal stemmes over på fredag.

MDG-leder Arild Hermstad antydet tirsdag at det har vært noe framgang i forhandlingene, og SV-leder Kirsti Bergstø sa at de to partiene snakker sammen for å «finne løsninger som kan stå seg for alle».

Trafikk: Kontrollen fant sted 2. desember 2025. I 80-sonen ble den høyeste registrerte hastigheten målt til 93 km/t.

Utrykningspolitiet oppfordrer bilister til å overholde fartsgrensene. Fartskontroller er en del av arbeidet for å øke trafikksikkerheten i området.

Politiet minner om at hastighet kan ha alvorlige konsekvenser for både førere og andre trafikanter.

Politikk: – Fremskrittspartiet skal jo selvsagt ta ansvar, og er beredt til å gjøre det. Men velgerne har nå valgt venstresiden til å styre norsk politikk de neste åra. Det er utgangspunktet, og så får vi se hva som skjer de nærmeste dagene, sier Listhaug til NRK.

– Det er et flertall på venstresiden i norsk politikk. Jeg forventer at de rydder opp i kaoset som nå har oppstått, sier hun videre.

Listhaug peker på at det fortsatt er flere dager til budsjettet skal behandles i Stortinget.

– Jeg forventer jo at man kommer til enighet på den sida som folket nå har valgt til å styre landet. Så får vi ta alle eventualiteter, om de oppstår.

– Det er ikke et nytt flertall på Stortinget, med mindre partier velger å skifte side.

Politikk: Onsdag får vi også vite hvilke nordmenn som er de aller rikeste, hvilke politikere som har størst formue og hvilke kjendiser eller kunstnere som tjener godt.

Av inntekter og formue betalte vi 736 milliarder kroner i skatt og avgifter. Dette gjelder lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende. Selskaper har betalt 506 milliarder i skatt, og av dette er 382 milliarder kroner petroleumsskatt. Grunnrenteskatt, som omfatter havbruk, vannkraft og vindkraft, er på 17,4 milliarder kroner.

De aller fleste fikk skatteoppgjøret allerede i vår. Likevel er det noen som må sjekkes litt grundigere, og som ikke får oppgjøret før nå.

Onsdag morgen får vi vite om han fortsatt er på toppen av lista.

Da skattemeldingene for 2024 ble sendt ut i mars, lå det an til at 2,8 millioner ville få penger tilbake. Men etter skatteoppgjøret ser man at antallet som har fått penger tilbake, har økt til 3,1 millioner nordmenn.

Skatteetaten sier at folk ikke må glemme at Skattemeldingen som man får om våren er et utkast, og tallene som kommer nå fra oppgjøret, viser hvor viktig det er å sjekke at opplysningene er riktige.

Det lå også an til at 1,1 millioner skulle få restskatt, men det er nå falt til under 790.000. Restskatten som folk må betale, er i snitt på 36.900 kroner. Skatteetaten minner om at det fortsatt ikke er for sent å si fra om man oppdager feil i skatteoppgjøret. Man kan selv endre for de siste tre inntektsårene.

For 2024 er det totalt betalt inn 1.242 milliarder kroner i skatt. Det er 55 milliarder mindre enn 2023. Hovedårsaken er lavere oljepriser, og dermed har også petroleumsskatten falt med 83 milliarder kroner.

I skattelistene for 2023 var laksearving Gustav Magnar Witzøe (31) Norges rikeste. Han betalte over 331 millioner kroner i skatt i 2023. Mens formuen hans var på over 30 milliarder kroner.

– Det viser seg at det lønner seg å sjekke skattemeldingen, sier divisjonsdirektør Regine Vastvedt i Skatteetaten.

(©NTB)