Kommune: Karmøy kommune står foran en tøff budsjetthøst etter et årsresultat på minus 81,3 millioner kroner i 2024. KS har nedgradert kommunen fra grønt til gult nivå, og ordfører Leiv Arne Marhaug (H) slår fast at kutt er uunngåelig, skriver Haugesunds avis.

For å finne løsninger møttes politikere og administrasjon mandag på Solstein – og spilte Konsensusspelet. Kortene i spillet presenterer forslag som økt eiendomsskatt, lavere investeringer og kutt i ikke-lovpålagte tjenester, skriver avisa.

– Målet er å få gode diskusjoner og se hvilke tiltak som gir mest økonomisk uttelling og minst skade for innbyggerne, sier Marhaug til avisa.

Øvelsen er ikke bindende, men skal gjøre det lettere å enes når budsjettarbeidet starter i november. Ordføreren håper metoden også kan dempe de harde konfliktlinjene i kommunestyret, ifølge avisa.

Musikk: Låten «Kiss Kiss Hello» er en hyllest til kona Victoria og parets tre barn, men beskriver også savnet når han er lenge borte, skriver Haugesunds avis.

– Det er litt sårt når tiden går himla fort mens man har gjort noe man måtte gjøre, sier Staveland til avisa.

Albumtittelen peker både på nakenhet og sårbarhet. Staveland forteller at prosjektet skal være et fristed, der han viser hele seg – uten filter. Singelen gir en smakebit på en mer personlig og ufiltrert side av artisten, som fortsatt er aktiv i Vamp.

«Nudes» slippes i 2026, men allerede nå får lytterne et glimt av et musikalsk univers med sterke følelser, ærlige tekster og en tydelig invitasjon inn i Stavelands mest private rom, skriver avisa.

Trafikk: Her vises ferske videomodeller som viser de to aktuelle traséene og hvilke eiendommer som kan bli berørt.

Møtetidspunkter:

Sveio idrettshall: tirsdag 16. september kl. 18.00
Tysværtunet: onsdag 17. september kl. 18.00 (direktesending her)
Bokn arena: torsdag 18. september kl. 18.00

Vegvesenet understreker at dette er statusmøter. Det tas ikke stilling til endelig trasé, og individuelle eiendomsspørsmål behandles ikke før nye folkemøter i februar 2026.

Kart, presentasjoner og videoer fra møtene blir publisert på etatens nettsider 19. september. Målet er å bestemme korridor for ny europaveg, men bygging ligger flere år fram i tid og krever stortingsvedtak og finansiering.

Norgespris: Regjeringen innfører Norgespris, en ordning med fast pris på 50 øre per kilowattime – inkludert mva – hele året.

Den gjelder både boliger og fritidsboliger og har bindingstid til 31. desember 2026.

For å få ordningen må man selv logge inn via Elhub og bestille med elektronisk ID. Når du logger inn, kan du se hva strømmen ville ha kostet for deg i 2024 med og uten Norgespris. Normalt vil det lønne seg for innbyggere i området Sør-Vest (NO2) å benytte seg av Norgespris.

En undersøkelse fra bransjeforeningen Fornybar Norge viser at 44 prosent av innbyggerne i regionen er usikre på om de skal velge Norgespris eller beholde dagens støtteordning. Valget kan få stor betydning for strømregningen de neste årene.

Regjeringen opplyser at målet er å gi folk forutsigbarhet i en tid med uforutsigbare strømpriser.

Havvind: Energiminister Terje Aasland sier det er svært positivt at to grupperinger med solide aktører ønsker å delta i konkurransen.

Utlysningen ble gjort i mai i år, og målet er å tildele tre prosjektområder i løpet av første halvår 2026.

Søkerne er:
* Equinor Utsira Nord AS og Vårgrønn Utsira Nord AS
* Harald Hårfagre AS (Deep Wind Offshore Norway AS og EDF Renouvelables International SAS).

I vurderingen vil departementet blant annet se på kostnadsnivå, teknologiutvikling, gjennomføringsevne, bærekraft og positive ringvirkninger.

Utsira Nord egner seg kun for flytende havvind og er en del av regjeringens ambisjon om å tildele områder for 30 000 MW havvind innen 2040. Prosjektene skal bidra til mer fornybar kraft, teknologiutvikling og styrke norsk leverandørindustri.

Politikk: – Det er svært positivt at to grupperinger med solide aktører søker om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord, sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressemelding fra regjeringen mandag.

Havvind er et av regjeringens satsingsområder for å sikre nok kraft i årene fremover. I mai i år ble det utlyst konkurranse om tildeling av prosjektområder for flytende havvind i Utsira Nord. Etter planen skal prosjektområder tildeles i løpet av første halvår 2026.

Deretter vil prosjektene konkurrere om statsstøtte på opptil 35 milliarder kroner, og vinneren blir den som byr lavest støttebehov for å realisere sitt prosjekt.

– Det er en gledelig dag for norsk havvind. To solide søkere bekrefter at Utsira Nord er et attraktivt område. Det gir reell konkurranse og holder norsk havvindsatsing på sporet, sier Arvid Nesse, CEO i Norwegian Offshore Wind i en pressemelding.

Nesse sier det er en lettelsens dag, men hadde ønsket at søknadsbunken var tykkere.

– Dette er et tydelig signal til myndighetene om at industrien stiller opp, men at vi samtidig må ta lærdom av prosessen og skape mer forutsigbarhet framover, sier han.

Selskapene søker om areal for å kunne fortsette arbeidet med utvikling i tidlig fase. Det er ingen finansielle forpliktelser knyttet til en eventuell arealtildeling. Lønnsomhet er en forutsetning for prosjektet.

– En vellykket satsing på flytende havvind vil gi nye arbeidsplasser og sikre at teknologien og kompetansen vi har utviklet innenfor olje- og gassnæringen, blir videreført, sier Blindheim, som legger til at det har vært en lang og utfordrende prosess å komme der vi er i dag.

– Dessverre har også myndighetene bidratt til dette ved å endre spillereglene underveis, da de uten å konsultere næringen strammet inn på kvalifiseringskravene. Vi har nok mistet flere mulige søkere i konkurransen som følge av dette grepet, sier Blindheim.

– Det er urovekkende at det kun er to aktuelle utbyggere. Hele formålet med satsingen på flytende havvind på Utsira var å ha konkurranse mellom flere aktører, utvikle ny teknologi og bringe kostnadene ned. Med så få søkere risikerer man at dette ikke skjer, skriver Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde en epost til NTB.

Partiet er verken begeistret for subsidier til flytende havvind eller utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II. Det er heller ikke Fremskrittspartiet.

– Frp ønsker å redusere skatter og avgifter for å styrke konkurransekraften til alle norske bedrifter fremfor å kaste milliardsubsidier etter flytende havvind, skriver energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i en epost.

De to som har søkt, er Equinor og Vårgrønn i samarbeid, og prosjektet Harald Hårfagre AS, som er et samarbeid mellom Deep Wind Offshore og EDF Power Solutions.

Administrerende direktør Hildegunn Blindheim i Offshore Norge er glad for at selskapene viser interesse for utvikling av flytende havvind på norsk sokkel.

På veien mot søknadsfristen har en rekke mulige aktører trukket seg fordi de mener risikoen er for stor og statsstøtten for liten. Samtidig er flere partier imot subsidiering av havvind.

(©NTB)

Økonomi og næringsliv: Da bilbelte ble påbudt i Norge i 1975, var det et sanksjonsfritt påbud. Men i 1979 ble det litt strengere. Da kunne man få et gebyr på 200 kroner. I dag er gebyret på 1.500 kroner.

– Vi har stadig blitt flinkere til å bruke bilbelte, sier UP-sjef Knut Smedsrud i en pressemelding.

Ferske tall fra Statens vegvesen viser at nærmere 97 prosent av personbilførere og forsetepassasjerer bruker bilbelte. 86 prosent av dem som fører tung bil, bruker belte og 70 prosent av busspassasjerene.

Likevel viser tall for 2024 at 38 prosent av dem som omkom i trafikken, ikke brukte bilbelte eller brukte det feil.

-Vi ser dessverre at feil eller manglende bruk av bilbelte er en faktor som kan føre til fatale konsekvenser i trafikken. Som sjåfør er det ditt ansvar å sikre at alle i bilen bruker bilbelte og at de bruker det riktig. Dette gjelder spesielt for alle barn og unge under 15 år, sier Smedsrud.

De første trepunktsbeltene ble utviklet av en ingeniør hos Saab og Volvo. Det ble blant annet montert i Volvo PV-er. Den eldste politibilen i kjøreparken til UP er en Volvo PV (1962) med nettopp disse trepunktsbeltene.

(©NTB)

Kuriosa og kjendiser: – Hvis du setter deg i baksetet på en bil, bør du oppføre deg pent, for du vet aldri hvem som kjører, sier Michael C. Hall med et sarkastisk smil.

Det smilet har blitt kjent for TV-seere over hele verden siden Michael C Hall begynte å spille seriemorderen Dexter Morgan for 20 år siden.

Dette til tross for at Dexter ble skutt av sin egen sønn Harrison på slutten av serien «Dexter: New Blood» for tre år siden.

Men Dexter viser seg å ha overlevd, og etter en periode i koma på sykehuset rømmer han til storbyen. Der møter han blant annet milliardæren Leon Prater, spilt av Peter Dinklage, som er svært interessert i seriemordere.

– Jeg ble mer og mer begeistret for ideen om å gi en karakter som Dexter en ny sjanse i livet. Og å se hvordan det ville gå, sier Michael C Hall.

Dexter flytter til New York fordi sønnen Harrison jobber på et hotell der. Han begynner å kjøre for et Uber-lignende drosjeselskap, slik at han lett kan komme seg rundt i byen på jakt etter nye ofre – men også for diskret å beskytte sønnen, som så å si har videreført familietradisjonen.

– Det er det jeg liker så godt med serien, at han kan være to så forskjellige ting samtidig, sier Michael C. Hall entusiastisk, og fortsetter:

– På den ene siden er Dexter forferdet over at sønnen er som ham, men det er også noe som er veldig spennende. Og han må takle begge følelsene samtidig.

– Dette viser at Dexter tross alt er ganske menneskelig og lett blir fornærmet. Til tross for alt annet som skjer, blir han fiksert på at noen har tatt kallenavnet hans, sier Michael C. Hall med et smil.

Så hvor lenge kan «Dexter» fortsette? Det er ennå ikke gitt grønt lys for en andre sesong, men skuespilleren selv er åpen for en fortsettelse.

– På dette tidspunktet har jeg lært å aldri si aldri når det gjelder «Dexter». Og jeg synes sesongen ender på en måte som lar døren stå på gløtt.

* Etterfulgt av «Dexter: New Blood» i 2021–2022, der Dexter flyttet på seg til en småby nord for New York.

* «Dexter: Original Sin», vist i 2024–2025, forteller historien ti år før den opprinnelige serien. Ble sendt i én sesong, så kansellert.

* Nå kommer «Dexter: Resurrection», der Michael C. Hall er tilbake. På rollelisten står også Peter Dinklage, Uma Thurman, Jack Alcott og David Zayas – som Angel Batista, Dexters evige nemesis.

* Serien var å se i sommer i USA og hadde premiere på SkyShowtime 12. september i Norge.

Nå er han tilbake i en ny serie, «Dexter: Resurrection», som hadde premiere i helgen på SkyShowtime.

Ideen bak den nye serien er å la Dexter bli gjenfødt – som en slags oppstandelse.

Da Dexter ankommer et åsted i begynnelsen av serien, og innser at Harrison er morderen, blir han bekymret – men samtidig veldig stolt.

Mens Dexter prøver å beskytte sønnen sin, herjer en annen seriemorder i New York. Media har gitt ham kallenavnet «The Dark Passenger», det samme navnet som Dexter har satt på sin egen, indre, morderiske mørke side. Dexter setter ikke pris på konkurransen og setter seg fore å jakte på rivalen sin.

* TV-serien «Dexter» utspiller seg i Miami og ble sendt mellom 2006 og 2013.

(©NTB)

Samfunn og sikkerhet:  Det generelle bålforbudet tar slutt, men lokale restriksjoner kan fortsatt gjelde etter tørr sommer med 692 branner.

Fra tirsdag 16. september er det igjen lov å tenne bål i norsk natur. Det generelle bålforbudet som har vart siden 15. april oppheves etter fem måneder med skogbrannfare.

Til tross for forbudet har brannvesenet rykket ut til 692 skog- og gressbranner i perioden, med flest utrykkinger i midten av mai og juli, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

— Mange steder har det vært tørt og lite regn i sommer, og da er det desto viktigere å overholde forbudet for å unngå farlige situasjoner, skriver Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv i en pressemelding.

Selv om det generelle forbudet oppheves, kan enkelte områder med lite nedbør ha utvidet forbud. Lier oppfordrer til å sjekke kommunens nettsider for lokale regler.

— Selv om høsten ofte betyr fuktigere vær, kan bakken være tørr etter sommeren. Ta en vurdering der du er om det er forsvarlig å tenne bål. Vær obs på vær- og vindforhold, og sørg for at glørne er helt slukket før du går, advarer hun.

Viktige bålregler: Hold god avstand til vegetasjon, ha slukkemidler tilgjengelig, aldri brenn på svaberg, og ta fullt ansvar for brannsikkerheten. Bålet må være helt slukket når du forlater stedet.

Politikk: Ventetiden er 15 dager kortere enn i august 2023 og to dager kortere enn i august 2019, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg er veldig glad for å se at ventetidene har holdt seg nede gjennom sommeren, og at august er tredje måned på rad hvor ventetidene er på 2019-nivå, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Ved utgangen av august ventet rundt 209.400 personer på helsehjelp. Det er en nedgang på om lag 58.000 fra august i fjor og omtrent på nivå med august 2019.

Av dem som ventet på helsehjelp i august, ventet rundt 75 prosent i under to måneder. Det er opp fra 64 prosent i august i fjor og tilsvarer andelen i 2019.

Antallet ventende øker vanligvis i slutten av juli og august på grunn av sommerferieavviklingen, ifølge departementet.

(©NTB)

Politikk: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) planlegger endringer i regjeringen om kort tid, fortalte lukkede kilder til Dagens Næringsliv fredag. Mandag erfarer VG og TV 2 det samme.

Opplysningene om Brennas nye rolle er foreløpig ikke bekreftet fra offisielt hold.

VG er kjent med at det legges opp til et kort møte i Aps nye stortingsgruppe på tirsdag, og at valg av parlamentarisk ledelse skal stå på dagsordenen.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) blir ny parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, ifølge kildene. Hun har vært statsråd i fire år, men har ingen erfaring fra Stortinget. Hun ble valgt inn på Stortinget for Akershus Arbeiderparti ved valget.

Brenna er første nestleder i Arbeiderpartiet.

Endringene kan medføre at nåværende parlamentarisk leder Bjørnar Skjæran går tilbake i regjering, ifølge DN. Han var fiskeri- og havminister fram til Senterpartiet gikk ut av regjering i februar og Arbeiderpartiet gjorde flere endringer i rekkene.

(©NTB)

Forsinkelse: NAFs ferske undersøkelse viser at 17 prosent av kollektivbrukerne nå opplever forsinkelser fire til fem dager i uken, mot 8 prosent i 2021.

– Et kollektivtilbud som er til å stole på er en forutsetning for at folk skal fortsette å ta buss, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Hun peker på at togproblemene på Østlandet har fått mest oppmerksomhet, men at også andre deler av kollektivtransporten sliter med punktligheten.

Bergen skiller seg ut blant storbyene med liten økning i forsinkelser, mens Tromsø har størst økning, etterfulgt av Oslo, Stavanger og Trondheim.

NAFs Trafikantbarometer 2025 er utført av Norstat med svar fra 1799 personer. I 2021 ble undersøkelsen gjort av Kantar med 1115 svar.