Bøndene krever 27.500 kroner i jordbruksoppgjøret – vil prioritere de som driver med sau og ammekyr
Bøndenes organisasjoner krever en inntektsutvikling tilsvarende 27.500 kroner per årsverk i årets jordbruksoppgjør.
Politikk: Rammen på kravet som ble overlevert staten mandag, er 2 milliarder kroner. Det er vesentlig lavere enn bøndene har fremmet krav om de to foregående årene.
Det aller mest må dekkes gjennom budsjettoverføringer til landbruket, mens 288 millioner av kravet finansieres gjennom økte målpriser.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har klart å samordne seg om et felles krav i år. Det ble overlevert statens forhandlingsleder Viil Søyland mandag klokka 12.
Bondelaget påpeker imidlertid at ikke alle bønder får like stor del av den ventede inntektsøkningen og krever derfor at de som driver med sau og ammekyr – de som ligger lavest i inntekt – skal prioriteres i årets oppgjør.
– Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for fremtiden, er dette kravet riktig oppskrift, sier forhandlingsleder Bjørn Gimming, som er leder i Bondelaget.
– Det har vært naturlig å prioritere brukene med dårligst økonomi i årets krav. Vi trenger å få med alle bønder videre, og med svært begrensede midler til fordeling, har det vært nødvendig å løfte ammeku- og sauebruk spesielt, sier leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Kravet skal også sørge for bedre velferdsordninger for bonden, slik at næringen skal få mer framtidstro, samt legge bedre til rette for klimaavtalen landbruket og staten har sammen.
Han peker også på utvikling av jordbruket i Nord-Norge som et beredskapstiltak som er med i årets krav.
Staten skal komme med sitt tilbud til bøndene 7. mai. Forhandlingene mellom bøndene og staten skal være avsluttet 16. mai.
Grunnlagstallene for jordbruksoppgjøret tilsier at inntektsgapet mellom bøndene og arbeidslivet for øvrig blir tettet i løpet av året.
– Næringens klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, sier Gimming.
