Barth Eide: – Mye kunne vært gjort annerledes i Ukraina

Politikk: – Jeg tror man kanskje litt for lenge ble holdt tilbake av bekymringen for noen røde linjer i Russland, som sannsynligvis ikke var der på den måten. Og det er mye som kunne vært gjort annerledes, erkjenner Eide til norsk presse på Natos utenriksministermøte i Brussel.

Der topper Ukraina nok en gang agendaen.

Likevel har Ukraina hele veien fått for lite våpen, for seint.

Russlands «røde linjer», blant annet trusselen om å bruke atomvåpen, fikk flere land til å holde igjen.

– Det har vært ulike vurderinger internt mellom ulike Nato-land. Men de som var opptatt av røde linjer, har nok erkjent at det var mer rom enn man trodde. Det er grunnen til at det har gått litt langsomt med en del typer våpen.

På spørsmål om Nato noen gang vil klare å forsyne Ukraina tilstrekkelig med våpen, peker Eide på at Ukraina uansett er mye mindre enn Russland.

– Da må du vinne på kvalitet, du må vinne på smart bruk av militære midler. Du må komme deg ut av denne statiske utmattelseskrigen og kunne ta initiativet.

Nettopp derfor er det at Ukraina nå kan bruke vestlige våpen mot mål i Russland viktig, framholder han.

– Det vil ikke løse krigen i seg selv, men det gjør at man kan ta større initiativ og svekke Russland mer enn tidligere.

De siste dagene har en rekke Nato-land, deriblant Norge, lagt nye løfter på bordet. Eide dro til Brussel med et ferskt stortingsvedtak om 35 milliarder kroner til Ukraina i lomma.

– Vi får håpe at vi i hvert fall går i den retningen. Noe av det viktigste som har skjedd nå, er viljen til å investere direkte i ukrainsk forsvarsteknologi. Det er ikke slik at det står masse ammunisjon og avansert militært utstyr på lager og venter på å bli kjøpt. Problemet er at lagrene langt på vei er tømt. Men Ukraina har en stadig mer avansert forsvarsindustri, sier Eide.

Han peker på at Norge har koblet seg på et dansk initiativ om direkte støtte til Ukrainas våpenindustri.

– Det tror jeg vil hjelpe, sier han.

Han mener det trengs en ny sikkerhetsstruktur i Europa.

– På kort sikt er selvsagt det viktigste å gjøre Ukraina i stand til å vinne krigen. Men vi må allerede nå starte samtalen om hvordan vi skal håndtere et fortsatt aggressivt, autoritært og kanskje såret Russland i framtiden, sier han.

Over 1000 dager har gått siden Russland invaderte Ukraina. Nato-landene har hele tiden sagt at de står på Ukrainas side, og at det er krise om Russland vinner denne krigen.

I løpet av november har Russland gjennomført den største framrykkingen på ukrainsk territorium siden mars 2022, ifølge AFP.

– Og så skal vi huske på at også Russland betaler en høy pris. De vinner noen meter her og der, men til en enorm pris, godt over 1000 soldater om dagen, sier Eide.

Eide er også opptatt av at Nato allerede nå må begynne å snakke om hva som skal skje når Ukraina-krigen en dag er over.

(©NTB)