Ukraina, forsvar og konkurransekraft hovedsaker på EU-toppmøtet

Politikk: Sakslista til EU-toppmøtet er så lang at EU-lederne er blitt bedt om å være forberedt på at møtet kan trekke ut til fredag.

Noen store vedtak er ikke ventet. Men det betyr ikke at EU ikke beveger seg framover, påpeker EU-diplomater NTB har snakket med.

– Det tas hele tiden små steg. De tingene vi snakker om i dag, ville vært uhørt for et år siden, påpeker en.

Torsdagens møte skulle i utgangspunktet handle om konkurransekraft og hvordan man skal skape ny fart i Europas skrantende industri.

Men den siste tiden har spørsmålene rundt Ukraina og EUs forsvarsevne blitt stadig mer brennende. Bakteppet er at USA ikke lenger regnes som en trygg alliert – og uro over det som nå ser ut til å skje i Ukraina.

EUs mantra har i lang tid vært «taper Ukraina, så taper Europa». Frykten er at Russland da om få år vil teste EUs beredskap.

Begge deler står derfor høyt oppe på agendaen.

– Når det gjelder Ukraina, er det viktig å gjenta vårt hovedsynspunkt om at vi vil ha en rettferdig og langvarig fred, sier en høytstående EU-diplomat.

En annen påpeker at konkurransekraft og forsvarsindustri jo henger nøye sammen.

Et nytt investeringsfond, SAFE, på 150 milliarder euro som EU-landene kan få billige lån fra til felles innkjøp av blant annet luftforsvar og ammunisjon. Her er Norge blant landene EUs medlemmer kan danne team med.

I tillegg slakkes det på EUs strenge budsjettregler om gjeld og underskudd for forsvarsinvesteringer.

EU-kommisjonen mener at dette i sum kan føre til at 800 milliarder euro ekstra satses på forsvar de neste fire årene.

På spørsmål om dette er realistisk, peker en EU-diplomat på at Nato på sitt neste toppmøte i juni, trolig kommer til å vedta et nytt mål på 3 prosent eller over.

– Det er det alle nå strekker seg mot, sier vedkommende.

Per i dag ligger flere EU-land fortsatt godt under Natos toprosentmål.

En plan fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas om å skaffe opptil 40 milliarder euro i friske midler til Ukraina, ligger også på bordet.

Men ettersom det er umulig å få enstemmighet om et vedtak siden Ungarn setter foten ned, er denne ordningen foreløpig frivillig.

Mange land har imidlertid allerede stilt seg bak, og hittil er rundt 15 milliarder euro lagt i potten, får NTB opplyst.

– Det er en klar uro over det som har skjedd de siste dagene, sier en diplomat.

En annen påpeker at EU-lederne nå må bli enige om hvilket budskap som skal sendes ut. EU har lenge vært splittet i synet på Midtøsten-konflikten.

Utenrikssjef Kaja Kallas gjorde det på sin side klart for Israels utenriksminister Gideon Saar onsdag at de nye angrepene mot Gaza er uakseptable.

Også FNs generalsekretær António Guterres sier han er sjokkert over utviklingen. Guterres er torsdag i Brussel, der han skal spise lunsj sammen med EU-lederne.

Det er kun to uker siden EUs statsledere møttes til et ekstraordinært toppmøte om forsvar.

I dagene forut for toppmøtet har EU-kommisjonen lagt fram et såkalt hvitpapir på forsvar, et slags veikart for hvordan alle deler av verdikjeden skal styrkes – fra massive økninger i forsvarsbudsjettene, felles innkjøp og en boost for forsvarsindustrien.

Forsvarsplanen er imidlertid så fersk at den ikke vil bli vedtatt torsdag. I stedet blir den trolig skjøvet på til EU-toppmøtet i juni.

Også Midtøsten blir tema på toppmøtet. Israels siste angrep på Gazastripen vekker reaksjoner.

(©NTB)