Uigurer sier de blir presset til taushet av Kina

Politikk: Minst en millioner mennesker holdes fanget i fangeleirer i Xinjiang-provinsen i Kina. Landet er anklaget for et folkemord og leirene er blitt kraftig kritisert av FN og flere vestlige land.

Kina avfeier anklagene blankt og kaller det propaganda og løgn.

Situasjonen i Xinjiang er ett av flere temaer som blant annet Venstre-leder Guri Melby har bedt utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ta opp når hun fredag tar imot Kinas utenriksminister Qin Gang i Norge.

– Kina har en lang arm som kan nå overalt, sier uigurlederen Dolkun Isa.

En annen uigur i eksil, Sayragul Sauytbay, forteller om en opplevelse hun hadde da hun satt på toget til Malmö. Hun merket plutselig at en fremmed kvinne festet blikket i henne. Kvinnen satte seg ned ved siden av henne, og begynte å snakke på kinesisk.

– Hun spurte hvor toget gikk. Til Malmö central, svarte jeg, på svensk. Da jeg så på henne litt seinere, så jeg at hun filmet og tok bilder av meg, sier Sauytbay.

– Jeg spurte henne hvorfor hun gjorde det, og hun sa at hun bare tok noen bilder inne i toget. Jeg byttet vogn, sier hun.

– Det er mange som ringer meg og sier jeg må slutte med mine aktiviteter som har med Kina å gjøre. At jeg skal holde munn, at det er best for meg, min familie og mine barn. Når jeg reiser med tog eller buss, tenker jeg alltid på hvem som er rundt meg, forteller hun.

Sauytbay har forklart seg åpent om hvordan hun ble plassert i en av de store interneringsleirene i Xinjiang. Det er i hovedsak muslimske minoritetsgrupper som plasseres i leirene.

Noen rettighetsgrupper anslår at så mange som to til tre millioner er fengslet der.

– Kinas transnasjonale undertrykkelse er veldig sterk, sier Dolkun Isa, leder for Den uiguriske verdenskongressen (WUC).

– Kina forsøker på mengder av ulike måter å undertrykke og presse den uiguriske befolkningen og særlig uiguriske menneskerettsaktivister til taushet. De fleste har familiemedlemmer som holdes som gisler i hjemlandet, sier han.

Dolkun Isa peker på rapportene i vestlige medier om at Kina har opprettet egne og hemmelige politistasjoner i et 50-talls land. Det skal blant annet ha skjedd i Stockholm.

Dolkun Isa advarer Sverige. Han er stemplet som terrorist i Kina og er etterlyst internasjonalt av landet. Nå er han bosatt i Tyskland. Han sier han ikke vet hvor mange av familiemedlemmene i Kina som fortsatt lever.

Han har fått indirekte indikasjoner om at foreldrene hans er døde i leirene og at brødre er dømt til livstid i fengsel eller har forsvunnet.

– Dette er min familietragedie. Men min sak er ikke unik. Alle uigurer i verden har lignende problemer, sier han.

– Det er derfor mange velger å holde munn. Så fort de uttaler seg, får de eller deres familier betale prisen, sier han.

Samtidig har FN fått kritikk for sendrektighet. Daværende menneskerettssjef i FN, Michelle Bachelet, besøkte Kina og kom etter lang tid med en rapport om situasjonen på sin siste dag i jobben.

Da konkluderte hun med at det er grunn til å tro at menneskerettighetsbruddene kan kalles systematisk undertrykkelse. Hun brukte ikke ord som folkemord, som land som USA har gjort.

– Språket i rapporten var veldig svakt, sier Dolkun Isa.

Dolkun Isa ber imidlertid landene gjøre mer, som å erkjenne i nasjonalforsamlingene at det pågår et folkemord.

Da han i mars talte for menneskerettighetsrådet i Genève, ble han avbrutt av Kinas representant som argumenterte for at han var en anti-kinesisk separatist som ikke burde få taletid.

– Jeg har så klart blitt utsatt for påvirkning i Nederland siden jeg begynte å vitne, men jeg fikk tidlig vite at jeg var plassert på en liste over beskyttede personer, sier Sidik.

– Jeg har betalt en enorm pris for min aktivisme, men har aldri angret på at jeg steg fram, sier hun.

Uigurer reagerer på at det aldri ser ut til å bli en skikkelig debatt om leirene. De sier Kina presser folk til taushet. Det gjelder også uigurer som har flyktet til land som Sverige, sier de.

Sauytbay flyktet fra Kina for fem år siden og tok seg til Sverige. Hun har tidligere vært i Oslo og fortalt Stortinget om sine opplevelser.

Hva som faktisk skjer i leirene, er notorisk vanskelig å komme til bunns i for journalister og aktivister. Kina har avvist alle anklager i sterke ordelag. Samtidig sier flere som har flyktet og vitnet om det de har opplevd, at Kina forsøker å presse dem til taushet.

Flere uigurer i Sverige kan fortelle lignende historier om merkelige telefonsamtaler eller at sikkerhetspolitiet i Sverige har advart dem om at deres sikkerhet er i fare.

Kina har uttalt at behandlingen av uigurene er et internt anliggende. De avfeier konsekvent anklagene om menneskerettsbrudd som kinafiendtlige løgner.

Kina fikk med seg et knapt flertall på å stanse den videre behandlingen av rapporten. Norge var ett av 50 land som da uttrykte uro for situasjonen i Xinjiang i en felles uttalelse.

En annen uigur som har reist rundt i verden for å varsle om det som skjer, er Kelbinur Sidik. Hun bor i Nederland og har vitnet for USAs kongress og andre nasjonalforsamlinger.

(©NTB)