Trumps 100 første dager – evig krig mot uavhengige medier

Økonomi og næringsliv: Trumps flammende retorikk mot journalister og medier er langt fra av ny dato og preget også deler av hans første presidentperiode.

Aviser og TV-kanaler som stilte spørsmål ved presidentens politikk, ble anklaget for å være venstreekstreme og for å spre «fake news».

Etter at Trump i januar på nytt inntok Det ovale kontoret har han trappet opp retorikken ytterligere og gått til frontalangrep på etablerte medier som han omtaler som «folkets fiender».

Sistnevnte slipper ikke lenger inn på Det ovale kontoret og får heller ikke være med i flyet når Trump skal på tur. Årsaken er at de fortsatt skriver Mexicogolfen, ikke Amerikagolfen slik Trump har bestemt.

Nyhetsbyrået Reuters og andre medier har også opplevd å bli utestengt, tilsynelatende som straff for at de har skrevet kritisk om Trump.

Trump har også gått til søksmål mot flere medier, blant dem CBS. Presidenten krever 10 milliarder dollar, over 100 milliarder kroner, i erstatning for et intervju programmet «60 Minutes» gjorde med Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris før valget.

Ifølge Trump ble intervjuet klippet slik at Harris framsto som bedre enn det hun egentlig var, noe han hevder var partisk og ulovlig valginnblanding. CBS har avvist anklagen.

Han har også saksøkt men meningsmålingsinstituttet og hevder at det hele var et bevisst forsøk på å påvirke valgutfallet.

ABC News ble truet med søksmål etter at en republikansk politiker under et studiointervju hevdet at Trump var blitt «kjent skyldig i voldtekt».

Trump er rett nok funnet skyldig i «seksuelt overgrep», men ikke voldtekt, og ABC News gikk derfor med på et forlik og betalte drøyt 150 millioner kroner i for å slippe en kostbar rettssak og å havne i unåde.

Trumps pressesekretær Karoline Leavitt opplyste nylig at presidenten vurderer å selv avgjøre hvilke medier som skal få adgang til presserommet i Det hvite hus, og nettstedet Axios meldte tidligere i år at han også ønsker å bestemme hvem som får sitte fremst i det trange rommet.

Tidligere i år ba Trump også The New York Times, Politico, National Public Radio og NBC News om å rydde kontorene de i en årrekke har hatt i Pentagon.

– De tiltakene Det hvite hus nå gjør for å begrense journalisters mulighet til å gjøre jobben sin, er uten sidestykke, sier Katherine Jacobsen i Committee to Protect Journalists (CPJ) til AFP.

– Dette forsøket på å kontrollere hva som blir fortalt, truer både pressefriheten og USAs demokratiske verdier, sier hun.

Da «60 Minutes» hadde et innslag om Trumps trusler mot Grønland, ble han nok en gang rasende på CBS.

– De bør miste lisensen, skrev han på sin egen meldingsplattform Truth Social.

– Forhåpentligvis vil Den føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC), under ledelse av sin høyt respekterte formann Brendan Carr, gi dem maksimale bøter og straff, skrev han.

En medvirkende årsak til at Bill Owens gikk av, skal også ha vært press fra hovedeieren til TV-stasjonens morselskap Paramount, Shari Redstone. Hun vil selge selskapet til tech-milliardæren Larry Ellisons selskap Skydance, noe som forutsetter myndighetenes velsignelse.

– Å bruke statsmakten til å kvele ytringsfriheten og true medier – jeg tror vi nå er på ukjent territorium, sier journalistikkprofessor Reece Peck ved City University i New York til AFP.

Han viser til at FCC, som ledes av Trumps allierte Brendan Carr, alt har innledet gransking av CBS, ABC, NBC, NPR og PBS.

Amerikanske medier har en lang tradisjon for gravejournalistikk, og ytringsfriheten er beskyttet i grunnlovens første tillegg, og det er derfor uklart hvor langt Trump kan gå i sine forsøk på å true og skremme uavhengige medier til lydighet.

– Mulighetene hans er begrenset, sier journalistikkprofessor Dan Kennedy ved Northeastern University til AFP.

– Han kan forsøke seg her og der, men han har absolutt ikke klart å gjøre noe med The New York Times som på utmerket vis har rapportert om kaoset i Trump-administrasjonen, sier han.

Kennedy frykter likevel at Trump nå forsøker å skape et mediesystem der storaviser som The New York Times rett og slett vil bli ignorert, bortsett fra hos et lite kjernepublikum.

Stadig flere amerikanere følger i stedet alternative og sterkt høyreorienterte medier som Real America Voice, som Trump har tatt imot med åpne armer.

Under det famøse møtet mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus, var det Brian Glenn fra Real America Voice som anklaget Zelenskyj for å være respektløs fordi han ikke gikk i dress.

– Trump har helt siden 2015 dyrket forholdet til alternative og høyreorienterte medier, påpeker Peck, som viser til at det den gang var tvingende nødvendig ettersom Fox News med sitt konservative publikum ennå ikke hadde gitt sin støtte til Trump i valgkampen.

Trump har også videreført den vellykkede strategien som ble utviklet av hans tidligere rådgiver Steve Bannon, som i korthet går ut på å oversvømme mediene med daglige utspill, i håp om at det skal fjerne fokuset på den politikken han faktisk setter ut i livet.

TV-kanaler som CNN og deres journalister får ofte gjennomgå, det samme gjør aviser som The New York Times og nyhetsbyrået Associate Press (AP).

Trump har også saksøkt avisa The Des Moines Register for en meningsmåling de gjenga før presidentvalget, der han selv kom dårligere ut enn Harris.

Foruten å skjelle ut, true og saksøke uavhengige medier og navngitte journalister, har Trump sørget for å gi høyreorienterte medier, bloggere og podkastverter økt tilgang til Det hvite hus.

Trump har også kuttet i den offentlige støtten til medier som Voice of America, Radio Free Europe/Radio Liberty og Radio Free Asia, og han truer også med å gjøre det samme med kringkasterne NPR radio og PBS fjernsyn.

En uke senere trakk den mangeårige produsenten bak «60 Minutes» seg, med henvisning til presidentens trusler mot den journalistiske uavhengigheten.

USA falt i fjor fra 45. til 55. plass på Reportere uten grensers (RSF) indeks for pressefrihet i verden.

Meningsmålinger er i så måte lite oppløftende. Bare 31 prosent av de spurte i en gallup i 2024 sa at de stolte på at etablerte medier gir fullstendig, nøyaktig og upartisk informasjon. For drøyt 20 år siden var andelen over 50 prosent.

(©NTB)