Sverige: Inflasjonsmålet blir nådd først i 2025
Høy inflasjon kommer til å prege svensk økonomi både ut dette året og neste år, advarer regjeringen i Stockholm.
Politikk: – Sverige befinner seg fortsatt i en økonomisk vinter og i en vanskelig sikkerhetssituasjon. Regjeringen prioriterer å bekjempe inflasjonen og støtte husholdninger og velferd, sier finansminister Elisabeth Svantesson.
Regjeringen i Stockholm la onsdag morgen fram sitt budsjett, der den foreslår å bruke 39 milliarder svenske kroner til bekjempelse av inflasjon. Det dreier seg om et nøkternt budsjett, ifølge regjeringen.
Inflasjonen ventes å falle fra 8,7 prosent i år til 4 prosent neste år.
– Men det drøyer fram til 2025 før inflasjonsmålet på 2 prosent nås, skriver regjeringen i en pressemelding.
Arbeidsledigheten ventes å stige fra 7,6 prosent i år til 8,2 prosent neste år.
Regjeringen regner med at svensk økonomi vil være i lavkonjunktur både ut resten av inneværende år og neste år. Vurderingene er i tråd med det som ble presentert på regjeringens møte i Harpsund for noen uker siden.
– Gjennom 2024 kommer lavkonjunkturen til å merkes tydeligere, først og fremst på arbeidsmarkedet, sier Svantesson.
Sverige går inn i en periode med høyere arbeidsledighet sammenlignet med mange andre europeiske land, påpeker regjeringen.
Inflasjonen i Sverige er den største landet har opplevd på 30 år. De underliggende årsakene henger delvis sammen med fortsatt prisvekst og delvis med at den svenske kronen er svak.
– Kronen ventes å gradvis styrke seg i 2024 og 2025, noe som ventes å bidra til at importerte varer og tjenester blir billigere og til at inflasjonstrykket dermed minsker, skriver regjeringen.
Regjeringens prognose går ut på at eurokursen faller fra et snitt på 11,50 svenske kroner i år til 11,40 svenske kroner neste år, og deretter til 11,10 kroner i 2025. I dag ligger kursen på rundt 11,90 svenske kroner.
Regjeringen vil bruke lavere skatt som virkemiddel, innføre et nytt jobbskattefradrag på 11 milliarder svenske kroner og gi økt botillegg til utsatte barnefamilier.
Det dreier seg om en satsing på til sammen 39 milliarder svenske kroner.
Av andre satsingsområder fremkommer det at regjeringen skal styrke rettsvesenet og forsvaret.
Budsjettet er tilbakeholdent for å kunne bekjempe inflasjonen, påpeker regjeringen.
Ifølge prognosen ventes Sveriges finanser å vise underskudd i tre år på rad – 2023, 2024 og 2025.
– Den økonomiske situasjonen er utfordrende, men Sverige har alle forutsetninger til nok en gang å håndtere en vanskelig tid, sier Svantesson.
– Man kan alltid gjøre investeringer for å øke konkurransekraften. Det er utrolig viktig og det haster, sier hun.
For å unngå at Sveriges konkurranseevne sakker akterut i forhold til andre land, kreves det investeringer, men det kommer ikke særlig fram i regjeringens forslag, mener hun.
– Det er et litt vel forsiktig budsjett, sier Winsth, som beskriver det som nøytralt. Hun konstaterer at regjeringen holder igjen på utgiftspostene.
Hun er mer pessimistisk enn regjeringen når det gjelder prognosene for svensk økonomi. Regjeringen ser for seg en vekst på 1 prosent i 2024. Nordeas vurdering er at det blir nedgang i svensk økonomi neste år. Arbeidsledigheten kommer også til å øke mer neste år enn det regjeringen tror, mener Nordea.
Sjeføkonom Christina Nyman i Handelsbanken beskriver også budsjettet som nøytralt.
– Jeg mener at det finnes mer handlingsrom, uten at det trenger å være inflasjonsdrivende, sier Nyman.
– Vi har ikke en generelt svak økonomi. Vi har et inflasjonsproblem, sier hun.
Svantesson sier at usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen er meget stor.
Regjeringen foreslår at landets kommuner og regioner skal få et samlet beløp på 16 milliarder svenske kroner neste år via statsbudsjettet.
Sjeføkonom Annika Winsth i Nordea mener regjeringen går for forsiktig fram.
(©NTB)
