Senterpartiet med fire klimakrav: – Tiltakene må ikke fremstå som en straff

Vær: – Klimapolitikken må være praktisk, kostnadseffektiv, og den må være sånn at den blir forstått og akseptert av det brede laget av befolkningen, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

Hun er på landsmøte i Haugesund og venter spent på regjeringens klimamelding – som etter planen kommer i løpet av de neste ukene.

I den kommende meldingen skal klimamålene for perioden fram mot 2035 tegnes opp.

– Hvis tiltakene som kommer bare blir sett på som noe som gjør det vanskeligere for næringslivet, eller bare fremstår som en slags straff for folk, så kommer vi ikke til å klare å få folkelig oppslutning om klimatiltakene, advarer Arnstad.

Senterpartiet er sammen med SV regjeringens foretrukne forhandlingspartnere. Partiet stiller nå fire krav for Norges nye klimamål og klimameldingen:

Norge opererer i dag med et såkalt «omstillingsmål» som kommer i tillegg til det Norge har meldt inn i Parisavtalen. Arnstad mener dette bare har vært forvirrende for folk.

– Det bør vi i Senterpartiet ta selvkritikk på, og det håper jeg at Arbeiderpartiet og Høyre er åpne for å se på på nytt. Det tror jeg er nødvendig.

Hun mener at omstillingsmålet bare blir en tilleggsforpliktelse som kan skade norsk næringsliv og konkurransekraft.

– Mange mener nok at det skal bidra til en positiv omstilling av norsk industri. Men risikoen er at det kan bidra til en motsatte. At du får kostnader som gir nedleggelser eller lavere aktivitet i norsk næringsliv. Det vil ikke Senterpartiet akseptere, sier hun.

Klimakvoter går ut på at man kan betale for utslippskutt i andre land. Regjeringen har signalisert at de er åpne for å bruke kvoter, men har fått kritikk for dette.

Arnstad viser til at andre land, som Polen, kan nå sine klimamål mye rimeligere enn Norge ved å gå over fra fossil til fornybart i energimiksen.

Men Norge baserte seg allerede på fornybar energi da målene ble satt, påpeker hun.

– Nettopp fordi vi hadde kommet lenger enn mange land rundt oss når det gjaldt energisektoren, så er våre utslippskutt betydelig dyrere enn i andre land. Da kan vi ikke begrense bruken av kvoter. Folk vil oppleve det som urettferdig og urimelig hvis de skal måtte leve med mye høyere klimaavgifter enn for eksempel tyskere for å nå samme klimamål, sier hun.

Med tiårige horisonter, som man har i dag, mener hun det blir nesten umulig.

– Det er ikke tilpasset skog, som vokser sakte. Korte tidshorisonter premierer tiltak som over tid kan svekke omstilling og gi lavere opptak av klimagasser over tid. Det må vi endre på, sier hun.

Derfor sier hun Senterpartiet nei til avgifter på matproduksjon.

– Hvis du innfører avgifter på produksjon av melk og kjøtt, vil det egentlig bare føre til redusert matproduksjon, sier hun.

Hun merker seg at Arbeiderpartiet foreløpig ikke har sagt at de er villige til å si nei til avgifter på mat.

– Det bekymrer oss.

Hun mener Norge bør avvente litt hva som skjer i EU og landene rundt oss.

– Det er vanskelig for Norge å fastsette veldig tydelige mål før vi også ser hvordan diskusjoner i landene omkring oss ender, sier hun.

– Det må være mer ambisiøst enn 2030-målet, men vi trenger ikke å opprette ulike typer delmål i tillegg, forklarer Arnstad.

– Kostnadene og byrdene for norsk næringsliv vil være for store hvis du skal ta klimakutt nasjonalt og ikke også kan bruke kvotepolitikken, sier Arnstad.

– Jeg tror at vi må sette et skogmål som varer for eksempel 50 eller 100 år fram i tid. Da blir det mulig å planlegge hvordan du skal maksimere bindingen av CO2 i skog, sier Arnstad.

– Matproduksjon er en biologisk næring. Du vil aldri kunne få klimagassutslippene helt til null. Det er ikke mulig. Da må du slutte å produsere mat, sier Arnstad.

Til slutt kommer Sp-toppen med en advarsel mot å forhaste seg når nye klimamål skal settes.

(©NTB)