Schengen-avtalen 40 år – og i midtlivskrise

Politikk: Den 14. juni for 40 år siden gikk ministre fra Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg om bord på båten MS Princess Marie-Astrid i nærheten av den lille byen Schengen i Luxembourg.

Der, i hjertet av Europa, undertegnet de avtalen som skulle bygge ned grensekontroller og sikre sømløse reiser mellom landene.

Denne uka ble Schengen-jubileet feiret på den selvsamme båten. Torsdag vedtok også EUs justisministre en erklæring der de lover å bevare og utvikle Schengen-avtalen.

Avtalen har også vokst til å omfatte mer enn grensekontroll, som politisamarbeid og samarbeid på asylfeltet, blant annet når det gjelder returer.

I teorien skal både mennesker og varer flyte fritt i hele Schengen-området. Men virkeligheten ser annerledes ut:

Elleve land har varslet planer om å gjeninnføre grensekontroller. Blant dem er Tyskland, Frankrike, Østerrike, Italia og Nederland, skriver Politico.

Det begynte under covid. Men siden har det fortsatt.

– Schengen-avtalen smelter foran øynene på oss, sier det spanske EU-parlamentsmedlemmet Juan Fernando López Aguilar, en sosialdemokrat.

– Schengen-avtalen har jo vært i 40 år og har vist at den kan fungere over lang tid. Så jeg tror at den vil fortsette i minst 40 år til, sier han til NTB.

Tyskland er blant landene som nå stenger grensene på grunn av migrasjon. Under den nye kansleren Friedrich Merz er grensekontrollen blitt ytterligere forsterket.

Øren er enig i at dette skaper utfordringer. Men samtidig åpner Schengen-avtalen for midlertidig grensekontroll ved visse vilkår, påpeker han.

– Men jeg forventer jo at dette gjøres i tråd med Schengen-regelverket, sier Øren til NTB.

Blant hovedsakene var et nytt, felles datasystem for å registrere hvem som passerer EUs yttergrenser, et såkalt entry/exit-system.

I revidert nasjonalbudsjett er det satt av nærmere 138 millioner kroner til gjennomføring av Schengen- og migrasjonsrelaterte informasjonssystemer, opplyser Øren.

– Når det gjelder entry/exit, så har vi gitt beskjed til kommisjonen og EU om at vi er klare, sier han.

I mars la EU-kommisjonen fram et forslag for et felles europeisk retursystem, som blant annet innebærer blant annet felles prosedyrer for retur.

– Norge er jo ganske langt framme når det gjelder returarbeidet. Vi er opptatt av at vi får en form for nasjonal fleksibilitet i den forordningen, sier Øren.

– Vi følger med på den utviklingen og deltar i diskusjonen, men uten at vi har tatt stilling til dette. Det er ganske tidlig i prosessen, sier Øren.

I dag omfatter avtalen 29 land og mer enn 450 millioner mennesker. Norge ble med i desember 1996 og har dermed ansvar for en del av EUs yttergrense.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Øren (Ap) er ikke like urolig.

Schengen var også tema da EUs justisministre møttes fredag. Der har Norge en plass rundt bordet ettersom vi er medlemmer av Schengen.

Norge er også opptatt av EUs nye regelverk for returer av asylsøkere.

(©NTB)