Riksrevisjonen tordner mot strømpolitikken: – Fullbooket

Politikk: – Mange steder er strømnettet fullbooket. Det er rett og slett ikke plass til alle som trenger strøm, kan koble seg på. Og der det ikke er fullt, blir det snart fullt, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen under presentasjonen tirsdag.

I rapporten trekkes det særlig fram at det mangler kapasitet i strømnettet i store deler av landet, at Energidepartementet ikke har tatt grep for å sikre nok kapasitet, og at den samlede reguleringen ikke bidrar til at investeringer blir gjort i tide.

«Kritikkverdig» er nest sterkeste grad av kritikk som Riksrevisjonen opererer med.

Riksrevisoren peker på at nye bedrifter kan risikere å vente opptil 15 år på nettkapasitet. Også dagens regulering og kontroll får kritikk, fordi det ikke klarer å sikre rask nok utbygging og effektiv utnyttelse av strømnettet.

På spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Peter Frølich (H) sier riksrevisoren at det ikke er tallfestet hvor stort det økonomiske tapet er, men at det er betydelig.

Videre peker han på at det kan handle om sikkerhetspolitikk. Om man skal bygge ut forsvarskapasitet i Finnmark, kan det trengs mer kapasitet i strømnettet enn det som finnes i dag.

– Mye nettkapasitet er reservert av kunder som ikke bruker strømmen engang!

Schjøtt-Pedersen sammenlignet det med ikke å bli sluppet inn på en restaurant der det er ledige bord, fordi disse bordene er reservert av kunder som ikke møter opp.

Riksrevisjonen peker på at Statnett og nettselskapene ikke har tilstrekkelige insentiver eller krav til å utnytte nettet effektivt, og det tar for lang tid å gjennomføre tiltak i strømnettet.

Riksrevisjonen anbefaler at de gjør grep for å sørge for at nettutviklingen skjer med utgangspunkt i prognoser og planer for fremtiden, og at investeringer gjøres i tide.

– Det er en utfordring at selve systemet ikke er rigget for å være i forkant, sier Schjøtt-Pedersen.

Samtidig anerkjenner Riksrevisjonen at det er mange, dels motstridende, hensyn som spiller inn når man planlegger strømnettet.

På spørsmål fra Aps Frode Jacobsen om slike interessekonflikter, særlig når det gjelder samiske områder, svarte Schjøtt-Pedersen at det er viktig å gjøre avveininger, men at det ikke må gå på bekostning av at man ikke får tatt en beslutning.

– Vi skal erstatte all fossil energi med fornybar. Det burde vært åpenbart at dette fører til økt forbruk av fornybar strøm. Likevel hadde ikke Statnett planlagt for det. Dette føles som nok et eksempel på at Norge ikke har tatt inn over seg at vi står midt i en enorm omstilling av samfunnet, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken.

– Vi har forsømt arvesølvet vårt ved å ikke ivareta strømnettet som er så viktig for å sikre folk og industri hele landet rimelig, fornybar energi, sier Rødts Seher Aydar.

Fremskrittspartiet peker på sin side på dagens regjering.

– Frp mener regjeringen og Aasland med sine storstilte klimamål og aktive næringspolitikk har en stor del av skylden. Regjeringen fører en politikk som legger opp til vesentlig større belastning av strømnettet og planlegger samtidig å sende regningen til skattebetalerne, sier Marius Arion Nilsen (Frp).

– Riksrevisjonens rapport viser det MDG har sagt lenge: Kraften må brukes smartere. Vi har ikke råd til å sløse den bort på å grønnvaske oljebransjen, mens batterifabrikker og annen industri ikke får strøm.

– Riksrevisjonens rapport viser at mens EU har satt seg ambisiøse mål og jobbet målrettet for å sikre nok kraft og raskere utbygging, har norske myndigheter vært altfor passive. Energimyndighetene har fått for svake styringssignaler, og vi ligger langt bak i tempo. Norge kan ikke fortsette å somle mens behovet for mer kraft bare øker, sier Venstres Grunde Almeland.

Riksrevisjonen trekker fram at fra Sognefjorden og nordover er det ikke nok nettkapasitet til at kunder kan reservere ny kapasitet til større forbruk. Mange steder på Sør- og Vestlandet vurderer Statnett den tilgjengelige kapasiteten nærmere, det er altså uklart hvor mye kapasitet det er igjen.

Schjøtt-Pedersen beskriver hvordan myndighetene har lagt for lite vekt på målene som Stortinget har satt om nettkapasitet.

Energidepartementet får også direkte kritikk for at man ikke har gjort endringer i sitt rammeverk overfor Statnett og NVE. Det kommer også en rekke anbefalinger til både Energidepartementet og andre myndigheter.

Flere politiske partier slutter seg til Riksrevisjonens hudfletting av Energidepartementet og andre myndigheter.

MDGs Ingrid Liland mener regjeringen må frigi kapasitet som er reservert av olje- og gassnæringen.

(©NTB)