PST i ny rapport: Truslene mot Norge mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår

Politikk: – Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår, skriver sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, i sitt forord til PSTs nasjonale sikkerhetsvurdering for 2025.

Krigen i Ukraina og sterkere internasjonale motsetninger står sentralt i det sikkerhetspolitiske bakteppet. Norge og norske virksomheter er i stadig økende grad mål for utenlandske etterretnings- og påvirkningsoperasjoner, ifølge PST.

– Vi venter at 2025 vil preges av sammensatte trusler. Dette inkluderer blant annet sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning. Slike virkemidler skaper usikkerhet, uro og frykt i befolkningen og angriper vårt demokrati, skriver Gangås.

Norske sikkerhetsmyndigheter er samstemte i at Kina og Russland, både sammen og hver for seg, fortsatt utgjør den største trusselen mot norske sikkerhetsinteresser. Risikobildet er vesentlig skjerpet de siste årene, og etterretningsvirksomheten til de to landene kommer til å øke i omfang.

De nyutnevnte statsrådene – justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og forsvarsminister Tore O. Sandvik – tok imot rapportene.

– Siden vi presenterte dette i fjor, har verden blitt farligere, sier sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, under overrekkelsen.

Stensønes viser blant annet til at Russland fører en mer aggressiv utenrikspolitikk, og at de anser seg for å være i varig konflikt med Vesten.

– Det vil ikke endre seg når krigen i Ukraina er over. Kreml vil anse en forhandlet løsning i Ukraina som en pause, ikke en slutt på konfrontasjonen med Vesten. De vil utnytte denne pausen til å gjenoppbygge økonomien, industrien og militærmakten, sier sjefen for E-tjenesten.

Han sier at det også gjennom 2024 har blitt klart at Kreml tar større risiko for å fremme sine interesser. Stensønes viser til at det ble registrert 40 planlagte og gjennomførte russiske sabotasjeaksjoner i Europa i 2024. Disse utføres ofte av betalte stedfortredere, blant annet kriminelle.

– Bruken av slike stedfortredere gir de russiske aktørene mindre kontroll over aksjonene og dermed høyere risiko for utilsiktede konsekvenser, sier Stensønes.

– Det fører til at etablerte konflikter tilspisser seg, våpenkappløpet mellom stormaktene tiltar, og terrortrusselen øker, oppsummerer Stensønes.

Så å si hele den 69 sider lange sikkerhetsrapporten tar for seg ulike trusler knyttet til Kina og Russland. Selv i et lite kapittel om konflikter i Midtøsten og Afrika trekker E-tjenesten inn Russland, som har «kraftig styrket innflytelsen» gjennom flere år. Russerne utnytter partnerskapene til å undergrave Vesten, ifølge tjenesten.

– Kina og Russland samarbeider stadig tettere, og Russland er i økende grad avhengig av samarbeidet. Beijing ønsker å videreføre det økonomiske samkvemmet med vestlige land, men forbereder seg på at et økende konfliktnivå kan føre til brudd og konfrontasjon med Vesten, skriver Stensønes.

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge også i år, ifølge PST. Men trusselnivået er moderat – det er like sannsynlig som usannsynlig at vi kommer til å oppleve terroraksjoner på norsk jord i år.

– Vi vurderer det generelt som lite sannsynlig at noen vil forsøke å gjennomføre alvorlige voldelige handlinger mot myndighetspersoner i Norge, skriver PST.

NSM viser til at Russland, ifølge Etterretningstjenesten, benytter både fysiske og digitale sabotasjeforsøk for å avskrekke vestlige land fra å støtte Ukraina, og at det det siste året har vært en rekke hendelser i europeiske land hvor det er mistanke om sabotasje.

* Det er sannsynlig at Russland ser seg tjent med sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.

* Også norskeid energiinfrastruktur og Norges militære bidrag til Ukraina er potensielle mål for slike aksjoner.

Overordnet peker NSM på at verden ikke er blitt tryggere det siste året – snarere tvert imot. Flere forhold skaper en vedvarende krevende sikkerhetspolitisk situasjon:

* Det er fortsatt krig og konflikt i Ukraina og Midtøsten.

* Samarbeidet mellom autoritære stater øker. Virkemiddelbruken eskalerer.

* Demokratier er under press og samhold utfordres.

Det kom fram under overrekkelsen av de årlige trussel og risikovurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) onsdag formiddag.

I E-tjenestens rapport skriver han at det internasjonale samarbeidsklimaet nå er vesentlig dårligere enn før.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver i sin risikovurdering at norske myndigheter og virksomheter må være forberedt på sabotasje, påvirkning og bruk av sammensatte trusler mot norske interesser i tiden framover.

– For å beskytte seg selv – og felles nasjonale sikkerhetsinteresser – må både offentlige og private virksomheter iverksette nye og skjerpede tiltak. Tiltakene må ta høyde for scenarioer som for få år siden virket utenkelige. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur er ett slikt scenario, heter det i sammendraget til NSM.