Prisveksten i eurosonen på sitt laveste siden 2021: – Godt nytt for krona
Den årlige prisveksten for eurosonen falt til 4,3 prosent i september, viser tall fra EUs statistikkbyrå. Gledelig for Norge, mener sjeføkonom.
Inflasjonen gikk ned fra 5,2 prosent forrige måned. 4,3 prosent er det laveste nivået siden oktober 2021, ifølge Eurostat. Tallene angir utvikling siste tolv måneder.
Analytikere hadde i snitt ventet et tall på 4,5 prosent i september for de 20 landene i eurosonen, ifølge en sammenstilling fra selskapet FactSet.
For Tyskland, Europas største økonomi, har prisveksten falt fra 6,4 prosent til 4,3 prosent.
– Det kan også gi en svakere euro, og i neste runde noe styrking av krona mot euroen. En dobbel gladnyhet før høstferien! skriver han i en kommentar til NTB.
– Inflasjon går i rett retning og litt fortere enn markedet hadde trodd. Dette tar bort litt av trykket og beroliger nok Norges Bank, siden vi nå vil importere mindre inflasjon fra våre viktigste handelspartnere, legger han til.
Energi- og drivstoffprisene faller også for andre måned på rad. Matvareprisene øker fortsatt, men veksten avtok noe i september, viser Eurostat-tallene.
Nederland er det eneste landet hvor forbrukerprisene har hatt en marginal nedgang.
Kjerneinflasjonen i eurosonen, der drivstoff- og energipriser og matvarer ikke er regnet inn, gikk ned fra 5,3 til 4,5 prosent i september, viser fredagens tall. Dette er et viktig måltall for sentralbankens rentebeslutninger.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank mener utviklingen er gode nyheter for Norge. Han påpeker at dette gjør sannsynligheten lavere for nye renteøkninger både fra EU og Norges Bank.
Prisveksten var på sitt høyeste med 10,6 prosent i oktober i fjor. Den svekkede økonomien i eurosonen gir høyere priser for både forbrukere og næringsliv som følge av økte lånekostnader. Men tallene fredag gir investorer håp om at styringsrenta ikke blir ytterligere økt.
EUs sentralbanksjef Christine Lagarde sa denne uka at det ikke er noen plan om å senke styringsrenta med det første. Først om to år kan prisveksten i eurolandene være nede på det ønskede nivået på 2 prosent.