Ny runde med tollbrev fra Trump

I brevene varsler Trump at varer fra Filippinene får 20 prosent, varer fra Brunei og Moldova får toll på 25 prosent, og varer fra Libya, Algerie, Sri Lanka og Irak får toll på 30 prosent.

Trump varslet opprinnelig at de nye tollsatsene ville gjelde fra 9. juli, men opplyste mandag at de først vil tre i kraft 1. august.

14 land fikk brev om nye tollsatser mandag. EU har i lengre tid forhandlet om en handelsavtale med USA og har ennå ikke fått noe slikt tollbrev fra Trump.

Det har heller ikke Norge gjort. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) opplyste tirsdag at det pågikk samtaler, men at Norge fortsatt må være forberedt på høyere tollsatser fra 1. august.

Han har også innført egne tollsatser på stål, aluminium, legemidler, kobber og biler. USA vurderer samtidig om tømmer, databrikker og kritiske mineraler skal bli gjenstand for særskilt toll.

Når det ikke blir oppnådd enighet om slike avtaler, straffer han land ved å innføre høyere tollsatser.

Mange varer som i dag importeres, produseres ikke i USA, og i de fleste tilfeller kan det ta år og store subsidier til infrastruktur å bygge opp ny industri i USA. I tillegg vil høyere lønninger i USA gjøre amerikanskproduserte varer dyrere.

Trump vil også straffe land som fører det han kaller «antiamerikansk politikk» med ekstra toll.

Toll betales av amerikanske importører og havner i USAs statskasse. Det fører til at importerte varer blir dyrere, noe som rammer forbrukerne med økt inflasjon.

De økte tollsatsene er hittil innført i form av presidentordrer og er ikke er godkjent av de folkevalgte i Kongressen.

Trump har tidligere innført såkalt grunntoll på 10 prosent på nesten all import i påvente av at land forhandler fram bilaterale handelsavtaler med USA.

Begrunnelsen er at USA har handelsunderskudd med omverdenen, og at høye tollsatser vil få amerikanerne til å kjøpe varer produsert i USA. Målet er også å få selskaper til å flytte produksjonen til USA slik at det skapes flere arbeidsplasser.