Norges klimamål hindrer satsing på kjernekraft

Kjernekraft og energimiks: Norge har satt et klimamål om å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030. Administrerende direktør i det private selskapet Norsk Kjernekraft A/S, Jonny Hesthammer, sier i et intervju med Radio Haugaland at det målet er umulig å nå og mener politikerne har sett seg blind på vindkraft og andre alternativer til energi i ren desperasjon for å klare det.

– Det er forferdelig trist det som nå er i ferd med å skje. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent i forhold til 1990 nivået. Det ser vi er umulig å få til.

Men så kommer det en desperasjon, ikke minst fra regjerningen, og desperasjonen underbygges av Fornybar Norge som sier det er en klimakrise i verden og at vi er nødt å gjøre alt vi kan så fort så mulig. Lobbyorganisasjonen sier at hvis vi ikke får dette til må industrien i Norge stenges ned og klimaet går til «pieces». Det fører til forhastede tiltak preget av desperasjon. Da blir det fort at «hastverk er lastverk». Vi må huske på at den største økningen i strømforbruk kommer etter 2030, og det er da kjernekraft virkelig kan gjøre en forskjell, forteller Hesthammer engasjert..

10 spørsmål om kjernekraft
Vi stilte Jonny Hesthammer 10 relevante spørsmål om kjernekraft. Vi fikk mange lange svar, noe som ikke er helt ukjent for bergensere.

Jonny Hesthammer er administrerende direktør og styremedlem i Norsk Kjernekraft AS

1: Hva er kjernekraft?
– Kjernekraft er egentlig et ganske enkelt konsept. Atomkjernen til grunnstoffet uran kan deles i to ved å sende et nøytron mot urankjernen. Det er en spesiell type av denne urankjernen som du faktisk kan dele. Det som skjer når du spalter urankjernen, er at man frigjør så enorme mengder energi. Faktisk 50 millioner ganger mer energi enn en vanlig forbrenning, og det fine er at det er ingen CO2 involvert.

Så det er ingen utslipp av klimagass når man spalter en atomkjerne. Når det gjøres i kontrollert forhold, så frigjør man masse varme. Et kjernekraftverk er jo egentlig en stor vannkoker, hvor du har en reaktor hvor man spalter disse atomkjernene under kontrollerte forhold. Da frigjøres det varme. Den varmen ledes inn i et annet kretsløp hvor det varmes opp vann slik at det begynner å koke.

Dampen driver en turbin som er koblet opp mot en generator som generer strøm. Det fungerer på samme måte som andre varmekraftverk hvor man brenner biomasse, kull eller olje. Men her er konseptet fisjonsprosess, altså kjernespalting. Det som er så fint med den er at det er null CO2-utslipp fra selve forbrenningsprosessen

2: Forskjellen mellom kjernekraft og atombombe

Det er mange som ikke vet forskjellen mellom kjernekraft og atombombe. Kan du forklare folk som frykter at kjernekrafteverk kan brukes til å utvikle en atombombe?

– Uran inneholder bare en type isotop som kan spaltes. Hvis man anriker den høyt nok, kan man under gitte forutsetninger lage en atombombe. Hvis noen har sett filmen Oppenheimer, så var poenget med Manhattan-prosjektet å prøve å lage en atombombe. Atom-energi var et biprodukt som kom ut av den prosessen.

Kjernekraft har knapt noen likheter med atombombe. Det er riktignok spalting av atom-kjerner, men der forsvinner likheten. I dag har kjernekraftverkene en anrikningsgrad av uran som er på et nivå som aldri kan føre til en atomeksplosjon. Kjernekraft og atombombe er to forskjellige ting, og kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Går man langt tilbake i tid så var jo spesielt Sierra-klubben (miljøvernsorganisasjon i USA) svært aktivt mot kjernekraft. Etter hvert så gjorde de sammenligningen mellom atombomber og kjernekraftverk, rett og slett for å bidra til å spre frykt. Det var helt ekstremt vellykket.

Denne bølgen spredde seg over til naturvernorganisasjoner også i Norge, som følge av veldig effektiv propaganda. Det medførte at det ikke ble den voldsomme utbyggingen av kjernekraft i verden og heller ikke i Norge på 70-tallet.

Det har fått noen uheldig konsekvenser for både klima og dødsfall, fordi kull er den energikilden som tar flest liv av mennesker på grunn av partikkelforurensning. Så kjernekraft viser seg å være den aller tryggeste energikilden vi har.

Det ble gjort en grundig undersøkelse fra EUs vitenskapspanel som resulterte i en stor og omfattende rapport. Den viser at moderne kjernekraftverk av den typen som bygges i Europa i dag, er trygger enn alle andre energikilder. Faktisk så trygt at som følge av en større ulykke kan du forvente ett dødstall hver 315. år, altså tre dødsfall på 1000 år. Sol og vindkraft er ikke i nærheten av å matche det. Så moderne kjernekraftverk er ekstremt trygt.

Hesthammer understreker at mange er bekymret for avfallet. Rapporten fra EU konkluderte med at det er helt trygt å lagre avfallet noen hundrede meter ned i bakken. Han viser til Finland som er i gang med å bygge et deponi for kjernekraft-avfall langt under bakkenivå. Finland har omtrent samme bergartsforhold som Norge, og er veldig godt egnet for lagring av slikt avfall.

Dersom det i fremtiden skulle skje en lekkasje fra et slikt underjordisk deponi, så er stråledosene som menneskene blir utsatt for, helt ufarlig.
Strålenivået er faktisk på samme nivå som å spise to bananer i året, da bananer er litt radioaktive på grunn av kaliuminnholdet. Alle som sier noe annet bør lese den nye rapporten fra EUs vitenskapspanel så man får faktabasert kunnskap, for virkeligheten er ikke alltid sånn som man tror den er, understreker Hesthammer overfor Radio Haugaland.

3: Ulykker

Vi hatt en del ulykker, som f.eks. Tsjernobyl og Fukushima, men Norge har et grunnfjell som er unik i forhold til andre land. Du er også utdannet geolog, kan du forklare?

– Norge har et veldig mye stabilt grunnfjell, derfor har vi ikke slike jordskjelv som vi har i Japan. Det er små jordskjelv på Vestlandet, men de er ubetydelige når det gjelder drift av kjernekraft og lagring av avfall. Så Norge har jo noe av det mest stabile grunnfjellet som finnes i hele verden, på samme måte som Sverige og Finland. Derfor mener jeg Norge er et av de tryggeste stedene å etablere kjernekraftverk. I tillegg har vi en lang kystlinje som gir oss veldig god tilgang til kjølevann. I utlandet ser man disse digre tårnene som kjøler ned dampen, men det trenger vi ikke i Norge. Vi har så rett og slett så mye tilgang til vann og stabilt grunnfjell. Så grunnforholdene er ideelle for kjernekraft og lagring av avfall.

4. Møter både motstand og støtte

Du representerer et privat firma som ønsker å bygge kjernekraftverk i Norge uten subsidier fra staten. Møter dere mye motstand?

– Vi møter veldig mye støtte fra folk og nå ser vi at nordmenn er stadig mer positiv til kjernekraft. I tillegg ser vi flere og flere politiske partier som begynner å se utfordringer med å bygge ut væravhengig kraft som krever store naturinngrep med mye nettutbygging, høyspentledninger og så videre. Kjernekraft kan bidra til å stabilisere strømleveransen og øke forsyningssikkerheten. Derfor er det en del politiske partier som nå er positive, forteller en engasjert Hesthammer.

Vi møter også motstand. Blant annet ble det publisert en artikkel i Finansavisen med olje- og energiminister Terje Aasland i august, hvor han kommer med en del påstander som ikke er korrekte. Det vi ser er at det er tre ting som motstanden mot kjernekraft dreier seg om.

Den ene er frykten som ligger hos mange i befolkningen hvor mange er genuint redd for kjernekraft. De husker Tsjernobyl og Fukushima. De er redd for at det kan skje igjen. Det kan det ikke med de moderne kjernekraftverkene vi skal bygge, men jeg skjønner at den frykten ligger der. Ofte brukes det mange motargumenter mot kjernekraft som egentlige stammer fra frykt. Jeg tror mye av årsaken er fryktbasert, men det handler også om politikk.

Det er politikere som har gått ut og sagt at de vil bestemme hva som er den fremtidige vinneren i Norsk energimiks, som f.eks. havvind. Så i stedet for å tilrettelegge et dansegulv hvor aktører kan utfolde seg i fri konkurranse, vil de drive med planøkonomi, som i tidligere Sovjetunionen.
De sier at havvind kommer til å vinne, også satser de alt på det. Den politiske kampen gjør at vi må sloss i mot noen aktører. I tillegg er det kommersielle interesser og det er forståelig.

Vi ser for eksempel at Fornybar Norge og sjefen Åslaug Haga snakker ned kjernekraft. Hun har jo en jobb hvor hun blir betalt fra aktører som tjener penger på fornybar kraft. Jeg skjønner selvfølgelig at Haga gjør det.
Det er andre selskaper som helt konkret ser at dersom kjernekraft kommer til Norge, så vil det kunne påvirke økonomien i prosjektene våre. Så motstanden er gjerne basert på frykt, økonomisk gevinst eller politisk.

De tre tingene er vi nødt å forholde oss til, men i det store og i det hele har 40 kommuner tatt kontakt med Norsk Kjernekraft, for å vurdere kjernekraft i sin kommune. Dette er kommuner langs kysten som er desperate. De trenger mer kraft for å bygge industri og stoppe fraflytting.

Kystkommunene er også veldig glad i naturen sin og ønsker ikke store naturinngrep. De ser på kjernekraft som et alternativ. Det er også en del kommuner hvor vindkraft eller solkraft kan være et bedre alternativ, men i en rekke kommuner så er faktisk kjernekraft et reelt alternativ.

Da må jo sentrale politikerne høre på de kommunene. Det er ute i distriktene folk virkelig føler presset, og vi ser nå at det synker inn hos en del av de politiske partiene. Så det er en endring i politikken i Norge. Flere og flere partier har enten landsmøtevedtak eller uttrykker støtte til en utredning av behovet for kjernekraft i Norge. De mest framoverlente partiene er Frp og Krf, men vi ser også en bevegelse i Høyre, Venstre og MDG.

5: Forskjellige holdninger til kjernekraft blant natur og miljøvernorganisasjoner

Du snakker om at miljøpartiet MDG er positiv til kjernekraft, mens Naturvernforbundet mener kjernekraft er forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Hva er din kommentar til det?

– Jeg ser jo det at natur og miljøvernorganisasjoner sliter med å endre det synet de hadde for 50 år siden. Da var de sponset av oljeindustrien, spesielt i USA. Det var en kamp mot kjernekraft, for oljeindustrien var kjernekraft en reel utfordring, fordi det kunne konkurrere med olje og gass.

Men vi ser også en holdningsendring i Natur og Ungdom og andre naturvernorganisasjoner som er for kjernekraft, men hvor lederne dessverre er negative. Hesthammer nevner blant annet Truls Gulowsen i Naturvernforbundet som sier motstanden mot kjernekraft er et prinsipp for dem. Hvis man er motstander av kjernekraft av prinsipp blir det nesten litt religiøst, og det er veldig vanskelig å komme bak en prinsippmur når jeg prøver å fremme faktabasert kunnskap fra EU og FN basert på hva vi har lært de siste 50 årene.

Men det skjer en endring. MDG støttet FrP og Høyre sitt forslag på Stortinget for noen måneder siden om å utrede kjernekraft. Dessverre litt senere enn det miljøet og klimaet gjerne skulle ha opplevd, men det tvinger seg fram.

6: Norges klimamål fram mot 2030

Norge har satt et klimamål som skal nås innen 2030. Er det klimamålet som egentlig sitter en stopper for etablering av kjernekraft og har politikerne sett seg blind på den energimiksen vi har i dag?

– Det er forferdelig trist det som nå er i ferd med å skje. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent i forhold til 1990 nivået. Det ser vi er umulig å få til, sier Hesthammer.

Men så er det en desperasjon, ikke minst fra regjerningen, og som fyres opp av Fornybar Norge som sier det er en klimakrise i verden og at vi er nødt å gjøre alt. Lobby- og naturvernorganisasjonene sier at hvis vi ikke får dette til må industrien i Norge stenges ned og klimaet går til «pieces», forteller han videre.

2030-målet er litt med å ødelegge den rasjonelle tankegangen. Både miljøvernere og politikere mener vi må skynde oss for å nå målet og mener jorden allerede brenner. Jeg er mer opptatt av å tenke helhetlig med faktabasert kunnskap om energimiksen vi har og skal få fram til klimamålet i 2050.

Norge står for en promille av verdens utslipp, derfor mener jeg at en halvering av Norges utslipp har så lite å si for planeten at det betyr lite om det skjer i 2030 eller 2035. Det betyr absolutt ikke at vi ikke skal gjøre vårt. Men mens innvirkningen på global temperaturstigning fra 5 års forsinket måloppnåelse i Norge ikke vil være målbar, så vil inngrepene i naturen være svært så målbare – i all framtid. Bærekraftig utvikling handler ikke bare om klima, men også om helse, natur og miljø. Jeg synes vi skal puste med magen og tenke oss litt nøyere om. Og jeg mener det merkelig at det ikke åpnes opp for private aktører, som ønsker å lage en energikilde som kan bidra til økt forsyningssikkerhet, mer stabile strømpriser og hvor vi slipper de store naturinngrepene til både nettutbygging og kraftverk.

Hesthammer understreker at han ikke ønsker å fjerne landbasert vind, havvind, geotermisk kraft og solkraft. Han mener vi trenger alt, i tillegg til energieffektivisering og forbrukskutt, men selvfølgelig også kjernekraftverk. Selskapet han er øverste leder for ønsker å hjelpe Norge med å få på plass en energisikkerhet som øker forsyningssikkerheten og begrenser naturinngrep.

7: Manglende kompetanse

Du har jobbet innen oljebransjen i over 30 år og når vi bygget de første plattformene manglet vi kompetanse, men den fikk vi fra amerikanerne. Nå er et av argumentene at vi ikke har kompetanse på kjernekraft i Norge. Hva tenker du om det?

– Vi har kompetanse i Norge, det er tøvete og si at vi ikke har det. Det er veldig skuffende å høre regjeringspolitikere som sier at Norge ikke har kompetanse om kjernekraft, når de vet at det finnes hundrevis av mennesker som jobber med nukleær virksomhet rundt om i landet.

Jeg minner også om at dagens regjering bevilget 200 millioner kroner til Norsk nukleært forskingssenter for å utvikle nukleær kompetanse i Norge. Universitetet i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås og Institutt for energiteknikk (IFE) avdeling i Halden skal utdanne 40 studenter årlig med nukleær kompetanse. Så når kjernekraftverkene står ferdig om 10 år, vil det være flere hundre nyutdannede mennesker med kompetanse innen kjernefysikk og kjernekjemi.

8: Worst case senario

Du sitter som direktør i et privat firma og selvfølgelig fronter du din sak. Hvis vi skal forestille oss Worst case senario, hva kan vi da forvente oss?

– Hvis du tenker på ulykkesrisikoen ved å ha moderne kjernekraftanlegg med utgangpunkt i et småskala kjernekraftverk på størrelsen med en fotballbane, som gjerne plasseres i et hjørne i en industripark, så er risikoen helt minimal. Skulle det skje noe som truer anlegget, som f.eks. terrorangrep, en bombe eller en flodbølge, så er disse kjernekraftverkene laget med passiv sikkerhet slik at anlegget stenger ned av seg selv.

Skulle det skje en tredje verdenskrig, tror jeg vi har andre utfordringer enn at noen skal sprenge en liten modulær reaktor. Det vil aldri kunne skje en ulykke som Tsjernobyl, da det anlegget var dårlig bygget og var i tillegg laget for å produsere plutonium til atomvåpen. Derfor hadde de ikke den omslutningen med armert betong som alle kraftverkene har i dag.

Følelsen av utrygghet den skjønner jeg, men ser vi på fakta om disse kraftverkene er kjernekraft ekstremt trygt. Skal du ha et kraftverk i nabolaget ditt er det det tryggeste du kan ha. Det er faktisk mer stråling fra et geotermisk kraftverk.

9: Naturlig stråling

Når vi er inne på stråling har Japan et strålingsnivå som ligger under halvparten av den naturlige strålingen vi har i Norge. Kan du fortelle litt om det?

– Radioaktiv stråling er jo rundt oss over alt. En av våre ansatte, Sunniva Rose, som har doktorgrad i Kjerne- og energifysikk, kan fortelle oss at hvis du går inn på Nasjonalteaterets T-banestasjon i Oslo, blir man utsatt for høyere stråledoser enn det som er tillatt på et kjernekraftverk. Den naturlige bakgrunnsstrålingen kommer fra bergarten som inneholder varierende mengder med uran og thorium, som kan forårsake radongass som vi er vant med i Norge.

Vi blir utsatt for naturlig bakgrunnsstråling hele tiden. Norge har ganske mye bakgrunnsstråling, og i Iran og Colorado i USA er det enda høyere nivåer med bakgrunnsstråling. Det vi ser er at kreftfaren ikke øker selv om det er høyere bakgrunnsstråling.

Japan har ikke den type bergart vi har i Norge. Derfor har de bare halvparten av den radioaktive strålingen vi har i Norge. Så selv om det rundt Fukushima ble målt økt forekomst av radioaktivitet, er den fremdeles lavere enn den naturlige radioaktiviteten vi har i bakken i Norge. Så når journalistene som rapporterte fra Tokyo valgte å reise hjem på grunn av strålingsfaren, så reiste de faktisk til et land som hadde høyere stråling enn det som de reiste i fra.

10: Antall dødsfall per terawattime

Hvis vi ser bort fra miljøaspektet og ser på dødsfall per Twh, er jo kjernekraft langt ned på listen i forhold til olje og kull. Kan du forklare litt mer om det?

– Det er gjerne sånn med dødsfall at vi blir fengslet av det som skaper oppmerksomhet, som at ulykker og flystyrt er mer spektakulært enn om noen dør av hjerte og karsykdommer. Det som tar livet av flest mennesker skyldes ikke ulykker, men partikkelforurensning fra kull og olje. Kullkraft i verden tar livet av flere millioner mennesker hvert eneste år. Hver dag dør det flere mennesker som følge av partikkelforurensning fra kull, enn det som har eller noensinne vil dø av Tsjernobylulykken.

At Tyskland stenger ned sine kjernekraftverk vil føre til flere kullkraftverk, noe som igjen vil føre til flere dødsfall. I løpet av et år eller to vil det ha dødd flere mennesker i Tyskland enn ulykken i Tsjernobyl. Den aller tryggeste energikilden er faktisk kjernekraft, avslutter Hesthammer.

Hva er klimamålet for 2030?
Omstillingsmål i Ap/Sp-regjeringens politiske plattform (Hurdalsplattformen): Norske utslipp skal reduseres med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Mål om klimanøytralitet fra 2030, vedtatt av Stortinget i 2016: Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030.

Om Jonny Hesthammer
Jonny Hesthammer er administrerende direktør og styreleder i Norsk Kjernekraft AS, og er utdannet geolog/geofysiker fra Bergen (B.Sc. og PhD) og Vancouver (M.Sc.).Han har mer enn 30 års erfaring fra oljeindustrien og har vært med å starte flere oljeselskaper i Bergensregionen i tillegg til å være gründer av Norsk Kjernekraft.

I tillegg har Hesthammer i mange år hatt et engasjement som professor i geologi og geofysikk ved Universitetet i Bergen hvor han har publisert en rekke vitenskapelige artikler. Hesthammer har skrevet en rekke kronikker om oljeindustriens og kjernekraftens rolle i det grønne skiftet.

Norsk Kjernekrafts A/S historie
Historien om Norsk Kjernekraft går tilbake til sommeren 2022 da selskapet ble etablert av M Vest-gruppen som har hovedsete i Bergen.

Trond Mohn og Lars Moldestad er de største eierne. Etter flere år med analyser, var tiden moden for å starte et selskap med målsetning om å bygge og drifte små, modulære kjernekraftverk, skriver selskapet på sine nettsider.

Norge skal de neste tiårene fase ut fossil energi, noe som blir svært kraftkrevende. Elektrifisering av samfunnet blir vanskelig eller umulig uten solid grunnlast fra for eksempel kjernekraft. Selskapet har informert Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om sine planer.