Lokalt
NHO vil satse på datasentre – kraftkampen blir stadig viktigere for Haugalandet
NHO advarer mot politisk forskjellsbehandling av datasentre og mener Norge må bygge langt mer kraft. Utspillet kommer samtidig som et datasenter til 11 milliarder kroner planlegges i Tysvær, og næringslivet på Haugalandet diskuterer hvem som skal få tilgang til den begrensede strømkapasiteten.
NÆRINGSLIV: Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, tar i et debattinnlegg i VG mandag til orde for at datasentre må behandles på lik linje med andre industribedrifter.
Han mener datasentre er avgjørende for utviklingen av kunstig intelligens, digitalisering og norsk konkurransekraft. Samtidig erkjenner han at konkurransen om strømmen blir stadig tøffere.
– Vi kan ikke bygge fremtidens næringsliv ved bare å fordele knappheten, skriver Almlid.
Datasenter til 11 milliarder i Tysvær
Debatten er særlig aktuell på Haugalandet.
Det islandske datasenterselskapet atNorth planlegger et stort anlegg i Haugaland Næringspark på Gismarvik. Første byggetrinn er anslått å koste rundt 11 milliarder kroner.
Selskapet har inngått avtale med Fagne om nettkapasitet på 120 megawatt, med ambisjoner om senere utvidelser.
Datasenteret skal blant annet levere skytjenester og datakraft til kunstig intelligens. Første byggetrinn er anslått å gi i overkant av 70 faste arbeidsplasser, i tillegg til aktivitet for leverandører og entreprenører.
Investeringen er betydelig, men det store kraftbehovet har også skapt debatt.
Lokal industri frykter å tape kraftkampen
Karmøy Næringsråd har tidligere advart mot at store datasentre kan fortrenge eksisterende industri fra kraftnettet.
Styreleder Thor Otto Lohne har påpekt at høy betalingsevne ikke nødvendigvis betyr høy samfunnsverdi.
Ifølge næringsrådet kan datasenteret på Gismarvik på sikt få et effektbehov på rundt 350 megawatt.
Samtidig trenger etablerte industribedrifter på Haugalandet mer elektrisitet for å redusere utslipp og utvikle virksomheten.
Den nye kraftforbindelsen mellom Blåfalli og Gismarvik skal gi betydelig økt kapasitet i strømnettet, etter planen i 2028. Men forbindelsen produserer ikke ny strøm.
Det betyr at regionen fortsatt må konkurrere om tilgjengelig kraft.
NHO foreslår avgift for de største prosjektene
Almlid avviser at politikere skal rangere næringer etter hvilken samfunnsnytte de antas å ha.
NHO advarer derfor mot særskilte konsesjonsordninger for datasentre og politisk prioritering i strømkøen.
Organisasjonen foreslår i stedet å vurdere en køavgift for de aller største kraftprosjektene.
Hensikten er å hindre at umodne industriplaner reserverer nettkapasitet som andre bedrifter kunne benyttet.
NHO ønsker også langsiktige kraftavtaler, mer fleksibelt strømforbruk og sterkere krav om at store kraftforbrukere bidrar til ny kraftproduksjon.
Kravene bør etter NHOs syn gjelde alle næringer, ikke bare datasentre.
Samme utfordring som i Radio Haugalands kronikk
Utspillet kommer dagen etter at Radio Haugaland publiserte kronikken «På vei mot stupet – med flagget til topps».
I kronikken søndag 25. oktober tok redaktør Egil M. Solberg til orde for et nasjonalt industriløft der kraftproduksjon, strømnett, datasentre, kunstig intelligens og norsk teknologiutvikling sees i sammenheng.
Bakgrunnen er blant annet Sokkeldirektoratets beregninger som viser at norsk olje- og gassproduksjon i basisscenarioet kan falle med 63 prosent frem mot 2050.
Kronikken argumenterer for at Norge må etablere nye eksportnæringer mens landet fortsatt har inntektene og kompetansen fra petroleumsindustrien.
Et sentralt poeng er at Norge ikke bare bør levere billig strøm og datakapasitet til internasjonale teknologiselskaper.
Landet må også utvikle egne KI-løsninger, programvare, forskning og digitale eksportprodukter.
Datasentre alene er ikke nok
Her ligger også en viktig forskjell i tilnærmingen.
Mens NHO legger vekt på næringsnøytralitet og advarer mot politisk rangering av ulike virksomheter, understreker Radio Haugalands kronikk behovet for å sikre større norsk verdiskaping fra datakraften.
Datasentre kan gi viktige investeringer og arbeidsplasser, men store serveranlegg har ofte relativt få ansatte sammenlignet med kraftforbruket.
Kronikken argumenterer derfor for at Norge må eie og utvikle en større del av den digitale verdikjeden, og ikke nøye seg med å stille kraft og infrastruktur til disposisjon.
Samtidig peker begge innleggene på behovet for omfattende investeringer i ny kraftproduksjon og strømnett.
Vil bygge kraftsystem for fremtidens industri
I søndagens kronikk ble det skissert en langsiktig ambisjon om å øke norsk kraftproduksjon til mellom 220 og 250 terawattimer årlig.
Dette er et langt mer offensivt scenario enn myndighetenes forventede utvikling, og vil kreve omfattende investeringer og vanskelige avveininger mellom naturhensyn og industriutvikling.
NHO etterlyser på sin side en kraftpolitikk som gjør det mulig for både eksisterende industri og nye teknologibedrifter å vokse.
For Haugalandet blir spørsmålet stadig mer konkret: Hvordan skal regionen skaffe nok kraft til både tradisjonell industri og fremtidens digitale næringsliv – uten at den ene satsingen fortrenger den andre?
Det er denne utfordringen både NHO-utspillet og den lokale kraftdebatten setter på dagsordenen.
Hvor mye kraft kan Norge egentlig bygge – og hvor stor digital industri kan den drive?
Vi har digitalisert hele Norge – men hvor skal dataene våre bo?
