Elon Musk låner 400 milliarder til KI-brikker – varsler konkursbølge i teknologibransjen

Elon Musk hevder at SpaceX har sikret en gigantisk låneavtale på 40 milliarder dollar, tilsvarende rundt 400 milliarder kroner, for å kjøpe avanserte KI-prosessorer. Samtidig advarer milliardæren om at mange mindre selskaper som satser tungt på kunstig intelligens, kan gå konkurs. Investeringen viser hvor kostbar kampen om fremtidens KI-teknologi er blitt.

Teknologi: Kappløpet om verdens kraftigste kunstige intelligens krever stadig større investeringer i datasentre, databrikker og strømforsyning.

Nå opplyser Elon Musk at romfartsselskapet SpaceX har inngått en låneavtale på hele 40 milliarder dollar for å finansiere kjøp av avanserte grafikkprosessorer.

Det tilsvarer omtrent 400 milliarder norske kroner, avhengig av dollarkursen.

Opplysningene ble offentliggjort av Musk søndag 25. oktober og omtalt av nyhetsbyrået Reuters.

Skal kjøpe enorme mengder Nvidia-brikker

Pengene skal først og fremst brukes til å kjøpe grafikkprosessorer, såkalte GPU-er, som er avgjørende for utvikling og drift av avanserte KI-systemer.

Brikkene ventes levert i første og andre kvartal 2027.

Reuters meldte tidligere i oktober at SpaceX var i samtaler med banker og kapitalforvaltere om finansiering av store innkjøp av Nvidia-prosessorer.

Nvidia har blitt en av de viktigste leverandørene til den globale KI-industrien fordi selskapets prosessorer kan håndtere enorme mengder parallelle beregninger.

Dette er nødvendig når store språkmodeller skal trenes på milliarder av datapunkter, eller når millioner av brukere samtidig benytter KI-tjenester.

Finansieringen er ikke uavhengig bekreftet

Musk hevder at SpaceX har fått på plass lånefinansieringen takket være selskapets sterke kredittverdighet og inntekter fra satellittjenesten Starlink og rakettoppskytninger.

Reuters understreker imidlertid at det foreløpig er uklart hva Musk legger i at avtalen er sluttført, og om långiverne har godkjent alle de økonomiske betingelsene.

Det er derfor ikke uavhengig bekreftet at hele finansieringen er endelig gjennomført.

Advarer om konkurser i KI-bransjen

Samtidig som Musk vil bruke enorme summer på KI-infrastruktur, mener han at mange mindre konkurrenter står foran alvorlige økonomiske problemer.

Han peker særlig på selskaper som bygger datasentre og leier ut datakraft til KI-utviklere.

Disse omtales gjerne som «neocloud»-selskaper.

I motsetning til store teknologikonsern med flere inntektskilder, er mange av disse selskapene helt avhengige av at etterspørselen etter KI-datakraft fortsetter å vokse kraftig.

Dersom veksten avtar, eller bankene blir mer forsiktige med å låne ut penger, kan selskapene få problemer med å betale for kostbare datasentre og prosessorer.

Musk mener lånemarkedet allerede er blitt vesentlig vanskeligere for selskaper som ikke har betydelige inntekter utenfor KI-datasentrene.

Han spår derfor både konkurser og sammenslåinger i bransjen.

Dette er Musks vurdering av markedet, ikke en dokumentert prognose for hvor mange selskaper som faktisk vil gå konkurs.

SpaceX tjener stadig mer på KI

Ifølge Reuters økte SpaceX inntektene med 161 prosent fra året før, til 14,58 milliarder dollar i tredje kvartal 2026.

KI-relaterte inntekter skal ha økt nesten tidoblet, til 7,56 milliarder dollar.

Dette viser hvor raskt kunstig intelligens har blitt en viktig del av selskapets virksomhet, som tidligere først og fremst har vært kjent for rakettoppskytninger og satellittinternett.

SpaceX planlegger også betydelige investeringer i egen produksjon av avanserte databrikker.

Vil lage sine egne KI-prosessorer

SpaceX og Tesla samarbeider om brikkeproduksjon gjennom prosjektet Terafab i Austin i Texas.

Planen er at fabrikken skal fremstille sin første testbrikke omkring mai eller juni 2027.

Målet er å starte større produksjon innen tredje kvartal 2028.

Dersom prosjektet lykkes, kan Musk redusere avhengigheten av eksterne produsenter som Nvidia.

Det vil også kunne gi selskapene større kontroll over utviklingen av prosessorer til egne KI-systemer, roboter og autonome kjøretøy.

Foreløpig er dette produksjonsmål, ikke dokumenterte resultater.

Kan få betydning for norske datasentre

Utviklingen er også interessant for Norge, der flere selskaper investerer i datasentre og infrastruktur for kunstig intelligens.

Norge har tilgang på fornybar kraft, et kjølig klima og stabile rammevilkår som kan gjøre landet attraktivt for enkelte typer datasenterdrift.

Men de enorme investeringene internasjonalt viser også hvor krevende konkurransen er blitt.

Norske aktører må forholde seg til høye kostnader for prosessorer, krafttilgang, kjøling og nettverkskapasitet.

Dersom Musks spådom om økonomiske problemer i KI-bransjen slår til, kan også norske prosjekter merke virkningene gjennom endrede finansieringsvilkår og større konkurranse.

Kan KI-boomen utvikle seg til en boble?

Spørsmålet stadig flere investorer stiller, er om teknologiselskapene vil klare å tjene nok penger på kunstig intelligens til å forsvare de enorme investeringene.

Datasentre krever milliardbeløp før de kan settes i drift, samtidig som nye generasjoner prosessorer kan gjøre eksisterende utstyr mindre konkurransedyktig.

Dersom inntektene fra KI-tjenester vokser saktere enn forventet, kan enkelte selskaper bli sittende med store lån og kostbart utstyr.

På den andre siden kan økende bruk av kunstig intelligens innen industri, helse, forskning og programvare skape behov for langt mer datakraft enn i dag.

Hvor stor etterspørselen faktisk blir, er fortsatt usikkert.

400 milliarder kroner på én investering

Musks varslede låneavtale illustrerer hvor enorme økonomiske ressurser som nå brukes på utvikling av kunstig intelligens.

Beløpet på rundt 400 milliarder kroner er større enn årsbudsjettene til mange norske offentlige virksomheter.

For Musk handler investeringen om å sikre tilgang til prosessorkraft i en tid der den mest avanserte KI-teknologien blir stadig dyrere å utvikle.

Men samtidig som de største selskapene investerer hundrevis av milliarder, advarer han altså om at mindre konkurrenter kan bli presset ut av markedet.

Dermed kan kampen om fremtidens kunstige intelligens bli avgjort like mye av tilgang på kapital, strøm og databrikker som av hvem som utvikler de smarteste modellene.