Billig kraft gjorde Norge rikt – nå må vi gjøre det igjen

Norge har fått en energipolitikk hvor vi først aksepterer høye strømpriser og deretter bruker titalls milliarder kroner på å skjerme innbyggerne mot konsekvensene. Det er å behandle symptomet i stedet for sykdommen. Målet må være langt enklere: Vi må få selve strømprisen ned.

Kronikk: Det vil gi lavere strømregninger. Men det stopper ikke der. Billigere kraft betyr lavere kostnader for butikker, bakerier, hoteller, industri, transport, kjølelager, verksteder og resten av norsk næringsliv. Det betyr mindre prispress på varer og tjenester, lavere inflasjon og dermed mindre behov for høye renter.

Samtidig må Norge produsere betydelig mer kraft enn i dag. Ikke bare fordi biler, industri og oppvarming elektrifiseres, men fordi en stadig større del av fremtidens økonomi vil være digital.

Vi trenger derfor ikke en politikk for hvordan vi skal fordele knapphet.

Vi trenger en politikk for overflod.

Høy strømpris er også høy pris i butikken

Strømprisen handler ikke bare om strømregningen.

Når kjøpesenteret, matprodusenten, hotellet, bakeriet og verkstedet får høyere energikostnader, havner en del av regningen til slutt hos kunden.

SSB har beregnet hva som skjedde da strømprisene steg kraftig etter 2020. De økte strømprisene løftet den underliggende inflasjonen, KPI-JAE, med rundt 0,4 prosentpoeng i gjennomsnitt i årene 2021–2023. De indirekte virkningene gjennom bedriftenes kostnader gjorde prisnivået på andre varer og tjenester rundt 1,2 prosent høyere etter tre år.

Det viser hvorfor energipolitikk også er inflasjonspolitikk.

Sammenhengen er enkel:

Lavere strømpris → lavere bedriftskostnader → lavere prispress → lavere inflasjon → mindre behov for høy rente.

Det betyr ikke at 20 øre billigere strøm automatisk gir et bestemt rentekutt. Norges Bank vurderer mange forhold.

Men når kampen står om noen få tideler på inflasjonen, betyr lavere kostnader i hele norsk økonomi noe.

Billig kraft kan derfor gi gevinst tre ganger: på strømregningen, i butikken og på renteregningen.

Vi bruker allerede milliarder på å skjule problemet

Norgespris og strømstøtten beskytter husholdningene mot de høyeste prisene. Det kan være nødvendig når systemet først er blitt slik.

Men det gjør ikke strømmen billigere.

I 2026 er kostnadsanslaget for Norgespris og strømstøtte økt til 21,5 milliarder kroner.

Det er fellesskapets penger.

Samtidig må bedriftene i større grad håndtere de reelle markedsprisene. Dermed kan staten bruke milliarder på å skjerme husholdninger mens høy kraftpris fortsatt presses inn i prisene på varer og tjenester.

Vi bør ha en annen ambisjon:

I stedet for å subsidiere en høy strømpris, må Norge føre en politikk som bidrar til en lavere underliggende strømpris.

Norge trenger et permanent kraftoverskudd

Det viktigste virkemiddelet er mer kraft.

NVE venter en betydelig vekst i norsk kraftforbruk fremover, samtidig som kraftbalansen blir svakere mot 2030. I den langsiktige analysen anslås et normalårsoverskudd på bare rundt 7 TWh i 2030. NVE understreker også at økt forbruk uten tilsvarende produksjon gir høyere norske kraftpriser.

Det er for liten sikkerhetsmargin.

Norge bør etter vårt syn innføre et nytt energipolitisk styringsmål:

Vi skal normalt ha minst 15 TWh kraftoverskudd, og planlegge mot 20 TWh eller mer.

Dette overskuddet er ikke sløsing.

Det er vår energiforsikring mot tørrår, kulde, høyere forbruk og europeiske energikriser.

Og det bidrar til lavere priser.

NVE har tidligere beregnet at 8 TWh ekstra forbruk isolert kan øke norske kraftpriser med rundt 4–5 øre per kWh i et normalår. Mer kraft og bedre balanse virker motsatt vei.

Vannkraften må komme først

Norge sitter allerede på den beste regulerbare fornybare energikilden som finnes.

Derfor bør første prioritet være å hente mer ut av vannkraftsystemet vi allerede har.

NVE anslår det gjenværende teknisk-økonomiske vannkraftpotensialet til rundt 20 TWh. Rundt 5 TWh kan komme fra opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg, samtidig som dette kan gi omkring 8 GW mer effekt.

Her bør Norge sette inn et kraftig nasjonalt program.

Større turbiner. Bedre utnyttelse av vannføringen. Reduserte flomtap. Nye overføringer mellom nedbørsfelt. Bedre magasiner. Mer effektiv bruk av eksisterende fallhøyder.

Vi må fortsatt ta hensyn til naturen.

Men et allerede regulert fjellområde må kunne vurderes annerledes enn et urørt naturområde.

Vi bør først bygge mer kraft der naturinngrepene i stor grad allerede er gjort.

Vindkraften bør bygges sammen med vannkraften

Deretter bør Norge tenke helt annerledes om vindkraft.

I stedet for spredte vindparker bør vi undersøke store energiparker rundt eksisterende vannkraftsystemer.

Her finnes allerede kraftledninger, transformatorer, veier, magasin og tekniske inngrep.

Og kombinasjonen mellom vann og vind er svært god.

• Når vinden blåser, kan vannkraftverket redusere produksjonen og spare vannet i magasinet.
• Når vinden stopper, kan vannkraftproduksjonen økes.
• Vannet blir i praksis et enormt batteri for vindkraften.

På den måten kan vi produsere store mengder ny energi uten å gjøre hele kraftsystemet avhengig av været.

Og her bør vi bygge fremtidens datasentre

Det er nettopp i disse energiparkene en vesentlig del av den nye digitale industrien bør ligge.

Datasentre brukte 3,3 TWh norsk strøm i 2025 – dobbelt så mye som i 2023. NVE beskriver datasentre som næringen med raskest voksende strømforbruk de siste to årene. Samtidig fremhever NVE rimelig og fornybar kraft, politisk stabilitet og kjølig klima som norske konkurransefortrinn.

Det blir feil å møte denne utviklingen med å si nei.

Datakraft, kunstig intelligens, skytjenester, simuleringer og tung databehandling vil være grunnleggende innsatsfaktorer i fremtidens økonomi.

Spørsmålet er ikke om verden kommer til å bygge datasentre.

Spørsmålet er hvor de skal bygges.

Norge bør ha som mål at en betydelig del bygges her.

Eksporter datakraft – ikke bare kilowattimer

Her ligger kanskje den største industrielle muligheten.

Hvis Norge eksporterer én megawattime elektrisitet, får vi betalt for én megawattime elektrisitet.

Hvis den samme energien brukes i Norge til å produsere KI-beregninger, skytjenester, simuleringer eller annen datakraft som selges internasjonalt, beholder Norge en langt større del av verdikjeden.

• Vi får kraftproduksjonen.
• Vi får datasenteret.
• Vi får investeringene.
• Vi får driften, fiberinfrastrukturen, kompetansen, skatteinntektene og muligheten for å bygge teknologiselskaper rundt infrastrukturen.

Så selger vi den ferdige digitale tjenesten til utlandet.

Det er i prinsippet det samme Norge tidligere har gjort med vannkraften gjennom aluminium, ferrolegeringer og annen kraftintensiv industri:

Vi foredler energien før vi eksporterer verdien.

Digital tjenesteeksport vokser allerede. IT-tjenester utgjorde 11,4 prosent av norsk tjenesteeksport i andre kvartal 2026, og eksporten økte markant fra året før.

Dette er en næring Norge bør ønske mer av.

Hvorfor sende kraften ut og kjøpe datakraften tilbake?

Det gir liten mening å bygge stadig større overføringskapasitet for å sende norsk fornybar kraft til andre land dersom Norge deretter skal kjøpe tilbake databehandling, skytjenester og KI-kapasitet produsert med energien.

Dersom kraften kan brukes mer effektivt i Norge, bør vi i større grad eksportere verdiskapingen fremfor råvaren.

Det kan også være god klimapolitikk.

Norsk vannkraft har svært lave utslipp. Kjølig klima reduserer energibehovet til kjøling. Legger vi datasentre nær selve kraftproduksjonen, kan også behovet for store kraftoverføringer reduseres.

Vi bør derfor utvikle en ny norsk modell:

vannkraft + vindkraft + datasenter + fiber + lokalt kraftnett = digital energipark.

• Vindkraften leverer store mengder energi.
• Vannkraften regulerer.
• Datasenteret gir et stabilt lokalt forbruk.
• Og bare netto overskudd eller underskudd behøver å transporteres videre i kraftnettet.

Det kan redusere behovet for noen av de enorme nettinvesteringene vi ellers vil få.

Naturen skal fortsatt ha en pris

Mer kraft krever inngrep.

Det må vi være åpne om.

Det finnes ingen seriøs energipolitikk hvor Norge både skal elektrifisere samfunnet, bygge ny industri, få lavere strømpris og samtidig aldri bygge noe nytt.

Men løsningen er heller ikke å bygge overalt.

Vi bør etablere en tydelig rekkefølge:

• Først energieffektivisering.
• Deretter mer kraft fra eksisterende vannkraftsystemer.
• Så vind- og energiparker i allerede teknisk berørte områder.
• Deretter nye prosjekter hvor samfunnsgevinsten klart forsvarer naturkostnaden.

Vernede og særlig verdifulle områder skal fortsatt ha sterk beskyttelse. Poenget er ikke å oppheve naturvernet. Poenget er å bruke naturinngrepene langt smartere.

Energieffektivisering er kraftproduksjon uten naturinngrep

Den billigste kilowattimen er fortsatt den vi slipper å bruke.

NVE slår fast at energieffektivisering kan forbedre både kraftbalansen og effektbalansen, avlaste nettet og redusere behovet for ny kraftproduksjon og nett.

Derfor bør støtte til energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlig sektor behandles som en del av kraftpolitikken.

Sparer Norge seks TWh, har det samme virkning på den nasjonale energibalansen som seks TWh ny produksjon.

Det kan gjøres uten én ny vindturbin.

Utenlandskablene skal være en ressurs – ikke styre norsk energipolitikk

Norge skal fortsatt handle kraft med våre naboland.

Det er verdifullt å kunne eksportere når vi har store overskudd og importere når vi har lite vann, lite vind eller ekstraordinært høyt forbruk.

Men Norge bør reforhandle rammeverket slik at vi får større handlingsrom til å styre eksportkapasiteten når den norske kraftbalansen blir for svak.

Det må gjøres innenfor et avklart juridisk rammeverk med våre europeiske partnere.

Målet bør ikke være å stenge kablene.

Målet bør være enkelt:

Norge skal eksportere overskuddskraft – ikke eksportere bort vårt viktigste industrielle konkurransefortrinn.

Når kraftoverskuddet igjen blir stort, kan eksporten økes.

Kjernekraft må også inn i planen

Norge bør samtidig åpne døren for kjernekraft.

Ikke fordi kjernekraft kan løse strømprisene neste år. Det kan den ikke.

Men fordi vi planlegger et kraftsystem for 2040, 2050 og 2060.

Private interesser som ønsker å utvikle kjernekraftprosjekter bør få mulighet til å gjøre det innenfor et strengt norsk sikkerhets- og konsesjonsregime.

Samtidig mener vi at kraftproduksjon av denne strategiske betydningen bør være under offentlig kontroll.

Norge har allerede et sterkt offentlig eierskap i vannkraften. Tilsvarende prinsipper bør utredes for kjernekraft.

Kraften er ikke bare en handelsvare.

Den er samfunnets viktigste infrastruktur.

Dette handler til slutt om hva Norge skal leve av

Olje og gass har gitt Norge en velstand få land kan sammenligne seg med.

Men ingen naturressurs varer evig.

Vi vet at den digitale økonomien vil vokse enormt. Kunstig intelligens vil kreve stadig større regnekraft. Industri, transport og samfunn vil kreve stadig mer elektrisitet.

Norge har et valg.

Vi kan møte denne fremtiden med knapphet, høye priser, strømstøtte og diskusjoner om hvem som skal få den siste tilgjengelige megawattimen.

Eller vi kan produsere betydelig mer.

Vi kan bruke vannet, vinden, fjellene, kulden og teknologikompetansen vår til å skape et nytt konkurransefortrinn.

• Da kan vi få billigere strøm.
• Lavere kostnader for næringslivet.
• Mindre prispress i butikkene.
• Lavere inflasjonspress.
• Bedre forutsetninger for lavere renter.
• Mer industri.
• Flere digitale eksportinntekter.

Og et Norge som står langt sterkere den dagen oljeinntektene ikke lenger spiller den rollen de gjør i dag.

Billig vannkraft var en av hovedgrunnene til at Norge kunne bygge en moderne industrinasjon.

Nå må vi gjøre det én gang til.

Ikke ved å gå bakover. Men ved å bruke billig, ren norsk kraft til å bygge fremtidens industri – og sørge for at verdiene skapes i Norge.

Kilder og referanser til denne kronikken

Her er en samlet kildeliste med de viktigste kildene vi har brukt i utredningen:

• NVE – Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025: Kraftbalanse, forventet forbruk, produksjon, kraftpriser og utviklingen mot 2050. Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025
• NVE – Energibruk i datasenter: 3,3 TWh strømforbruk i norske datasentre i 2025, vekst, kjølig klima og fornybar kraft som norske konkurransefortrinn. Energibruk i datasenter
• NVE – Opprusting og utvidelse av vannkraftverk: Omtrent 20 TWh gjenværende vannkraftpotensial og rundt 5 TWh fra opprusting/utvidelse, med om lag 8 GW økt effekt. Opprusting og utvidelse av vannkraftverk
• NVE – Oversikt over vannkraft: Samlet vannkraftpotensial, forventet produksjonsvekst og effektpotensial. Oversikt over vannkraft
• NVE – Scenarioer for kraftmarkedet 2025: Hvordan økt kraftforbruk og elektrifisering påvirker kraftbalanse og priser. Scenarioer for kraftmarkedet 2025
• NVE – Direkte forsyning fra kraftverk til forbruker: Dagens regelverk og begrensninger for å levere kraft direkte til blant annet datasentre. NVEs praksis for direkte forsyning
• Statnett – Kraftmarkedsåret 2025: Rekordproduksjon på 161,9 TWh, forbruk på 139,2 TWh og kraftoverskudd på 22,7 TWh i 2025. Kraftmarkedsåret 2025
• Statnett – Systemutviklingsplan 2025: Nettutbygging, fleksibilitet, økt forbruk, effektiv utnyttelse av kraftsystemet og betydningen av koordinering mellom produksjon og forbruk. Systemutviklingsplan 2025
• Strømprisutvalget – «Balansekunst»: Om prisdannelse, utenlandskabler, eksportbegrensninger, EØS-handlingsrom og mulige tiltak for lavere og mer stabile strømpriser. Strømprisutvalgets rapport
• Regjeringen – analyse av eksportbegrensninger: AFRY/Menon-beregninger av blant annet halvert eksportkapasitet fra NO2 mot Storbritannia, Tyskland og Nederland og effekten på norske strømpriser. Analyse av begrensning av krafteksport
• SSB – Elektrisitetspriser: Aktuelle priser for husholdninger og næringsliv. I 2. kvartal 2026 var kraftprisen 100,1 øre/kWh for husholdninger, 89,0 øre for tjenesteytende næringer og 87,8 øre for ordinær industri. Elektrisitetspriser
• SSB – strømprisens virkning på inflasjonen: Beregning som viser at strømprisøkningen løftet KPI-JAE med rundt 0,4 prosentpoeng årlig i gjennomsnitt i 2021–2023 og prisnivået med rundt 1,2 prosent etter tre år. Økonomiske analyser 1/2023
• SSB – Prisveksten i august 2026: KPI 3,3 prosent og KPI-JAE 3,0 prosent. Prisveksten tiltok i august
• Norges Bank – Pengepolitisk rapport 2/2026: Sammenhengen mellom energipriser, bedriftenes kostnader, inflasjon og renteutviklingen. Pengepolitisk rapport 2/2026
• Regjeringen – Revidert budsjett 2026: Kostnadsanslaget for Norgespris og strømstøtte på 21,5 milliarder kroner i 2026. Prop. 96 S 2025–2026
• SSB – Datasentrene vokser raskt: Verdiskaping, sysselsetting og verdiskaping per MWh i norske datasentre sammenlignet med kraftintensiv industri. Datasentrene vokser raskt – men hvilke verdier skaper de for Norge?
• SSB – norsk tjenestehandel 2025: IT-tjenesteeksporten økte med 8,7 milliarder kroner i 2025 og utgjorde 10 prosent av tjenesteeksporten. Samtidig importerte Norge IT-tjenester for 102,7 milliarder kroner. Norges tjenestehandel med utlandet fortsatt høy
• SSB – tjenestehandel 2. kvartal 2026: IT-tjenester utgjorde 11,4 prosent av norsk tjenesteeksport, samtidig som IT-tjenester var Norges største importerte tjenestegruppe. Overskudd på tjenestebalansen
• NOU 2026:4 – Kjernekraft i Norge: Kostnader, tidslinjer, teknologi og økonomiske forutsetninger. Et 2.000 MW storskalaanlegg er anslått til omtrent 218–346 milliarder kroner. NOU 2026:4