KI-frykt utløste børsras i USA – teknologigiganter mistet enorme verdier

Amerikanske teknologiaksjer stupte torsdag da investorene begynte å tvile på lønnsomheten i de enorme investeringene i kunstig intelligens. Nasdaq-indeksen falt 5,5 prosent, mens flere av verdens største produsenter av databrikker opplevde kraftige kursfall. Samtidig skaper den politiske utviklingen i USA ny usikkerhet om framtidens datasentre.

ØKONOMI/TEKNOLOGI: Torsdag 5. november ble en av de verste børsdagene for amerikansk teknologiindustri på halvannet år.

Nasdaq Composite falt 5,52 prosent, det største dagsfallet på 19 måneder. Den brede S&P 500-indeksen falt 4,36 prosent, mens Dow Jones gikk tilbake 3,44 prosent, ifølge Reuters.

Nasdaq ligger dermed mer enn ti prosent under rekordnivået fra 6. oktober. Det betyr at teknologiindeksen har gått inn i det finansmarkedene kaller en korreksjon.

Brikkeprodusentene hardest rammet

Særlig hardt gikk det utover selskaper som leverer prosessorer, minnebrikker og annet utstyr til KI-industrien.

AMD falt 17,3 prosent, mens Nvidia, verdens ledende leverandør av avanserte KI-prosessorer, mistet 9,3 prosent av børsverdien på én dag.

Også Micron, Qualcomm, Dell og flere andre teknologiselskaper ble rammet. Halvlederindeksen SOX falt rundt 12 prosent, det kraftigste fallet siden mars 2020.

Frykter at KI-investeringene ikke vil lønne seg

Bak børsuroen ligger et grunnleggende spørsmål: Vil kunstig intelligens skape store nok inntekter til å forsvare investeringene?

Teknologiselskaper har de siste årene brukt enorme beløp på datasentre, kraftforsyning, nettverksutstyr og avanserte prosessorer.

Utbyggingen har bidratt til rekordhøye aksjekurser. Investorene har forventet at etterspørselen etter KI-tjenester skal fortsette å vokse kraftig.

Nå øker usikkerheten.

Flere selskaper finansierer investeringene gjennom låneopptak, samtidig som høye renter gjør prosjektene dyrere.

Reuters viser til at Nasdaq allerede mistet mer enn 2.500 milliarder dollar i markedsverdi i oktober. Torsdagens fall kom dermed på toppen av en lengre periode med økende skepsis.

Politisk usikkerhet om nye datasentre

Den politiske utviklingen i USA kan også få betydning for KI-industrien.

Motstanden mot nye datasentre har økt flere steder i landet. Lokalsamfunn reagerer blant annet på stort strømforbruk, press på kraftnettet, vannforbruk og høyere strømpriser.

Analytikere i UBS anslår at rundt 30 prosent av den planlagte økningen i amerikansk datasenterkapasitet i 2028 kan bli berørt av mulige byggestanser.

Dette er et risikoanslag, ikke en bekreftet beslutning om å stanse prosjektene.

Usikkerheten rundt framtidig regulering og politiske prioriteringer kan gjøre investorene mer forsiktige.

Kan få konsekvenser for Norge

Utviklingen kan også få betydning for den norske datasenterindustrien.

Norge har blitt interessant for internasjonale datasenteraktører på grunn av tilgang til fornybar kraft, kjølig klima og relativt stabile rammevilkår.

Dersom amerikanske utbygginger møter større politisk motstand, kan enkelte investeringer bli vurdert flyttet til andre land.

Samtidig kan en generell nedgang i investeringene i kunstig intelligens redusere etterspørselen etter nye datasentre også i Norge.

Det er derfor for tidlig å konkludere med om børsuroen vil være positiv eller negativ for norsk datasenterutbygging.

For norske kraftprodusenter, nettselskaper og kommuner som planlegger store datasenterprosjekter, blir utviklingen viktig å følge.

Frykter en ny teknologiboble

Børsfallet har også aktualisert sammenligninger med dotcom-boblen rundt år 2000.

Den gang ble teknologiaksjer priset ut fra forventninger om framtidige inntekter som mange selskaper aldri klarte å realisere.

Dagens KI-industri er likevel annerledes. Flere av de største selskapene har allerede betydelige inntekter, etablerte produkter og lønnsom virksomhet.

Spørsmålet er derfor ikke nødvendigvis om kunstig intelligens vil bli en viktig teknologi, men hvor raskt investeringene kan gi tilstrekkelig avkastning.

Markedsstrateg Sameer Samana i Wells Fargo Investment Institute peker overfor Reuters på at investorene har priset inn svært høy vekst.

Dersom veksten avtar, kan kapitalen i større grad søke mot selskaper med solid kontantstrøm framfor forventninger om framtidig ekspansjon.

Ikke nødvendigvis slutten på KI-boomen

Selv om kursfallene er dramatiske, betyr de ikke at investeringene i kunstig intelligens har stoppet opp.

Behovet for datakraft fortsetter å øke, og store teknologiselskaper arbeider fortsatt med omfattende utbyggingsplaner.

Men torsdagens børsras kan markere et vendepunkt i investorenes vurdering av sektoren.

Der markedet tidligere i stor grad belønnet selskaper som annonserte stadig større KI-investeringer, kan investorene nå kreve tydeligere dokumentasjon på lønnsomhet.

Det sentrale spørsmålet er ikke lenger bare hvor mye selskapene investerer i kunstig intelligens, men hvor mye de faktisk tjener på teknologien.