Dialektene er i endring – forskere avslører hva som skjer med tungen når unge snakker

Dialekter forandrer seg fra generasjon til generasjon. Nå har britiske forskere brukt ultralyd til å undersøke hvordan yngre og eldre mennesker beveger tungen når de snakker. Funnene viser hvordan tradisjonelle dialektlyder kan endre seg, og reiser spørsmål om hvilken betydning den digitale hverdagen kan få for framtidens talespråk.

SPRÅKFORSKNING: Den digitale utviklingen har endret hvordan unge mennesker kommuniserer. Stadig mer kontakt foregår gjennom tekstmeldinger, sosiale medier og digitale plattformer.

Samtidig er forskere opptatt av hvordan uttale og dialekter utvikler seg mellom generasjonene.

En ny britisk studie fra Lancaster University viser at slike endringer ikke bare kan høres. De kan også observeres direkte i bevegelsene til tungen.

Avslørte forskjeller med ultralyd

Forskerne undersøkte uttalen hos personer som snakker Lancashire-dialekt i England.

Ved hjelp av ultralyd kunne de følge tungens bevegelser mens deltakerne uttalte bestemte lyder.

Undersøkelsen viste at yngre og eldre språkbrukere beveget tungen forskjellig når de uttalte den tradisjonelle R-lyden.

Hos yngre deltakere var bevegelsene mindre markerte. Dette kan være et tegn på at den tradisjonelle uttalen gradvis er i ferd med å forandre seg.

Kan den digitale hverdagen påvirke språket?

Et interessant spørsmål er om økt skjermbruk og mindre fysisk samvær kan påvirke hvordan nye generasjoner utvikler talespråket.

Barn og unge møter i dag et langt større utvalg av dialekter og språkvarianter gjennom internett, dataspill, videoer og sosiale medier enn tidligere generasjoner gjorde.

Samtidig foregår mye kommunikasjon skriftlig, uten at man trenger å bruke stemmen.

Det kan tenkes at endrede kommunikasjonsvaner påvirker uttale og språkutvikling. Men det er viktig å understreke at den britiske studien ikke dokumenterer at skjermbruk eller mindre fysisk aktivitet fører til svakere tungemotorikk.

Mindre tydelige bevegelser betyr ikke dårligere språk

Når språkforskere finner at yngre mennesker bruker mindre markerte tungebevegelser, betyr ikke det nødvendigvis at de snakker dårligere eller har mindre utviklet motorikk.

Språklyder kan endre seg gjennom naturlige prosesser der uttalen gradvis blir annerledes, uten at kommunikasjonen blir mindre presis.

Slike endringer har foregått gjennom hele språkhistorien.

Kan også påvirke norske dialekter

Norge har et spesielt rikt dialektmangfold. Forskjellene mellom talemålet i Haugesund, på Karmøy, i Bergen og i Oslo er eksempler på lokale språkvarianter som har utviklet seg gjennom generasjoner.

Når ungdom i større grad møter de samme språkmodellene gjennom digitale medier, kan det tenkes at enkelte lokale særtrekk blir mindre vanlige.

Samtidig kan internett også bidra til å bevare og spre dialekter, blant annet gjennom lokale innholdsskapere.

Kan endringene skje raskere?

Den britiske forskningen viser at moderne målemetoder kan gjøre det lettere å oppdage språkendringer mens de skjer.

Det er imidlertid ikke dokumentert at dialekter nå endrer seg raskere enn tidligere som følge av digitalisering.

For å undersøke dette må forskerne følge språkbrukere over tid og sammenligne blant annet skjermbruk, muntlig kommunikasjon, sosiale nettverk og uttale.

Studien gir dermed ny kunnskap om hvordan dialekter utvikler seg, men ikke grunnlag for å konkludere med at dagens ungdom får dårligere talemotorikk.