Facebook-eieren vil hente inn 950 milliarder kroner til kunstig intelligens

Teknologigiganten Meta planlegger å hente inn opptil 950 milliarder kroner gjennom aksjesalg for å finansiere en massiv satsing på kunstig intelligens. Samtidig øker frykten for at mindre KI-selskaper kan gå konkurs under vekten av enorme investeringer i datasentre.

TEKNOLOGI: Meta, som eier Facebook, Instagram og WhatsApp, kunngjorde mandag 26. oktober en omfattende kapitalinnhenting på opptil 95 milliarder dollar. Pengene skal blant annet finansiere nye datasentre, avanserte databrikker og utviklingen av stadig kraftigere KI-systemer, melder den britiske avisen The Guardian.

Skal hente inn pengene i to omganger

Kapitalinnhentingen består av to deler. Først planlegger Meta å hente 35 milliarder dollar gjennom et offentlig aksjesalg. Brikkeprodusentene Nvidia, AMD og Broadcom har signalisert interesse for å kjøpe aksjer for til sammen opptil fem milliarder dollar.

Deretter vil Meta kunne hente ytterligere 60 milliarder dollar gjennom salg av nye aksjer til markedspris over tid.

De nye aksjene skal ikke gi stemmerett. Dermed kan selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg beholde kontrollen over Meta, selv om selskapet henter inn enorme beløp fra nye investorer.

Vil utvikle langt kraftigere kunstig intelligens

Meta begrunner satsingen med at kunstig intelligens allerede bidrar til økt aktivitet og bedre annonseinntekter på selskapets plattformer.

Samtidig ønsker selskapet å utvikle det Zuckerberg omtaler som personlig superintelligens – avanserte KI-systemer som kan hjelpe mennesker med stadig mer kompliserte oppgaver.

Dette krever enorme mengder regnekraft, og dermed store investeringer i databrikker, strømforsyning, kjøling og datasentre.

Musk advarer om konkursbølge

Mens Meta har tilgang til store kapitalmarkeder, er situasjonen langt vanskeligere for mange mindre selskaper som bygger datasentre og leier ut regnekraft.

Elon Musk advarte søndag om at over 200 slike selskaper kan stå foran konkurser eller sammenslåinger. Han mener finansieringsmarkedet er blitt betydelig vanskeligere for virksomheter som mangler store inntekter utenfor KI-industrien.

Et eksempel er datasenterselskapet CoreWeave, som ifølge The Guardian har en gjeld på rundt 35 milliarder dollar.

Investorer frykter at enkelte selskaper har lånt for mye penger, og at inntektene fra kunstig intelligens ikke vil vokse raskt nok til å dekke kostnadene.

Relevant for datasentersatsingen på Haugalandet

Den internasjonale utviklingen er også interessant for Haugalandet, der det islandske selskapet atNorth planlegger et datasenter i Haugaland Næringspark på Gismarvik i Tysvær.

Første byggetrinn er anslått til rundt 11 milliarder kroner, og selskapet har inngått avtale om 120 megawatt nettkapasitet.

Metas gigantinvestering illustrerer hvor sterk etterspørselen etter KI-infrastruktur kan bli. Samtidig viser finansieringsproblemene hos mindre aktører at store datasenterprosjekter innebærer betydelig økonomisk risiko.

Det betyr ikke at prosjektet i Tysvær har tilsvarende finansieringsproblemer, men utviklingen understreker betydningen av langsiktig finansiering og stabile kunder.

Kan KI-boomen bli en økonomisk boble?

De enorme investeringene reiser spørsmål om hvorvidt fremtidige inntekter vil stå i forhold til kostnadene.

Store teknologikonsern som Meta har etablerte inntektskilder fra blant annet annonsering. Mindre KI-selskaper kan derimot være helt avhengige av fortsatt vekst i etterspørselen etter datakraft.

Dersom veksten blir svakere enn forventet, kan resultatet bli konkurser, oppkjøp og økt konsentrasjon av KI-industrien rundt noen få teknologigiganter.

Meta satser imidlertid på at kunstig intelligens vil bli en så sentral del av fremtidens digitale økonomi at investeringer i denne størrelsesordenen vil lønne seg.

Kapitalinnhentingen på 950 milliarder kroner er foreløpig en plan, ikke et beløp selskapet allerede har hentet inn.