Nær gjennombrudd for EUs asylpakt

Politikk: EUs innenriks- og justisministre diskuterte saken i flere timer på overtid torsdag.

Krisemekanismen var den siste biten i den omfattende asylpakten som EU har forhandlet om i tre år. Men til nå har de 27 EU-landene ikke greid å bli enige.

For nå begynner det å haste om asylpakten skal rekke gjennom EU-maskineriets langsomme kvern før valget på EU-parlament og EU-kommisjon i juni neste år.

Skjer ikke det, er løpet kjørt, frykter mange.

I forrige uke satte parlamentet forhandlingene om andre deler av pakten på vent for å presse Ministerrådet til å finne en løsning på krisemekanismen.

Krisen på den italienske øya Lampedusa, dit tusenvis av migranter har kommet den siste tida, har ført til at kravet om bedre håndtering av migrantsituasjonen har økt ytterligere i styrke.

Etter å ha forhandlet hele natten, er Tyskland klar til å si ja, opplyser innenriksminister Nancy Faeser.

– I dag vil vi stemme for dette kompromisset, sa hun til sine kolleger i Rådet.

Striden om krisemekanismen har grovt sett handlet om to ting: EU-landene i nord frykter at landene i sør vil være raske til å trykke på kriseknappen og sende migranter nordover.

Mekanismen gjør det også mulig å internere asylsøkere i inntil 40 uker. Særlig Tyskland har fryktet at dette kan undergrave asylsøkeres rettigheter.

For at et forslag skal få flertall, kreves ja fra minst 15 av landene (55 prosent) som til sammen representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.

Hensikten med asylpakten er todelt: Skjerpet kontroll på grensene skal hindre migranter adgang til Europa. Ordningen med returer skal bli langt mer effektiv.

Samtidig skal pakten sørge for en bedre fordeling av byrdene mellom EU-landene. Landene må enten ta sin skjerv av migrantene, eller betale for å slippe.

Pakten inneholder også en krisemekanisme som gjør at land som opplever stort press, kan sende migranter til andre land i EU. I utgangspunktet åpnet den også for at migranter kunne interneres i opptil 40 uker.

Detaljene i kompromissforslaget som EU-ministrene diskuterte torsdag, er imidlertid fortsatt ikke kjent.

Ungarn og Polen er som kjent imot hele pakten, men risikerer altså å bli overkjørt.

Det har blant annet medført svært ulik behandling av migranter og asylsøkere i de ulike landene. Også land med stort trykk, som Italia og Hellas, har tidvis åpnet grensen mot nord når presset har blitt for stort.

– Dette er en av de viktigste reformpakkene i vår tid, sier Belgias utenriksminister Nicole de Moor.

– Dette har vært åtte års maraton, sier hun.

Ved årsskiftet overtar Belgia formannskapet i EU og får dermed ansvaret for å lose asylpakten gjennom lovmaskineriet.

Statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet sier at det fortsatt er uklart hvilke regler som vil være bindende for Norge.

– Norges inngang er at vi må samarbeide i Europa om å ha kontroll på yttergrensene våre og vise solidaritet landene imellom, sier Eriksen til norske medier på vei inn til møtet.

Krangelen har fått arbeidet med hele asylpakten til å stoppe opp – til stor frustrasjon i både EU-kommisjonen og EU-parlamentet.

I ellevte time snudde altså Tyskland etter at det spanske formannskapet onsdag kveld la fram et nytt kompromissforslag om mekanismen for EU-landene.

Nå sendes saken videre til EU-ambassadørene (COREPER), der det vil bli endelig avgjort om det er flertall eller ei for krisemekanismen og asylpakten. Det kan skje allerede torsdag ettermiddag.

EU har arbeidet med en asylreform helt siden flyktningkrisen i 2015. Da ble det åpenbart at unionen mangler en helhetlig og ikke minst felles asylpolitikk.

Også Norge var representert på Ministerrådets møte torsdag. Norge er medlem av Schengen-avtalen og dermed er en del av EUs yttergrense. Hvordan EUs aslypakt ender opp med å se ut til slutt, kan derfor ha stor betydning for norsk asylpolitikk.