Menu
Krishna Biswas viser sin legitimasjon ved siden av kona Dipali. Biswas er en av mange som ikke har kunnet bevise at han er indisk statsborger. Foto: Anupam Nath / AP / NTB

Millioner jakter på bevis for at de er indiske statsborgere

Hvem er egentlig indere, og hvem er det ikke? I delstaten Assam nordøst i India er dette et spørsmål som henger som en mørk sky over manges framtid.

Av NTB | 15.05.2023 09:14:17

Religion og livssyn: Krishna Biswas er redd. Hvis han ikke greier å bevise at han er indisk statsborger, risikerer han å bli sperret inne, langt borte fra den enkle bambushytta med utsikt over maisåkrene, der han bor i dag.

Biswas sier han ble født i Assam. Det ble faren hans også, for nesten 65 år siden. Men regjeringen krever at han finner fram bevis i form av dokumenter som ble utstedt i 1971.

For den 37 år gamle grønnsakselgeren betyr det at han må lete etter et gammelt eiendomsskjøte eller en fødselsattest med navnet til en eldre slektning.

I India er det en gjengs oppfatning at deler av befolkningen i Assam egentlig er innvandrere fra nabolandet Bangladesh. Og i en tid der India er i ferd med å overta Kinas stilling som verdens mest folkerike land, er det ventet at frykt for ulovlig innvandring og demografiske endringer kommer til å bli hyppig brukt av den hindunasjonalistiske regjeringen til å sanke flere velgere.

Regjeringspartiet Bharatiya Janata Party har lovet å kreve bevis for folks statsborgerskap også andre steder i landet. I Assam er imidlertid prosessen satt på vent etter at landets riksrevisjon fant ut at den var preget av mengder med feil og mangler.

Likevel har hundrevis av personer som mistenkes for å være papirløse innvandrere, blitt pågrepet og sendt til det regjeringen kaller «transittleirer».

Millioner av mennesker som Biswas, som ikke har noe papir på at de er indiske statsborgere, er født i India med foreldre som kom til landet for flere tiår siden. De kan være registrert som velgere og har fått utstedt ID-papirer. Men de er nødt til å ha dokumentasjon på at de har indisk statsborgerskap for å bli registrert som hjemmehørende i India.

Kriteriet er at de eller deres forfedre var indiske statsborgere før 1971, som var året da Bangladesh ble løsrevet fra Pakistan og fikk status som en egen stat.

Partiet til statsminister Narendra Modi argumenterer med at registeret er nødvendig for å finne fram til personer som har kommet ulovlig til landet.

– Min far og hans bror ble født her. Vi ble født her. Barna våre ble også født her. Vi kommer til å dø her. Vi reiser ikke herfra, sier Biswas, som bor i landsbyen Murkata i nærheten av elven Brahmaputra.

Biswas’ familie består av elleve personer, og for hele ni av dem er statsborgerskapet uavklart. Kona og moren hans har fått status som indiske etter at en domstol behandlet sakene. Hans tre barn, faren hans og brorens familie er blitt erklært som «utlendinger».

Det er uforståelig for Biswas, som lurer på hvorfor enkelte blir definert som ulovlig bosatt, mens andre blir godkjent som lovlige borgere selv om alle er født på samme sted.

De andre har ikke fått prøvd sakene sine for retten ettersom prosessen er kostbar og innebærer mye komplisert papirarbeid.

– Hvis vi ikke kan være indere, får de bare drepe oss. La dem drepe hele familien, sier Biswas forbitret.

Og verre vil det bli hvis Modis parti blåser nytt liv i et omstridt lovforslag om å gi statsborgerskap til troende som er blitt forfulgt i nabolandene. Det gjelder både hinduer, sikher og kristne, men ikke muslimer.

Loven ble lagt fram i 2019, men siden den ikke gjaldt muslimer, brøt det ut store protester over hele landet, og forslaget ble skrinlagt.

Registerets tilhengere argumenterer med at Assams opprinnelige befolkning må beskyttes, ikke minst mot innvandrere som blir beskyldt for å legge beslag på jobber og jord.

– Strømmen av ulovlige utlendinger fra Bangladesh er en trussel mot identiteten til urbefolkningen i Assam. Vi kan ikke bli værende som andreklasses borgere under ulovlige bangladeshere. Det er et spørsmål om vår egen eksistens, sier Samujjal Bhattacharya, som tilhører en gruppe som er imot innvandring.

Ali ble løslatt i 2019. I mars i år døde han og etterlot seg kona, en psykisk syk sønn, to svigerdøtre som var blitt enker, og deres barn. Alle bor sammen i et lite hus laget av blikkplater, og som består bare av ett rom. Huset ligger i den muslimskdominerte landsbyen Bahari, og her har de fleste innbyggerne blitt stemplet som «utlendinger».

Alis kone, Sabur Bano, greier ikke å få endene til å møtes. Dermed har hun begynte å tigge. Ved er for dyrt, i stedet samler hun klesfiller som er kastet langs gatene, og bruker dem som brensel.

– Jeg er statsborger i dette landet. Jeg er 60 år gammel. Jeg ble født her, mine barn vokste opp her, alle mine eiendeler er her. Men de gjorde meg til en utlending i eget land, sier hun mens hun tørker tårene.

– Politiet kom bare og hentet mannen min. De sa han var fra Bangladesh, sier 45-åringen før hun går i raskt tempo mot fangeleiren som er omgitt av solide murer, overvåkingskameraer og væpnede vakter.

I hånden har hun en skrukkete plastpose med en grønn T-skjorte, bukser og en caps som hun ønsker å gi ektemannen.

Biswas har ikke noe slikt dokument, og han er ikke alene. Nesten 2 millioner indere – over 5 prosent av Assams befolkning – er i samme situasjon. Hvis de ikke greier å bevise at de er indere, må de regne med en framtid uten indisk statsborgerskap.

I frykt for å bli pågrepet har tusenvis flyktet til andre indiske delstater. Enkelte har også tatt sitt eget liv.

Assam er dessuten en delstat der folks identitet stikker dypt, og der det på 1980-tallet brøt ut protester som kulminerte med at over 2.000 muslimske innvandrere ble drept.

Sist gang statsborgerskapsregisteret ble oppdatert, var i 2019. Blant dem som havnet utenfor, var det både hinduer og muslimer. Men kritikerne mener ordningen først og fremst er et forsøk på å deportere millioner av muslimer.

Registeret har allerede ført til mange tragedier. Da Faizul Ali ble sendt til en fangeleir i slutten av 2015, fryktet familien hans at det snart ville bli deres tur. Det førte til at sønnen hans tok sitt eget liv, han druknet. Ett år senere var turen kommet til Alis andre sønn: Han hengte seg.

Andre venter fortsatt på at deres kjære skal bli løslatt etter å ha blitt pågrepet. Det gjelder blant annet Asiya Khatoon, som må reise nesten 31 kilometer i en rickshaw for å besøke ektemannen, som ble pågrepet i januar.

(©NTB)

Flere nyheter: