Klart nei i urfolksavstemning i Australia

Politikk: I Australia krever opprettelsen av en slik forsamling en grunnlovsendring, og ulikt i Norge må alle grunnlovsendringer opp til folkeavstemning. Avstemningen om en såkalt «Indigenous Voice» er den første nasjonale folkeavstemningen siden 1999.

Etter at halvparten av stemmene er telt opp er det klart at over 59 prosent har stemt nei. Resultatet er ennå ikke offisielt, men bestrides ikke.

Statsminister Anthony Albanese legger skylda for nederlaget på opposisjonspolitikerne som har drevet valgkamp mot det. Albanese lovet å holde avstemningen da han ble valgt i fjor, og tok ansvaret for at den ble gjennomført til tross for sviktende støtte blant velgerne.

– Jeg hadde en plikt, som en politiker med samvittighet, til å legge dette fram for det australske folket, sa Albanese lørdag.

Solid tverrpolitisk støtte regnes som en nødvendighet for å få gjennom grunnlovsendringer i Australia. Bare åtte av de 45 endringsforslagene som er blitt fremmet i løpet av landets 122 år lange historie, har fått flertall.

Tanya Hosch er en av forkjemperne for Indigenous Voice og har brukt et tiår på å utvikle modellen. Hun sier hun er knust av utfallet.

– Det kommer til å bli mye smerte og forferdelse, og vi må ta tiden til hjelp for å ta inn over oss dette budskapet og hva det betyr, sier hun.

Forkjemperne har blant annet argumentert med at urbefolkningens synspunkter lettere ville bli hørt – noe som i sin tur kunne ført til bedre offentlige tjenester og bedre levevilkår for folkegruppen.

Den dag i dag lever mange aboriginer i isolerte, fattige lokalsamfunn uten tilstrekkelig tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid. Statistisk sett har aboriginer en forventet levealder som er åtte år lavere enn majoritetsbefolkningen.

I forkant av avstemningen sa FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, Jose Francisco Cali Tzay, at en urfolksforsamling ville bidra til at Australia kan opprettholde sine menneskerettighetsforpliktelser.

– Australias urfolk har rett til å delta i beslutninger som påvirker dem, sa han, ifølge AFP.

Motstandere av folkeavstemningen i Australia pekte imidlertid på flere motargumenter: At det blir splittende for nasjonen å gi en etnisitet spesielle rettigheter, og at planen er tomme ord som ikke vil føre til reelle forbedringer for aboriginer. Mesteparten av opposisjonen landet på nei-siden, selv om det finnes politikere i de konservative partiene som har støttet opp om lignende forslag.

Det australske urfolket aboriginer utgjør noe over 3 prosent av landets befolkning.

Aboriginer, som urfolkene ofte kalles, har vært bosatt i Australia i kanskje så mye som 60.000 år. Fra den første britiske bosetningen i Australia på slutten av 1700-tallet har imidlertid aboriginenes rettigheter – og kår – forfalt dramatisk. På 1900-tallet ble mellom en tidel og en tredel av alle aboriginbarn bortført fra familiene sine, ifølge Store norske leksikon.

Flere forkjempere pekte på det norske Sametinget som eksempel på hvordan et slikt organ kunne fungere, og kringkasteren SBS sendte et team til Norge for å intervjue samiske politikere og aktivister til et innslag i forbindelse med folkeavstemningen.

(©NTB)