Hva er det regjeringen ser som ingen andre ser?

INNLEGG AV ENERGIPOLITISK TALSMANN TERJE HALLELAND I FRP:

Regjeringen har store ambisjoner på veldig mange områder. Samfunnet skal omstilles, det skal skapes nye arbeidsplasser og klimagassutslippene skal ned.

Det snakkes veldig mye, samtidig som nye målsettinger skapes, uten at ambisjonene blir mer realistiske av den grunn.

Næringsministeren skal skape ny industri, olje og energiministeren skal få tilbake billig strøm, og klimaministeren skal gjøre Norge verdensledende på klimavennlig industri.

Miljødirektoratet har anslått i sin klimatiltaksanalyse «grønn omstilling» at en trenger rundt 34 twh for å omstille eksisterende industri og nytt kraftbehov for pågående prosjekter. Økt kraftbehov for etablering av batterifabrikker, datalagring eller hydrogenproduksjon er ikke med i anslagene.

Det er svært vanskelig å få øye på hvordan regjeringen har tenkt å skaffe den nødvendige kraften for å oppnå sine målsettinger.

Statnett har tidligere uttalt at Norges kraftoverskudd vil være borte om få år, om dagens forbruk fortsetter og nye etableringer gjennomføres. Spesielt i Sør- Norge øker etterspørselen etter kraft betydelig mer enn ny produksjon, noe som fører til et kraftunderskudd i regionen allerede i 2026. I tillegg innfører regjeringen nye og økte skatter på fornybar kraftproduksjon, noe som kraftselskapene har vært tydelig på at vil gå utover fremtidig kraftproduksjon. Det enkleste grepet regjeringen kunne gjort, var å avlyse elektrifisering av norsk sokkel med kraft i fra land, men heller ikke her virker det som om regjeringen tar inn over seg realitetene.

Det er en svært merkelig situasjon hvor vi ser at til flere tilbakemeldinger om utfordringer på tilgang på kraft, til mer øker regjeringens målsettinger.

Strømprisene er i ferd med å ødelegge for attraktiviteten, ikke bare for ny industri, men også til revurderinger av eksiterende industri i Norge.

På klimaområdet er det på samme måten. Ambisjonene vokser samtidig som evnen avtar. Det kan virke som om kampen for å redusere klimagassutslippene er redusert til å gjelde Norge og Europa. Selv om reduksjonene i Norge og Europa kun dekker en liten del av økningen på utslippene i Asia.

Hva er det regjeringen ser som ingen andre ser?