Frykt for enda verre lidelser for Gazas sivile

Ulykker og naturkatastrofer: – Dette har potensial til å bli dramatisk mye verre, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han diskuterte situasjonen med norske hjelpeorganisasjoner tirsdag.

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland frykter også en kraftig forverring av en situasjon som allerede omtales som en «humanitær tragedie med kolossale proporsjoner» av FN.

– Antall drepte vil bli mye, mye større hvis det nå blir kamper gate for gate, kjeller for kjeller, potensielt i månedsvis, sa Egeland til NTB etter møtet.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu fastholder at det er uaktuelt med våpenhvile før alle de 240 gislene og krigsfangene Hamas har tatt, er løslatt.

I et intervju med amerikanske ABC News sier han at Israel kun er villig til å vurdere det han kaller «taktiske små pauser» – det vil si «en time her og en time der» for at nødhjelp skal slippe inn i den beleirede enklaven og gisler slippes ut.

Innbyggere som fulgte oppfordringen, sier de passerte israelske stridsvogner som sto klare til å storme byen. Israel har oppgitt at de er klare til å gå til angrep innen kort tid.

Gaza by er hjembyen til en tredel av Gazastripens 2,3 millioner innbyggere.

– Det har vært en hel måned med nedslakting, uopphørlige lidelser, blodsutgytelser, ødeleggelse, raseri og fortvilelse, sier FNs menneskerettssjef Volker Türk, som tirsdag innledet en reise i regionen.

Til sammen er over 10.000 mennesker drept, hvorav over 4000 barn, etter én måned med israelske luftangrep mot Gazastripen, ifølge helsemyndighetene i det palestinske området.

Og forholdene de lever under blir verre for hver dag som går, advarer FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger UNRWA. Minst 600 personer må noen steder dele på ett toalett, og det er registrert tusenvis av tilfeller av infeksjonssykdommer, diaré og vannkopper.

Mangelen på nødhjelp har også fått brutale konsekvenser for de mange sårede. Blant annet må leger operere pasienter uten bedøvelse, deriblant amputasjoner, opplyste Verdens helseorganisasjon (WHO) tirsdag.

Siden krigen mellom Israel og Hamas startet, har 16 helsearbeidere blitt drept mens de var på jobb på Gazastripen, ifølge FN-organisasjonen.

– Over 16 av helsearbeiderne er drept mens de tok vare på sårede og døde. Dette er mennesker som holder helsevesenet i gang, og som ved hjelp av sin innsatsvilje har greid å finne en måte å holde tjenestene på et visst nivå, sa WHOs talsmann Christian Lindmeier.

Organisasjonen advarer om at det nå er like før sykehusene har gått helt tomme for drivstoff. De israelske luftangrepene har dessuten ødelagt solcellepanel som har vært en alternativ strømkilde for de sykehusene som fortsatt er i drift.

Før krigen brøt ut, kom det daglig rundt 500 lastebiler med forsyninger til Gazastripen, hvorav rundt 100 med nødhjelp. Nå er behovet langt høyere. Det som har kommet inn, er kun en brøkdel av hva som trengs av mat, medisiner, medisinsk utstyr og rent vann.

– En hel befolkning er beleiret og under angrep i Gaza. De nektes adgang til det nødvendigste for å overleve, de bombes i sine hjem, tilfluktssteder, sykehus og gudshus. Dette er uakseptabelt, skriver FN-toppene i en uttalelse.

Til tross for stadig sterkere krav om at bombardementene må stanse, er det ingenting som tyder på at Israel vil trappe ned angrepene, som har som mål å «knuse Hamas». Det siste døgnet har israelske styrker angrepet 450 mål fra luften, opplyste det israelske militæret (IDF) tirsdag.

IDF hevder at alle målene har tilknytning til Hamas, som utgjør myndighetene på Gazastripen.

Gruppas væpnede fløy al-Qassam-brigadene sto bak angrepet på Israel den 7. oktober, der om lag 1400 mennesker ble drept, deriblant minst 31 barn, ifølge israelske myndigheter. I tillegg ble rundt 240 personer bortført til Gaza som gisler. Hamas har ønsket å utveksle gislene med palestinske fanger i israelske fengsler, men det har Israel avvist.

I forbindelse med at det tirsdag var én måned siden Hamas-angrepet, ble det i Israel holdt ett minutts stillhet for ofrene.

USAs utenriksminister Antony Blinken, som nettopp har vært på en rundtur i Midtøsten, sier at det er ytterst viktig at de sju landene – USA, Japan, Canada, Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland – viser en felles holdning til konflikten.

Kina, som er blant landene som har krevd en humanitær våpenhvile, har også engasjert seg i det internasjonale diplomatiet. Tirsdag hadde Kinas spesialutsending for Midtøsten Zhai Jun et møte med USAs ambassadør i Beijing, Nicholas Burns. De to diskuterte den israelsk-palestinske konflikten og flere andre saker, ifølge Kinas utenriksdepartement.

– Å bombe ned en flyktningleir fordi den angivelig huser en Hamas-leder, er fullstendig uproporsjonalt. Det er aldri akseptabelt at så mange sivile blir drept og såret fordi man forsøker å eliminere én person, sa De Croo etter å ha møtt Jordans kong Abdullah i Brussel tirsdag.

Uttalelsen viste til de israelske luftangrepene mot boligblokker i Jabalia i utkanten av Gaza by, der mange sivile palestinere er blitt drept og såret de siste dagene.

Noen timer tidligere sa Jordans statsminister at det vil være en krigserklæring å tvangsflytte palestinere fra Gaza eller Vestbredden.

– Det palestinske broderfolkets plass er på deres jord, ikke noe annet sted, sier statsminister Bisher Khasawneh, ifølge Jordans offisielle nyhetsbyrå Petra.

Samtidig er verdenssamfunnet sterkt splittet i sin holdning til krigen. FNs sikkerhetsråd greide heller ikke mandag å vedta en resolusjon som tar til orde for at angrepene må stanse. USA vil ikke være med på en resolusjon som krever en «humanitær våpenhvile», mens andre land ikke kan godta at det kun kreves «humanitære pauser», slik amerikanerne vil.

Israel ga tirsdag sivile palestinere en frist på fire timer til å forlate Gaza by, som nå skal være omringet av israelske stridsvogner.

Angrepene har også ført til at rundt 70 prosent av befolkningen er drevet på flukt, ifølge FN.

Blokaden som Israel har innført mot Gazastripen, innebærer at det kun har kommet 569 lastebiler med hjelp til det krigsherjede området siden 7. oktober, men ingen med drivstoff, opplyser FNs nødhjelpskontor (OCHA).

WHO er blant en rekke FN-organisasjoner som i likhet med generalsekretær António Guterres og 120 FN-land, har bedt om en umiddelbar humanitær våpenhvile.

Samme dag ankom utenriksministrene fra G7-landene Japan, som tirsdag og onsdag er vert for et møte der krigen kommer til å stå høyt på dagsordenen.

Belgias statsminister Alexander De Croo er blant dem som nå retter kraftigere kritikk mot Israel enn tidligere. Han mener at angrepene mot Gazastripen er langt mer omfattende enn hva som kan forsvares ut fra Israels rett til selvforsvar.