Familienes utgifter økte med 14.000 kroner det siste året – fortsatt høy vekst i matprisene

Økonomi og næringsliv: De samlede utgiftene til en typisk kjernefamilie i Sifos referansebudsjett økte med rundt 1170 kroner i måneden – drøyt 14.000 kroner i året – fra februar i fjor til februar i år. Det tilsvarer 3,2 prosent, ifølge tallene som instituttet slipper tirsdag formiddag.

– Økningen de siste tolv månedene var lavere enn i unntaksåret 2022, men ligger litt over gjennomsnittet de foregående årene, sier seniorrådgiver og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen i Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Tallene baserer seg på det instituttet legger til grunn som et akseptabelt forbruksnivå for en familie med to barn – en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente – og bensinbil. Referansebudsjettet inkluderer ikke bolig- og boutgifter, ferie eller kostnader knyttet til uteliv.

De oppdaterte Sifo-tallene samsvarer med beregninger instituttet gjorde for NTB i fjor høst. De viste at ikke bare har prisveksten på mat og drikke vært svært høy de siste tre årene – den har vært betydelig høyere enn prisveksten på andre varer og tjenester i samme periode.

– Mat og drikke er den største utgiftsposten i referansebudsjettet. Denne posten har økt med hele 29,1 prosent på tre år, mens økningen i de samlede utgiftene i referansebudsjettet var på 13,6 prosent samme periode, poengterer Ansteensen.

Tallene i referansebudsjettet reflekterer et nivå som de fleste nordmenn som er i arbeid – uansett egen inntekt – skal kunne leve på uten å skille seg for mye ut. Sifo har ikke tatt for seg årsaker til pris- og utgiftsvekst eller tatt inntektsøkninger i samme periode med i sine målinger.

– Vi kan nok konkludere med at matprisene nå stabiliserer seg på et høyt nivå, sier Ansteensen.

Sammenlignet med konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB) er veksten hos Sifo i utgiftene til mat og drikke noe lavere det siste året. Det skyldes blant annet at det spesielt er sjokolade og sukkerholdige produkter som har økt mye det siste året. Disse varene er det mindre av i handlekurven til eksempelfamilien.

Sifo har sammensetningen av utgifter i denne kategorien. Økningen er i stor grad drevet av at kostnadene for klær og sko til barn har økt i denne oppdateringen.

– Målet har vært å sikre at utvalget av klær og sko gir mulighet til å delta i sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter på en måte som oppleves som normalt og inkluderende i det norske samfunnet, sier Sifo-forsker og prosjektleder Andreea Alecu.

I tillegg er det i forbruksområdet lek og mediebruk inkludert nøkterne kostnader forbundet med en årlig bursdagsfeiring for barn i alderen tre til 17 år.

I 2025 anslår Sifo at eksempelfamilien bruker totalt 455.140 kroner i året på nødvendig forbruk omfattet av referansebudsjettet. Denne summen er 62.510 kroner høyere – tilsvarende 16 prosent – enn i 2021.

Det kan være redningen for familier som lever nær grensen for hva inntektene kan tåle. Uten den siste reduksjonen i maksimalprisen for en barnehageplass, ville den årlige utgiftsøkningen vært på nesten det dobbelte – 25.000 kroner – de siste tolv månedene.

– Til tross for at prisveksten har stabilisert seg det siste året og barnehagekostnadene har blitt betydelig redusert, er prisnivået fortsatt høyt. Dette kan medføre at ulike typer husholdninger har utfordringer med å dekke sitt nødvendige forbruk, sier Alecu.

Sifos referansebudsjett for 2025 blir oppdatert tirsdag formiddag. Det har blitt oppdatert årlig siden 1987. Referansebudsjettet er et godt utgangspunkt for å sette opp sitt eget budsjett, men må tilpasses den enkeltes situasjon når det anvendes på individnivå, melder Sifo.

* Utgifter til mat og drikke økte med 5,4 prosent i tolvmånedersperioden. Økningen kommer etter to år med henholdsvis 6,3 og 12,3 prosents økning.

* Klær og sko har økt med hele 15 prosent, mens kategorien lek og mediebruk har økt med 6,2 prosent.

* Prisen for å ha et barn i barnehage i elleve av årets tolv måneder falt med 11.000 prosent – hele 33 prosent – fra 33.000 kroner i 2024.

(©NTB)