Menu
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fikk lovnader om at Sverige skal fortsette arbeidet mot terror, jobbe for økt handel og investeringer og å støtte Tyrkia i prosessen med EU. Foto: AP Photo/Mindaugas Kulbis/NTB

Erdogans utpresningspolitikk skaper irritasjon i Nato

Tyrkias president har klart å presse sine allierte ganske langt, men spørsmålet er om en slik utenrikspolitikk kan vedvare, mener Tyrkia-ekspert.

Av NTB | 11.07.2023 16:32:58

Politikk: Den nye avtalen mellom Sverige og Tyrkia bygger i stor grad på den som landene ble enige om under Nato-toppmøtet i Madrid i fjor.

– Tyrkias hovedproblem er at idet de slipper Sverige inn, mister de et av de viktigste pressmidlene de har, sier Tyrkia-ekspert og professor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til NTB.

– Varigheten av den typen samarbeid, kan man stille spørsmål ved, sier han.

Et av de nye avtalepunktene handler om at Sverige og Tyrkia skal samarbeide for å bekjempe terrorisme. Samarbeidet skal foregå på ministernivå, men det kan også opprettes egne arbeidsgrupper. Det bilaterale samarbeidet har fått navnet Security Compact. På det første møtet skal Sverige legge fram et veikart som viser hvordan arbeidet mot terror skal fortsette.

For Tyrkia har det vært avgjørende at de allierte landene tar trusselen fra kurdiske grupper alvorlig, påpeker Wigen.

– Dette er et viktig punkt for Tyrkia.

Han påpeker samtidig at det er problematisk både for Tyrkia og for samarbeidet med de allierte at de har måttet presse Sverige ganske langt for å få aksept for trusselbildet.

Kravet om at Tyrkia skulle bli EU-medlem, som Erdogan la fram i siste sving før toppmøtet i Vilnius, blir også trukket fram som et godt trekk. I avtalen har Sverige forpliktet seg til å aktivt støtte Tyrkia i den videre prosessen med EU.

-I og med at det står i overenskomsten at Sverige skal gi sin støtte til tyrkisk EU-medlemskap, så beskrives det som om Tyrkia fikk det som de ville også på dette punktet, sier SVTs Tyrkia-korrespondent Tomas Thorén. Han påpeker at kritiske spørsmål om hva Tyrkia egentlig fikk ut av å slippe Sverige inn i Nato, glimrer med sitt fravær.

Hva avtalepunktet egentlig vil innebære, er det vanskelig å si noe om nå, påpeker Wigen.

– Medlemskap er fortsatt langt unna for Tyrkia. Men det er klart – det finnes andre samarbeidsformer med EU som også er viktig, sier han. Modernisering av tollunionen og visumreglene er noe av det Sverige har forpliktet seg til å støtte opp om.

– Hva de får til, vet man ennå ikke. Hvis Erdogan har klart å få til en hestehandel her, så har Tyrkia klart å presse sine allierte ganske langt, sier Wigen.

Nato-landet Hellas har krevd at Tyrkia ikke må bruke flyene i den pågående maritime farvannstvisten i Egeerhavet. Seks kongressmedlemmer har sendt brev til utenriksminister Antony Blinken med krav om at en eventuell avtale om jagerflysalg også inkluderer mekanismer for å utsette eller heve kjøpet hvis nødvendig, skriver The Guardian.

Noen politiske kommentatorer, som Wolfgang Hansson i Aftonbladet, har argumentert med at Sverige kan ha blitt brukt som forhandlingskort i et større spill. Støtten til Nato-medlemskapet steg kraftig etter at Russland gikk til storkrig mot Ukraina.

– Medieoppmerksomheten som har fulgt alle vendinger, har vært intens. Så mange mennesker har fulgt dette nøye og forsøkt å tolke hvert av Erdogans neste trekk, sier Paul Levin, leder Institutt for tyrkiske studier ved Universitetet i Stockholm.

Det innenrikspolitiske elementet er viktig, istemmer Wigen.

– Erdogan er avhengig av å være i medienes lys hele tiden, avhengig av å fremstå som en viktig aktør. Det å være konfronterende med vestlige land som er hans allierte, er en viktig del av hans image, sier han.

Ved å sette seg på bakbeina, har Tyrkia kommet på kant med sine allierte, påpeker Wigen. Han stiller spørsmål ved om det er en tilnærming som kan fortsette på sikt.

I tyrkiske medier blir avtalen med Sverige framstilt som en stor suksess for presidenten. «Erdogan fikk alt han ba om», lyder en av overskriftene, ifølge SVT.

Tyrkias ønske om å kjøpe 40 amerikanske F-16-jagerfly har også vært en viktig del av bakteppet for den kronglete prosessen. Tyrkia har nå sikret seg president Joe Bidens støtte, men kjøpet må få flertall i Kongressen.

Utvidelsen av Nato har gitt president Erdogan en stor politisk plattform på den internasjonale arena. Mange spørsmål gjenstår om de konkrete detaljene partene har forpliktet seg til bak lukkede dører, skriver BBC.

(©NTB)

Flere nyheter: