Enighet om klimafinansiering på toppmøtet Cop 29 i Aserbajdsjan

Vær: Forhandlingene om finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land skulle egentlig vært over fredag, men fortsatte halvannet døgn på overtid.

Natt til søndag klarte de rundt 200 landene i Baku omsider å bli enige etter to ukers intens tautrekking og bitre forhandlinger.

FNs klimasjef Simon Shell gjorde det klart at det ikke er tid til å feire.

– Ingen land fikk alt de ville, og vi reiser fra Baku med et fjell av oppgaver foran oss. Så her har vi ikke tid til å ta seiersrunder, sa han etter at den aserbajdsjanske møtelederen hadde klubbet gjennom vedtaket så fort at noen land følge seg ignorert.

Da var tilbudet som forelå på 250 milliarder dollar, mens utviklingslandenes krav var 1000 milliarder dollar. Et siste kompromisstilbud fra 134 utviklingsland lød på minst 500 milliarder dollar.

En ekspertgruppe, nedsatt av ledelsen på tidligere klimatoppmøter, har anslått at det trengs 1300 milliarder dollar hvert år fra 2035 for å motvirke klimaendringer og kutte utslippene.

Men i 1- tiden natt til søndag ble det nye forslaget på 300 milliarder dollar lagt fram, og det ble til slutt godtatt til applaus av slitne forhandlere i salen.

– Beløpet som er foreslått, er sørgelig fattigslig. Det er ynkelig, sa Chandni Raina til klappsalver fra flere i salen.

– Dette dokumentet er knapt mer enn en optisk illusjon. Etter vår mening tar det ikke på alvor den enorme utfordringen vi alle står overfor, sa hun.

Mange andre land fra det globale sør var både opprørt og sinte over vedtaket. Nigerias delegasjonsleder kalte målet om 300 milliarder en vits og en fornærmelse, og De afrikanske forhandlerne kalte enigheten «for lite og for sent».

– Vi er svært skuffet over den manglende framgangen på temaer som angår Afrika. Afrika vil fortsette å slå alarm om utilstrekkelig klimafinansiering, sa Ali Mohamed, den kenyanske lederen av gruppa.

FNs generalsekretær António Guterres uttrykte bekymring for at finansieringsavtalen ikke gikk langt nok, og han oppfordret verdens nasjoner til å se på det som et gulv som det kan bygges videre på.

– Jeg hadde håpet på et mer ambisiøst resultat for å møte den enorme utfordringen vi står overfor, sa han.

Også klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) er glad for at det ble en løsning på Cop 29 i Baku.

– Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig, sier han i en pressemelding etter at avtalen ble banket i Baku natt til søndag.

Verdens naturfond WWF kaller imidlertid toppmøtet en forspilt mulighet og sier det endelige vedtaket er både skamfullt og virkelighetsfjernt.

– I stedet for å vise lederskap og ansvar velger verdens ledere nok en gang å stikke hodet i sanden og si seg fornøyd med svake løsninger, sier generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Tallet på 1300 milliarder ble lagt fram på møtet fredag. Men mesteparten av disse pengene skal være lån fra ulike private kilder.

Utviklingslandene krever at de rike landene bidrar mer direkte – primært med statlige overføringer av penger.

Mange, både velstående land og små øynasjoner har vært bekymret for presset fra Saudi-Arabia og andre oljenasjoner for å vanne ut oppfordringen fra Dubai om å fase ut fossile drivstoff.

Mange land anklaget også Aserbajdsjan, en autoritær oljenasjon, for å mangle erfaring og vilje til å møte utfordringene fra stigende temperaturer og flere og alvorligere naturkatastrofer.

I løpet av lørdagen var frustrasjonen voksende over at de rike landene ikke ville strekke seg lenger enn de gjorde, og forhandlingene var nær å kollapse da forhandlere fra de fattigste utviklingslandene marsjerte ut av drøftinger med den aserbajdsjanske møteledelsen.

Kort tid etter at avtalen var formelt vedtatt, tok den indiske delegaten ordet, og hun var ikke fornøyd. Hun sa at India ikke aksepterer det vedtatte finansieringsmålet i sin nåværende form.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra var imidlertid mer fornøyd og kalte avtalen en ny æra for finansieringen av fattige lands kamp mot klimaendringer.

Hovedstriden på klimatoppmøtet Cop 29 har vært hvor mye penger rike land skal bidra med til klimatiltak i fattige land. Pengene skal både gå til utslippskutt og tilpasning til mer ekstremt vær og andre konsekvenser av den globale oppvarmingen.

(©NTB)