En halv million Bhopal-ofre lider fortsatt

Kriminalitet og rettsvesen: Katastrofen ved amerikanske Union Carbides kjemiske fabrikk i Bhopal skjedde 5 sekunder over midnatt, natt til 3. desember 1984.

I løpet av natten lekket det ut hele 27 tonn med metylisocyanat, en svært giftig gass som byens innbyggere pustet inn mens de sov.

Ved daggry dagen etter lå døde mennesker i gatene, de fleste av dem innbyggere i slumområder nær fabrikken.

Ifølge Amnesty International døde 10.000 mennesker i løpet av de tre første dagene etter utslippet, og minst 12.000 har siden mistet livet av skadene de fikk.

Antallet spontanaborter ble firedoblet etter katastrofen, og menn som ble født i Bhopal året etter, og som siden har bodd der, har ifølge en britisk studie hele 27 ganger så høy risiko for å få kreft som andre indiske menn i samme alder.

En indisk studie har også fastslått at kvinner som pustet inn gassen, samt døtrene deres, har sju ganger så høy risiko som andre for å få barn med fødselsdefekter.

Pårørende og overlevende kjemper fortsatt for å få erstatning, men de fleste av dem kommer trolig aldri til å få det.

Han ble pågrepet da han ankom Bhopal fire dager etter det dødelige gassutslippet, men ble etter amerikansk press løslatt få timer senere og fløy da straks hjem til USA.

Anderson nektet i alle år senere å returnere til India, og amerikanske myndigheter avviste Indias krav om utlevering. Han døde i 2014.

De eneste som ble straffet etter katastrofen, var sju av Union Carbides indiske ansatte. De ble dømt til to års fengsel og bøter på rundt 20.000 kroner.

Ifølge The Economist pågår ankesakene deres fortsatt, og ingen av dem har tilbrakt en eneste dag i fengsel.

Forliket var på 5,4 milliarder kroner og ble inngått uten at den indiske regjeringen hadde rådført seg med ofrene og de etterlatte.

Forliket var også basert på at katastrofen bare hadde kostet 3000 liv, at bare rundt 100.000 var påført helseplager.

De fleste overlevende mottok 500 dollar, mens familiene til noen av de døde fikk 2000 dollar.

Forliket la også til grunn at et område med en radius på 4,5 kilometer fra fabrikken var forurenset. I dag er det påvist gift i jorda og grunnvannet i en radius på 100 kilometer fra utslippsstedet.

Indiske domstoler har en rekke ganger stevnet Dow med krav om ytterligere erstatning.

Dow Chemical eide aldri Union Carbides indiske datterselskap Union Carbide India Limited, som først ble en del av Dow over 16 år senere, heter det i en uttalelse fra konsernet til Amnesty International i mars i fjor.

Dow, som det norske oljefondet har en betydelig eierandel i, viser til forliket som ble inngått mellom den indiske stat og Union Carbide i 1989 og fraskriver seg ethvert ansvar.

At en talsperson for Dow i 2010 også hevdet at 500 dollar «er mer enn nok» i erstatning til indere som fikk kroniske helseplager etter utslippet, vakte sterke reaksjoner i India.

Dows advokater hevdet da at den indiske domstolen manglet jurisdiksjon over et amerikansk selskap som dem, og gjentok at de fraskriver seg ethvert ansvar i saken.

Tusenvis av tonn med giftig avfall ligger fortsatt begravd ved den nedlagte fabrikken, som nå er overlatt til delstaten Madhya Pradesh.

Myndighetene der hevder at de ikke har råd til å rense jorda og grunnvannet, og rundt 150.000 mennesker bor fortsatt i det forgiftede området.

For dem tok Bhopal-katastrofen aldri slutt.

Over 550.000 andre sliter i dag fortsatt med kroniske luftveisproblemer, øyesykdommer og svekket immunforsvar. Mange av ofrene har vært uføre i flere tiår, og helseplagene har gått i arv til nye generasjoner.

Etter katastrofen tok indiske myndigheter ut drapstiltale mot Union Carbides amerikanske sjef, Warren Anderson.

Den indiske stat krevde opprinnelig nærmere 40 milliarder kroner i erstatning fra Union Carbide, men takket fem år etter katastrofen ja til et forlik med selskapet.

Union Carbide er i dag historie. I 2001 ble selskapet kjøpt opp av giganten Dow Chemicals, et av verdens største produsenter av kjemikalier.

Indiske myndigheter har i årevis forsøkt å ansvarliggjøre Dow Chemicals. Først da justisdepartementet i USA overleverte en indisk stevning i mai 2023, gikk selskapet med på å møte i retten.

(©NTB)