Eksperter: Voldsdynamikken i Sverige er vanskelig å stoppe

Krig og konflikter: Drap på åpen gate, bombeeksplosjoner mot bolighus. Den grove volden er blitt nærmest dagligdags i Sverige, der flere mennesker er drept i voldshandlinger i år enn noe år tidligere. Stadig ofte rammes unge mennesker. Svensk politi har de siste sju årene registrert 48 drap begått mot personer under 20 år, ifølge Sveriges Radios P3. Tallene er fra november 2016 til september 2023.

Voldshendelsene og drapene i Sverige skiller seg sterkt fra resten av Norden, men også sammenlignet med andre europeiske land kommer svenskene dårlig ut. I Sverige er det flere våpen i omløp, og mange barn og tenåringer har deltatt i voldshandlingene.

– Det er klassiske feider som pågår. Disse feidene utvides, og andre parter trekkes inn. Det er grunnleggende trekk for organiserte kriminelle miljøer, slik man også kan se i andre land, sier Larsson.

Spesielt ett kriminelt nettverk, det såkalte Foxtrot-nettverket, har fått mye oppmerksomhet. Blodige oppgjør i dette nettverket har i høst ført til drap på både antatte gjengmedlemmer og tilfeldige forbipasserende.

Det er «den kurdiske reven», Rawa Majid, som skal stå bak nettverket. Han er mistenkt for omfattende narkotikahandel og drap. Majid befinner seg angivelig i Tyrkia, der han skal ha fått tyrkisk statsborgerskap.

– Den store oppmerksomheten rundt Foxtrot kan bety begynnelsen på dets undergang. Det har man sett i andre kriminelle miljøer, for eksempel den sicilianske mafiaen. Når et kriminelt miljø får stor oppmerksomhet på grunn av ekstrem voldsbruk, settes det store politiressurser inn for å ta knekken på det, mens andre grupper som er mer usynlige da får en fordel. Jeg tror derfor Foxtrots tid som ledende nettverk er på hell, sier Larsson.

Han understreker at den svenske kriminelle virksomheten dreier seg om svært mange områder.

– Mange av disse miljøene holder på med mange andre ting enn narkotika, som utpressing, illegal gambling, smugling av sigaretter, illegale våpen, arbeidsmarkedskriminalitet og pengeinnkreving for å nevne noen.

Larsson sier at narkotikahandel selvsagt også spiller en rolle for mange av nettverkene, og at mange barn og ungdommer rekrutteres inn som løpegutter.

– Men amerikanske studier har vist at det å være løpegutt ikke er særlig attraktivt. Løpegutter står i en utsatt posisjon og tjener ofte dårligere enn hvis de hadde tatt en lovlig jobb. Men drømmen er selvsagt å komme seg opp i systemet – og å bli en del av A-laget.

– En betydelig andel av den svenske befolkningen bor i utsatte områder. De scorer dårlig på en rekke sosiale indikatorer på grunnleggende velferd, som lønn, helse og utdanning, sier han.

Han mener det er vanskelig å komme kriminaliteten til livs.

– Det er som å få tannkrem tilbake på tuben igjen.

Larsson påpeker imidlertid at Sverige har gjort mye bra når det gjelder forebygging.

– De har klart å rydde opp flere steder, men det er snakk om mange nettverk, kanskje mer enn 30–40 miljøer som er til dels tungt belastet. Det er derfor svær ressurskrevende og krever langsiktig jobbing. Oppvekstvilkår må bedres, man må få folk til spille på lag og til å ta del i det vanlige sosiale livet, sier han.

Han understreker at det ikke bare er innvandrere som er innblandet i voldshendelsene.

– De fleste er født i Sverige, men mange har én eller to foreldre som er innvandrere, sier han.

Gerell mener også det er svært vanskelig å få bukt med voldsproblemet.

Mange av de kriminelle nettverkene er svært godt organisert.

– Det er snakk om prosjektorganiserte aksjoner, noen skal drepes, og da må våpen fikses, drapsmann bestilles, offeret lures i en felle og så videre. Dette er velorganisert, og det gjør det vanskelig å finne bakmannen, som kanskje sitter i utlandet, sier han.

Han mener vold er blitt normalisert. Når noe skjer, så tas våpnene fram.

– Det kan starte med en konflikt om narkotika, et ran eller en kjæreste. Dynamikken er hevn – ingen vil gi seg, sier han.

Han sier at man sikkert kan få litt mindre vold ved å innføre hardere metoder mot de kriminelle.

– Men man må samtidig gjøre noe med nyrekrutteringen til de kriminelle nettverkene. Veldig mange barn, 13–15 åringer, vil bli med i gjengene, noe som betyr status, makt og penger. Det er barn og ungdom som ikke tror de kan lykkes i det vanlige samfunnet, sier Gerell.

Han mener man må tenke svært langsiktig i det forebyggende arbeidet mot kriminaliteten.

– Hvordan få en tre år gammel gutt til ikke å bruke pistol når han blir tenåring, er spørsmålet man må stille. Da må man tenke sosialt, gi støtte til barnefamilier som sliter, tenke på tiltak som gjør det mulig for utsatte grupper å leve et normalt liv, understreker Gerell.

Norsk politi har registrert aktivitet fra folk tilknyttet Foxtrot i seks av landets politidistrikter. Regjeringen har lovet ekstra penger til politiet for å hindre den svenske voldsbølgen i å krysse grensa.

Larsson understreker at situasjonen i Norge er svært annerledes enn i Sverige.

– Vi har unngått store områder med utenforskap og håndterer de få og mindre sosialt belastede områdene bedre.

– Om konflikten skal spre seg til Norge, må det finnes grupperinger som dras inn i konflikten og som tar side. Det er selvsagt vanskelig å forutsi, men lite tyder på at konflikten vil spre seg hit, avslutter han.

Mehl understreket under sitt besøk i Sverige at Norge fortsatt står i en helt annen situasjon enn Sverige.

Paul Larsson er professor ved Politihøgskolen. Han sier det er en selvforsterkende voldsdynamikk som det er vanskelig å få bukt med. Han understreker at konfliktene har pågått i svært lang tid, at det er snakk om svært mange nettverk, og at det er mye våpen inne i bildet.

Larsson mener at den siste tidens konflikter, der Foxtrot-nettverket har vært sentralt, kan bety begynnelsen på slutten for det.

Larsson mener det er store strukturelle problemer som ligger bak de kriminelle miljøene.

Forsker Manne Gerell, som er tilknyttet Malmö Universitet og Universitetet i Oslo, har kriminalitet og gjengvold som spesialitet.

Voldsbølgen i Sverige har fått politikere i Norge til å frykte at vi kan få en tilsvarende utvikling her. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) var i slutten av september på besøk i Sverige for å diskutere gjengproblematikken og hvordan norsk og svensk politi kan samarbeide om å bekjempe denne typen kriminalitet.

(©NTB)