Ukraina ber flere gjøre som Norge: – Tydelig budskap til Putin
Ukraina ber flere land gjøre som Norge og forplikte seg til langsiktige støttepakker. EU og FN mener også det er behov for det – i tillegg til umiddelbar hjelp.
Politikk: Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til å gi 75 milliarder kroner til Ukraina i løpet av fem år. Den langsiktige støtten gjør at det anerkjente Kiel-instituttet nå regner Norge som Ukrainas største bidragsyter målt mot BNP.
Det er viktig, sier talsperson Oleg Nikolenko i Ukrainas utenriksdepartement.
– Det femårige Nansen-programmet er et strålende eksempel på de langsiktige forpliktelsene som er gitt til Ukrainas motstand mot Russlands aggresjonskrig, sier Nikolenko til NTB.
– Vi setter stor pris på denne bistanden og takker Norge for den omfattende støtten, sier Nikolenko.
Den langsiktige forutsigbarheten i Ukraina-støtten er noe regjeringen her hjemme mener er viktig. Støtten er gitt slik at den forplikter også inn i en ny stortingsperiode, ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram.
Den siste tiden er dette blitt aktualisert ved Polen som har brukt støtten i et politisk spill om handel, og i USA der det igjen er sådd tvil om Republikanerne ønsker å opprettholde hjelpen på et høyt nivå hvis de gjeninntar Det hvite hus.
– Den langsiktige innretningen i Nansen-programmet skaper ikke bare stabilitet. Den sender også et veldig klart politisk budskap til Russland om at deres forventning om at de demokratiske landene vil gå lei av å støtte Ukraina, aldri vil slå til, sier Nikolenko.
– Jo flere langsiktige forpliktelser vi har som Nansen-programmet, desto før må Russland innse virkeligheten og innrømme at den eneste løsningen på dette er å trekke tilbake okkupantstyrkene fra Ukrainas territorium, sier han.
– Betimelig militærstøtte er kritisk viktig. Det er veldig enkelt: Jo før vi får de nødvendige våpnene, desto før kan Ukraina vinne og sikre fred og stabilitet i Europa, sier Nikolenko.
Han legger til at de koordinerer tett med partnere om balansen mellom hjelp på kort og lang sikt.
– Med Norge er vi i veldig stor grad enige om dette, sier Nikolenko.
Brown frykter i likhet med EU og Norge en kald og hard vinter for Ukraina. Hun sier det er en viktig diskusjon om balansen mellom støtte nå og fram i tid.
– Vi må balansere dette, men vi må forstå at dette landet er blitt ødelagt. Ukraina trenger hjelp på mange nivåer. Det er ikke bare én ting de trenger, men masse i tusenvis av små samfunn, sier Brown til NTB.
– Det må være en balanse, men ikke ved å redusere humanitær hjelp. Dette er det fortsatt behov for i tid framover, særlig for de mest sårbare og dem som bor ved frontlinjen og i områder som Russland okkuperer.
– Den humanitære støtten må fortsette. Men vi må også øke den langsiktige støtten, med tanke på gjenoppbygging av Ukraina. Det er ikke noe som kan vente, sier Lenarcic.
Han viser til at EU allerede har vedtatt å gå mer over til langsiktige forpliktelser. Sammen med støtten fra Norge er det med på å gjøre at Kiel-instituttet nå mener Europa har forpliktet seg til mer støtte enn USA, som i dollar og cent har ledet an i støtten til Ukraina så langt.
– Nå har vi et avklart system for vår støtte. Det er en periode som strekker seg over et stortingsvalg. Det betyr at eventuelle politiske endringer i Stortinget ikke vil føre til at Norge endrer kurs når det gjelder støtten til Ukraina, sier Gram til NTB tidligere i september.
– Det gir forutsigbarhet og trygghet og er et uttrykk for norsk politikk på sitt beste. Vi samler oss når det er store og viktige spørsmål for landet. Det skal vi være litt stolt av i Norge – at vi har den tilnærmingen, sier forsvarsministeren.
Han legger til at støtten både er militær og humanitær. I militærhjelp er Norge blant landene som så langt har gitt og lovet mest, også i kroner og øre.
Nikolenko i Ukrainas utenriksdepartement mener det er den langsiktige støtten som kan tvinge Vladimir Putin i kne.
Nikolenko sier det må være en balanse mellom langsiktig støtte – og umiddelbar støtte.
Tirsdag var 150 personer fra 80 delegasjoner samlet til et internasjonalt møte om Ukraina-støtten i Oslo. Der sa FNs nødhjelpskoordinator i Ukraina, Denise Brown, at hun er mer redd for de neste månedene enn hun har vært noen gang så langt i krigen.
EU-kommissær for krisehåndtering, Janez Lenarcic, deltok også på møtet i Oslo. Han sier at EU er innstilt på å støtte Ukraina så lenge det er behov for det.
Forsvarsminister Gram mener at Norge i realiteten ikke er den største bidragsyteren, ettersom vår langsiktige støtte er regnet inn. Likevel mener han det viser noe viktig om den norske støtten.