Menu
Sametinget er samenes øverste politiske organ og har som oppgave å konsulteres og gi råd når samiske saker behandles i Stortinget. Her står statsminister Jonas Gahr Støre på talerstolen i Sametinget i vår. Foto: Jan Langhaug / NTB

Sør-Norge større på Sametinget enn Karasjok og Kautokeino

Antallet stemmeberettigede ved Sametingsvalg øker og Sør-Norge valgdistrikt er nå større på Sametinget enn Karasjok og Kautokeino.

Av NTB | 28.09.2023 05:42:19

samfunn: – Vi vet at folketallet går ned i samiske områder, samtidig som det øker i byene. Det er en utfordring, og det ser vi når mandatene skal fordeles i Sametinget, sier Maren Benedicte Nystad Storslett, sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR) som har 17 av de 39 representantene i Sametinget, til NRK.

De 39 representantene på Sametinget fordeles slik at hver av de sju valgkretsene får to mandater. De øvrige 25 fordeles deretter forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte per 30. juni to år før valget. Valgkretsen som har merket endringene mest er Ávjovárri. Valgkretsen beskrives gjerne som «kjernesamisk», og inkluderer Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Fra å ha åtte mandater i 2017 og sju i 2021, vil kretsen fra 2025 få seks mandater.

Sør-Norge valgkrets har per 30. juni 2023 5268 manntallsførte og vil få sju representanter på Sametinget. Valgkretsen består av alle kommuner i Norge sør for Trøndelag med unntak av noen kommuner i Møre og Romsdal og Hedmark. Ávjovárri er nest størst med 3904.

Ved sametingsvalget i 2021 hadde 20.545 personer stemmerett. To år senere er har manntallet vokst til 23.488, altså nesten 3000 flere, skriver Sametinget i en pressemelding. Over en tredel av veksten kommer fra Sør-Norge, som dermed vil få ytterligere innflytelse ved sametingsvalget om to år.

(©NTB)

Flere nyheter: