Ny kamp om DNA når Tengs-drapet skal opp i retten igjen

Kriminalitet og rettsvesen: – Det er DNA denne saken handler om. Det er også påtalemyndigheten klar på, og det er DNA-undersøkelsene som danner grunnlaget for tiltalen de har tatt ut, sier advokat Stian Kristensen til NTB.

Tirsdag møter han igjen som forsvarer i retten for Johny Vassbakk, som i februar i år ble dømt i Haugaland og Sunnhordland tingrett til 17 års fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i mai 1995.

Denne gangen er det Gulating lagmannsrett i Stavanger som skal behandle saken om det grufulle drapet på den 17 år gamle jenta, etter at Vassbakk anket dommen.

Han har hele tiden nektet for å ha noe med drapet å gjøre, og sa i tingretten at han ikke kjenner til at han har møtt Tengs noen gang.

Påtalemyndigheten mener at DNA-et må ha blitt avsatt under drapet, og tingretten kom fram til at de var enige. Forsvarerne og Vassbakk mener at DNA-et må ha blitt avsatt på en annen måte, for eksempel gjennom forurensing, et tilfeldig møte eller via en tredjeperson.

Forsvarerne har også fått 50.000 kroner av retten for å hente inn professor Ate Kloosterman ved Universitetet i Amsterdam, som er ekspert på bruk av DNA innen rettsmedisin. Denne uka har Kristensen og medforsvarer Stian Bråstein vært fire dager i Nederland for å møte ham.

Kloosterman blir også hentet inn av forsvarerne som sakkyndig vitne under behandlingen i lagmannsretten.

– Han skal snakke om hva funnet av DNA kan fortelle. Om det må være knyttet opp mot det som har skjedd, eller om det kan være helt uskyldig, sier Kristiansen.

– Samtidig skal han snakke om hvorfor DNA kan havne på steder der en person ikke har vært, og hvordan det kan transporteres. At dette ikke kun er noe som omtales i bøker, men at det også skjer i det virkelige liv. Det er viktig at lagmannsretten får kunnskap om dette i større grad enn de gjorde i tingretten, sier han.

Det er også et annet blodig håndavtrykk i samme område.

I juni ble det klart at strømpebuksa var sendt til det rettsmedisinske instituttet NFI i Nederland for å undersøke de to håndavtrykkene.

Kristensen sier at de har mottatt en foreløpig rapport fra undersøkelsene, men han vil ikke si noe om hva denne viser.

– Vi må vente med å forholde oss til noe fram til vi får en endelig rapport, for slik jeg forstår det kan det endelige resultatet være noe annet, sier han.

– Det er mange svakheter ved etterforskningen av denne saken, og det hadde vært ønskelig hvis den hadde blitt etterforsket ordentlig fra starten. Jeg skal være forsiktig med å kritisere dagens etterforskning, men jeg registrerer at håndavtrykket ikke hadde blitt sett før tingrettsbehandlingen.

– Derfor har ikke påtalemyndigheten hatt noe reelt håp om at nye undersøkelser ville tilføre saken noe nytt. De sakkyndige kunne likevel ikke utelukke at slike undersøkelser kunne gi flere svar, så derfor var vi enige i at det burde gjøres, sier Thomseth.

Hun vil heller ikke si noe funnene fra den foreløpige rapporten. Den endelige rapporten blir ikke klar før rettssaken starter, men skal ifølge statsadvokaten foreligge «i god tid» før de DNA-sakkyndige skal forklare seg i slutten av denne måneden.

– Men for oss står saken hovedsakelig i samme stilling som under tingrettsbehandlingen. Vi mener at funnet av tiltaltes DNA i en blodflekk ved linningen på strømpebuksen må stamme fra at han trakk strømpebuksen ned under gjerningen, og at dette, sammen med de øvrige bevisene, viser at han gjennomførte drapet, sier Thomseth.

Hun mener feilkilder som oversmitting eller kontaminering, er usannsynlig.

– Så skal selvfølgelig lagmannsretten foreta en selvstendig prøving av bevisene, sier Thomseth.

– Det er et strekkbart materiale, så det kom egentlig ikke noe ut av det. Det kan ikke brukes verken til det ene eller det andre, sier forsvarer Kristensen.

Rettssaken i Gulating lagmannsrett skal etter planen vare fram til 20. oktober.

Påtalemyndighetens hovedbevis, og det eneste beviset som knytter Vassbakk til Tengs, er funn av deler av hans DNA i en blodflekk på strømpebuksa 17-åringen hadde på seg da hun ble drept.

Under behandlingen i tingretten påviste også forsvarerne til Vassbakk et til da uoppdaget, blodig håndavtrykk på det venstre låret til Birgitte Tengs og på strømpebuksa hennes. I dommen står det at håndavtrykket «fremstår klart å være avsatt av gjerningsmannen i forbindelse med overgrepet.».

Statsadvokat Thale Thomseth, som er aktor under saken, understreker at hele strømpebuksen til Tengs er grundig undersøkt for DNA tidligere, også før tingrettsbehandlingen. Det gjelder også området på låret som nå undersøkes i Nederland.

Utenom undersøkelsene i Nederland, er det eneste andre nye etterforskningsskrittet som er gjennomført etter tingrettsbehandlingen at Vassbakks hender på forespørsel fra forsvarerne er målt opp mot det nye håndavtrykket på strømpebuksa.

(©NTB)