Møter norskfødte filippinere – Norges kvinnelandslag er fortsatt blendahvitt

Sport: Spørsmålet er blitt stilt i mesterskap etter mesterskap, men fortsatt er det ikke lett å få gode svar.

– Jeg har ikke mange teorier om det, men det er et faktum, sier trener Monica Knudsen til NTB på spørsmål om fraværet av spillere med opphav i andre verdensdeler.

Sara Eggesvik og Meryll Abrahamsen Serrano er i Filippinenes VM-tropp. Begge er oppvokst i Norge, har aldersbestemte landskamper for Norge og har med flagget på brystet spilt med mange i årets norske VM-tropp. I VM spiller begge for morens fødeland. Eggesvik fra KIL/Hemne leverte ypperlig forarbeid til Filippinenes vinnerål mot New Zealand og er den eneste med norsk pass og målpoeng i årets VM.

– Vi får applaudere og gratulere med det, og så får vi håpe det ikke kommer mer, sier Knudsen.

Heller ikke Ingvild Stensland, som også er i Norges trenerteam, har noe godt svar på hvorfor det ikke er spillere med innvandrerbakgrunn i landslaget.

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Sara og Meryll har vært innom U23 hos oss, men så falt valget på Filippinene. Vi i NFF og folk rundt om må se om vi er flinke nok til å rekruttere inn de med minoritetsbakgrunn, sier hun.

– Jeg husker det, og jeg spilte mot Nasra veldig mange ganger da hun var i Team Strømmen og LSK. Jeg husker henne godt, sier Stensland om spilleren som i sin tid fikk Niso-pris som årets midtbanespiller i Toppserien. For Abdullah ble det med den ene A-landskampen, etter 47 aldersbestemte landskamper.

Maren Mjelde har heller ikke svar på hvorfor Abdullah ikke har fått følge av mange andre.

– Jeg føler at det er et spørsmål jeg har fått gjennom mange år, men jeg har ikke noe godt svar på det, sier hun til NTB.

Å spille VM-kamp med norskfødte spillere på motstanderlaget blir en ny opplevelse.

– Jeg har ikke vært med på det før. Det er spesielt for oss, men vel enda mer spesielt for dem, sier Mjelde.

– Det skjer jo ikke bare i Norge at noen har dobbelt pass og velger å spille for et annet land. Det er stort å representere, enten om det er landet du bor i eller landet du har foreldre fra, eller aner i. Å få mulighet til å være med i et VM, da skjønner jeg at man velger sånn, sier hun.

– Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på hvorfor det ikke er noen med annen bakgrunn på vårt lag, men jeg synes det er kult å skulle møte dem, og kjekt for deres del at de kan være med i VM, sier Hansen til NTB.

Celin Bizet Ildhusøy, med mor fra Cuba, var i EM-troppen i fjor, men hun kom ikke med i årets VM-tropp.

– Celin var i bruttotroppen og var høyaktuell for å være med, men så ble konkurransebildet som det ble, og da ble hun utelatt, sier Stensland.

Hun trekker også fram Joshualyn Reeves som en spiller på vei opp.

– Det beste er kanskje å fokusere på det store bildet først, og så kan det jo utvikle seg over tid.

Både spillere og trenere er enige om at det ville vært fint med et landslag som speiler dagens norske samfunn.

– Absolutt, absolutt. Jeg håper jo og tror at det skjer i framtiden, sier Maren Mjelde.

Stensland spilte selv da kenyanskfødte Nasra Abdullah i januar 2009 ble første spiller fra en etnisk minoritet med opphav i en annen verdensdel som debuterte på Norges kvinnelandslag.

Tuva Hansen har spilt med både Eggesvik og Abrahamsen på norske aldersbestemte landslag. Også Aurora Mikalsen, Marit Bratberg Lund, Guro Bergsvand, Anja Sønstevold, Ingrid Syrstad Engen, Julie Blakstad, Karina Sævik og Sophie Román Haug har spilt aldersbestemt landskamp med en eller begge de «norske» filippinerne.

– Det er jo kulturelle ting som gjør at det ikke er så vanlig for jenter i andre kulturer eller med annen bakgrunn å spille fotball. Jeg jobbet i mange år med Nasra Abdullah i LSK, og nå har jeg hatt noen år i Vålerenga. Der er det veldig fokus på å være østkantklubb og ta tak i sosiale forskjeller. Det er prosjekter og tiltak, men det er samtidig lang vei fra å spille fotball til å utvikle internasjonale toppspillere, sier Monica Knudsen.

(©NTB)