Ofre for folkemordet i Srebrenica gravlegges på årsdagen for massakren
Tusenvis av mennesker har møtt opp for å markere at det er 28 år siden massakren i Srebrenica, og for å gi 30 ofre for folkemordet en verdig begravelse.
Kriminalitet og rettsvesen: Nesten tre tiår har gått siden massakren i Srebrenica, Europas eneste erklærte folkemord siden holocaust. Og 28 år etter at de ble brutalt drept, skal levningene etter 27 menn og 3 tenåringsgutter omsider finne sitt endelige hvilested på minnelunden utenfor den bosniske byen.
Minnelunden vokser stadig i omfang. I dag er over 6.600 ofre for massakren gravlagt der. De 30 siste ofrene er blitt identifisert ved hjelp av DNA-analyser.
Under tirsdagens minnemarkering var FNs generalsekretær António Guterres til stede.
Det er tilfellet for Mirsda Merdzic, som tirsdag endelig får følge faren sin til graven.
– De fant bare noen få bein fra ham fordi han ble funnet i en massegrav nær Drina-elven, sier hun mens hun kryper sammen med siden av en kiste innhyllet i en grønn gravduk.
– Kanskje elven vasket han bort, sier hun.
Byen skulle være en sikker sone under beskyttelse av FN, som skulle verne den stort sett muslimske befolkningen. Men FN-styrkene klarte ikke å hindre at de bosnisk-serbiske styrkene til general Ratko Mladic stormet byen og hentet ut mennene fra FN-leiren.
Den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic og Mladic ble dømt for folkemord i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Likevel er det flere serbere og bosnisk-serbiske tjenestemenn som feirer Karadzic og Mladic som nasjonale helter og fortsetter å bagatellisere eller til og med benekte Srebrenica-massakren.
For noen år siden fikk Selma Ramic endelig begrave noen levninger etter faren, som ble drept under massakren. Hun er også til stede under minnemarkeringen på 28-årsdagen tirsdag – for å markere tragedien og hedre andre som delte farens skjebne.
– Et bilde er det eneste jeg har igjen av faren min, men jeg bærer kjærligheten for ham i hjertet mitt, forteller hun.
– Han bor i oss fortsatt, og han vil leve videre så lenge vi lever.
De etterlatte får kun gravlegge deler av levningene til sine kjære. Det er fordi flere av ofrene for folkemordet i 1995 ble spredt mellom ulike massegraver, noen ganger flere kilometer fra hverandre.
Rundt 8.000 muslimske menn og gutter ble drept av bosnisk-serbiske styrker i juli 1995. Mange er fremdeles savnet etter folkemordet, ifølge bosniske myndigheter.
Det har gjort veien videre for de pårørende ekstra utfordrende.
(©NTB)
