Regjeringen kutter antall kvoteflyktninger til 100 neste år

Politikk: Norge er av FN anbefalt å ta imot inntil 5000 kvoteflyktninger, såkalte overføringsflyktninger. Men etter at krigen i Ukraina startet, har dette tallet blitt desimert. For inneværende år gikk regjeringen opprinnelig inn for å slippe inn 200 kvoteflyttinger.

For 2026 vil regjeringen halvere dette tallet til bare 100 personer.

– Sett i lys av det høye antallet fordrevne fra Ukraina som har kommet, og som er forventet neste år, foreslår regjeringen å redusere kvoten fra 500 til 100 plasser i 2026, skriver Justis- og beredskapsdepartementet.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) kritiserer regjeringens forslag og kaller det skammelig.

– Dette er et helt sjokkerende lavt tall og et skammelig forslag i en tid hvor stadig flere mennesker er på flukt. Norge må ta sitt ansvar i den internasjonale dugnaden for å ta vare på flyktninger. Fjorårets forslag på 200 flyktninger var et historisk bunn-nivå på 40 år, og dette er enda verre, sier stortingsrepresentant og MDGs medlem i justiskomiteen, Julie Stuestøl, til NTB.

Heller ikke Arbeiderpartiets nærmeste samarbeidspartner SV er spesielt nådige i sin karakteristikk av regjeringens valg om å foreslå kutt i antallet kvoteflyktninger.

– Dette er uansvarlig, usolidarisk og useriøst. Regjeringa foreslår nok en gang å snu ryggen til verdens mest utsatte og sårbare flyktninger. Å foreslå å kun ta imot 100, i en tid der flere enn noensinne er på flukt fra krig og konflikt, er et nytt lavmål, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier antallet kvoteflyktninger må vurderes i sammenheng med hvor mange fordrevne asylsøkere fra Ukraina som kommer til Norge, og hvordan det påvirker kapasiteten norske kommuner har til å ta imot flere.

– Selv om ankomstene har gått ned de siste to årene, har håndteringen av fordrevne fra Ukraina krevd stor innsats i flere sektorer og vil fortsatt gjøre det. Denne situasjonen legger press på boliger og velferdstjenester i norske kommuner. Antall overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere til Norge, og dette forslaget er på nivå med mange andre europeiske land, sier Aas-Hansen.

– Når regjeringen kutter i kvoteflyktninger, rammer det voksne og barn som allerede har mistet alt. Dette handler om barn som FN har vurdert som svært sårbare, og som nå møter en stengt dør i Norge. Det er et svik mot barns rett til beskyttelse, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Redd Barna.

Også Røde Kors er skuffet over at regjeringen nok en gang vil kutte i antallet kvoteflyktninger og ber Stortinget få antallet opp i forhandlingene som nå skal ta til.

– Kvoteflyktningordningen er en av svært få trygge og lovlige veier til beskyttelse i Norge for flyktninger i helt prekære humanitære situasjoner, sier generalsekretær Grete Herlofson i Røde Kors.

Så langt har Norge tatt imot over 100.000 ukrainere som har søkt asyl i Norge. 80.000 av dem er gitt kollektiv beskyttelse.

Ifølge regjeringen vil kuttet frigjøre 80 millioner kroner som vil bli brukt til andre formål i statsbudsjettet.

Bistandsorganisasjonene reagerte spontant negativt på det lave tallet på overføringsflyktninger i regjeringens budsjettforslag.

(©NTB)