Spent på fredsprisen? I dag kommer Nobel-svaret

Politikk: Klokka 11 vil verdens øyne være rettet mot talerstolen på Nobelinstituttet i Oslo.

Da kunngjør Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes hvem som får årets fredspris.

I siste sekund fikk han torsdag på plass en avtale om våpenhvile på Gazastripen.

Dermed føk han oppover på bookmakernes lister. Ifølge Oddspedia er sjansene hans nå 50–50.

Men det kan være for seint. Beslutningen om hvem som får fredsprisen ble tatt allerede mandag, har Frydnes opplyst til VG.

I likhet med Institutt for fredsforskning (Prio) har Nobeliana hatt stor tro på at Nobels fredspris vil gå til en av flere humanitære organisasjoner som har fått det tøffere det siste året.

De har holdt en knapp på internasjonalt arbeid for å forsvare folkeretten, for eksempel en kombinert pris til FNs generalsekretær António Guterres og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) eller Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– FN er alvorlig truet, ifølge Stenersen.

På andreplass har han FNs organisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa) og dens generalsekretær Philippe Lazzarini.

Nå har USA en president som har gått i strupen både på FN og de internasjonale domstolene ICJ og ICC.

– Et valg av FN ville bety en indirekte kritikk av Trump. Kanskje har Nobelkomiteen fryktet at Norge vil bli straffet med høy toll eller andre sanksjoner. De har nok ikke glemt det som skjedde etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, sier Stenersen.

Den gang ble Norge rammet av diplomatisk og økonomisk boikott fra Kina.

– Det store spørsmålet er om Nobelkomiteen har våget å utfordre Trump, sier Stenersen.

Nobel-historiker Asle Sveen mener tvert om at denne historien viser at Nobelkomiteen ikke skjeler til slike konsekvenser.

– Komiteen står imot press utenfra, slo han torsdag fast overfor NTB.

I år fikk ERR Raftoprisen for sin modige innsats for sivilbefolkningen i borgerkrigsherjede Sudan. Fire ganger tidligere har det skjedd at en Raftopris-vinner også får fredsprisen.

Prio har også tippet at årets fredspris kan gå til Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ), særlig i en tid der pressefriheten er under angrep.

– Det ville sendt et kraftfullt budskap om at fred og demokrati står i fare dersom journalister forhindres i å holde verden informert, skriver direktør Nina Græger i Prio i sin begrunnelse.

Også Sveen har løftet fram CPJ.

I tillegg har Prio nevnt OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHIR) og Carter-senteret.

– Demokratiet er under press verden rundt, med fremveksten av illiberale bevegelser og autoritære regimer, mener Græger.

– I en verden med økende konfliktnivå er prisen viktigere enn noensinne, sa han.

338 kandidater har vært nominerte til prisen i år, 244 enkeltpersoner og 94 organisasjoner, ifølge Nobelkomiteen. Hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, er hemmelig i 50 år, men de som nominerer, velger av og til å gå ut med det.

Spenningen rundt tildelingen har vært større enn vanlig i år, ikke minst fordi USAs president Donald Trump har gjort det uttrykkelig klart at han mer enn gjerne vil bli hedret med prisen.

Siden 1945 har til sammen 21 fredspriser gått til personer og organisasjoner med tilknytning til FN, og siden 2000 har åtte priser vært FN-priser.

Nobeliana og Prio har også den sudanske grasrotbevegelsen Emergency Response Rooms (ERR) på lista.

Nobels fredspris er verdens viktigste pris, slo direktør for Det Norske Nobelinstitutt Kristian Berg Harpviken fast da han ble utnevnt i fjor.

(©NTB)