Viggo Kristiansen vitner i Baneheia-saken: – Veldig tungt å gjenoppleve

Kriminalitet og rettsvesen: – Det er tøft følelsesmessig. Rett og slett veldig tungt. Du gjenopplever det som skjedde i både 2001 og i 2022, sa Viggo Kristiansen (45) da skulle avgi sitt vitneprov i ankebehandlingen av Baneheia-saken tirsdag.

Han sikter til den første straffesaken i 2001, der han ble dømt som hovedmann bak voldtektene og drapene i Baneheia, og rettssaken over tjue år senere, da han ble endelig frifunnet for de samme forholdene.

– Det var en helt vanlig dag for meg. Jeg sto opp tidlig om morgenen, tok meg en kaffe og dro på jobb, sa Kristiansen om hva han gjorde dagen da Baneheia-drapene fant sted.

Han møtte tiltalte Jan Helge Andersen i Baneheia rundt klokka 18. Etter å ha pratet litt og fått låne Andersens nøkler til mekkebua, skilte Kristiansen lag med den daværende kameraten.

Da Andersen rundt klokka 19.30 kom ned til Kristiansen, framsto han helt normal og uanfektet – til tross for at han skulle ha jogget i halvannen time, ifølge Kristiansen.

Nesten fire måneder senere ble han pågrepet på arbeidsplassen og «alt sammen falt i grus». Han hevdet sin uskyld allerede i første avhør og fastholdt dette standpunktet gjennom hele etterforskningen.

– Jeg har ikke vært med på det som foregikk oppe i Baneheia i det hele tatt, sa Kristiansen tirsdag.

Sør-Rogaland tingrett konkluderte i fjor med at Jan Helge Andersen (44) var alene om å voldta og drepe Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) sommeren for 25 år siden.

Når det gjelder Kristiansen derimot, er retten helt klar på at det er nødvendig å få ham i vitneboksen og gi aktørene mulighet til å stille ham spørsmål. Straffeprosessloven setter begrensninger for hvor langt man kan gå i å angripe et vitnes troverdighet, men dommeren gjorde det klart at Kristiansen kan bli stilt kritiske spørsmål om hendelsene i Baneheia.

– Du er jo rettskraftig frifunnet for de anklagene som en gang var reist mot deg, for deltakelsen i samtlige forhold som skjedde i Baneheia 19. mai 2000, sa lagdommer Elisabeth Deinboll tirsdag.

– Men uskyldspresumsjonen går ikke så langt at ikke tiltalte Andersen har en full rett til å gi en forklaring til sitt forsvar. Og det er ikke til hinder for at hans forsvarer og andre aktører får stille spørsmål som er egnet til å belyse nettopp Andersens forklaring, understreket hun.

– Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det, sa Kristiansen da han ble spurt om hva han tenker rundt anklagene den tidligere bestekameratene framsetter mot ham.

Han beskrev den tidligere bestekameraten som «monoton» og vanskelig å lese. Da de kom i slutten av tenårene, gjennomgikk Kristiansen en modning, sa han, og at de to vennene skled mer og mer fra hverandre i tida før drapene fant sted.

Han avviser bestemt at han opplevde Andersen som «en som diltet etter og lot seg lede», slik Andersen selv har forklart: – Jeg opplevde oss om likeverdige, sa Viggo Kristiansen.

Kristiansen dro hjem igjen. Andersen ble værende i friluftsområdet, angivelig for å trene. Teledata underbygger forklaringen og at han var i bua og ikke på åstedet i det aktuelle tidsrommet.

Viggo Kristiansen er et av få vitner i saken som trenger å møte fysisk for å forklare seg. Det ble gjort opptak av forklaringene som ble avgitt i Sør-Rogaland tingrett i fjor. De aller fleste vitneprovene kommer derfor til å bli spilt av for lagmannsretten.

Andersen har forklart at det var Viggo Kristiansen som var initiativtaker, pådriver og den aktive part gjennom hele hendelsesforløpet. Forklaringen passet godt inn i bildet aktoratet den gangen tegnet av den dominerende og temperamentsfulle Kristiansen, og makten han hadde over den stille og forsagte Andersen.

(©NTB)