Fem år etter brexit: Storbritannia sliter fortsatt med etterdønningene

Politikk: Det var et sjokk i 2016 da britene i en folkeavstemning stemte for å melde seg ut av EU, unionen som Storbritannia hadde vært del av i nesten fem tiår.

31. januar 2020 klokken 11 var utmeldingen endelig, og folkemengder samlet seg utenfor parlamentet i London og jublet for at de nå var en suveren nasjon med kontroll over egen skjebne.

Fem år senere kjemper folk og bedrifter fortsatt med de økonomiske, sosiale og kulturelle etterdønningene.

– Virkningen har vært ganske inngripende. Det har endret økonomien vår, sier Anand Menon, statsviter og leder for tankesmia UK in a Changing Europe.

Avstemmingen for ni år siden kom etter at Storbritannia lenge hadde vært et urolig EU-land. I tiår hadde avindustrialisering, kutt i offentlige utgifter og høy innvandring dannet grobunn for argumenter for å melde seg ut av unionen.

Resultatet etter folkeavstemningen ble at 52 prosent stemte for å melde seg ut, mens 48 prosent var mot.

Sjokket var stort for mange, og ingen hadde planlagt for de kompliserte detaljene ved bruddet.

Theresa May overtok som statsminister etter at David Cameron gikk av etter folkeavstemningen i 2016, men trakk seg og overlot roret til Boris Johnson i 2019.

Med Johnson forlot Storbritannia EU uten en avtale om framtidig økonomisk samarbeid med unionen, som sto for halvparten av landets handel. Utmeldingen ble fulgt av elleve måneder med anspente forhandlinger om skilsmissevilkårene. Prosessen kulminerte i en avtale på julaften 2020.

Den enkle handelsavtalen innebar at Storbritannia forlot EUs indre marked og tollunion. Dette betydde at varer kunne flyttes uten toll eller kvoter, men medførte nytt byråkrati, kostnader og forsinkelser for handelsbedrifter.

Han eier bedriften «My Nametags» i London som produserer navnelapper til barnetøy og skoleutstyr i mer enn 150 land. For å kunne fortsette handelen i EU, måtte Andersen starte opp i Irland også. Alle bestillinger må innom «Irland-kontoret» før de sendes videre.

Julianne Ponan, daglig leder av allergivennlig matprodusent Creative Nature, hadde en voksende eksportvirksomhet til EU-land som ble hardt rammet av brexit.

Siden den gang har hun lykkes med å vende seg mot markeder i Midtøsten og Australia, noe hun ser på som et positivt utfall av EU-utmeldelsen. Likevel er Ponan omsider i gang med gradvis å bygge opp virksomheten i Europa igjen.

– Men vi har mistet fire års vekst der. Og det er den triste delen. Vi ville vært mye lenger framme på reisen vår hvis brexit ikke hadde skjedd, sier hun.

Brexit-tilhengere hevder at kortsiktige tap blir oppveid av Storbritannias nye frihet til å inngå handelsavtaler over hele verden. Etter brexit har Storbritannia undertegnet handelsavtaler med land som Australia, New Zealand og Canada, men omfanget er langt mindre enn handelen med EU.

Ifølge David Henig, handelsekspert ved European Center for International Political Economy, har ikke disse avtalene veid opp for tapet i handel med Storbritannias nærmeste naboer.

– De store aktørene er ikke særlig berørt. Vi har fortsatt Airbus og skotsk whisky, og vi driver med forsvar og store legemiddelindustrier. Det er de mellomstore aktørene som virkelig sliter med å beholde eksportposisjonen sin. Og ingen nye kommer til å etablere seg.

Men på ett område har virkingen vært det motsatt av hva brexit-tilhengerne så for seg, nemlig innvandringen. Ønsket om å få ned innvandringen til Storbritannia var manges motivasjon for å stemme for brexit.

I dag er imidlertid innvandringen langt høyere enn da Storbritannia fortsatt var medlem av EU. Det er fordi visum gitt til arbeidere fra hele verden har skutt i været de siste årene.

På samme tid har fremveksten av proteksjonistiske ledere – spesielt med USAs nyvalgte president Donald Trump – tilspisset situasjonen for britene. På den ene siden står nabolandene i EU, og på den andre er det spesielle forholdet mellom USA og Storbritannia.

– Verden er langt mindre forsonlig sted i dag enn hva den var i 2016 da vi stemte for å melde oss ut, sier statsviter Menon.

Da Labour-statsminister Keir Starmer ble valgt i fjor sommer, lovet han å nullstille forholdet til EU. Han har dog utelukket å bli med i tollunionen eller det indre markedet i igjen. Han ser heller for seg mindre omfattende endringer, som et tettere sikkerhetssamarbeid.

EU ønsker seg en vennligere tone fra britene, men har selv et problem med økende populisme over hele kontinentet. Dermed står ikke Storbritannia fremst i køen lenger.

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å finne tilbake til hverandre etter en ganske hard skilsmisse, sier Andersen, som likevel håper Storbritannia og EU samarbeider mer med tiden.

– Jeg antar det skjer, men det kommer sakte og forsiktig, uten at politikerne roper særlig høyt om det.

– I tillegg har også politikken vår grunnleggende forandret seg. Vi har sett at uenigheten om brexit har blitt en del av valgpolitikken, sier Menon.

De fire årene fram til 2020, da utmeldingen ble et faktum, var fylt med krangling med EU og innad i Storbritannia.

– Det har kostet oss penger. Vi er definitivt tregere, og det er blitt dyrere. Men vi overlevde, sier Lars Andersen.

Regjeringens kontor for budsjettstyring anslår at britisk eksport og import på lang sikt vil være rundt 15 prosent lavere enn om Storbritannia hadde forblitt i EU, og at økonomisk produktivitet vil være 4 prosent lavere enn den ellers ville vært.

På grunn av koronapandemien og Russlands invasjonen av Ukraina, som begge har preget verdensøkonomien kraftig de siste årene, er det vanskelig å skille mellom hva som konsekvenser av disse dramatiske hendelsene, og hva som skyldes brexit.

Siden utmeldingen viser meningsmålinger at flertallet av briter i dag mener brexit var en tabbe. Men en gjenforening er nok fjernt, da opprivende minner og fortsatt splittelse neppe frister til noen ny runde med EU-forhandlinger.

(©NTB)