Journalister forbereder seg på konfrontasjon med Trump i hans andre runde

Politikk: TV-stasjoner og aviser er i beredskapsmodus, kloke av skade etter alt det de opplevde av oppsiktsvekkende art under de første fire år.

Pressens samliv med en Trump med enda større selvbilde og folkelig oppslutning enn noen gang, krever en balanse mellom pågåenhet og forsiktighet.

Trump har ofte kalt pressen for sine fiender og snakker om gjengjeldelse for all den uretten han mener han er blitt utsatt for.

Sjefene i nyhetsbransjen er aktpågivne og tar ikke lett på det som kan komme deres vei: rettsprosesser av ymse slag, hardhendte forsøk på å avsløre anonyme kilder, trakassering, verbale angrep, nedrakking i full offentlighet og den daglige demoniseringen.

Det dreier seg om nyhetsanker George Stephanopoulos’ unøyaktige påstand på lufta om at den påtroppende presidenten var funnet sivilrettslig ansvarlig for å ha voldtatt skribenten E. Jean Carroll.

Ingen av kjennelsene mot Trump innebar en konklusjon om voldtekt – slik det er definert i New Yorks lovverk – kun om seksuelt overgrep.

– Vi må være forberedt på raske reaksjoner så vel som lange prosesser for å beskytte våre rettigheter. Og vi må huske at vårt viktigste publikum er domstolene og opinionen.

Én framtredende redaktør advarer mot å gå på krigsstien mot en administrasjonen som ennå ikke har tatt over.

– Vi må ikke rope ulv før det er grunnlag for det. Og vi er ikke der ennå, sier toppsjef Stephen Engelberg i den frittstående og ideelle nyhetskanalen ProPublica.

– Vi må få orden på pressen. Vår presse er svært korrupt, nesten like korrupt som valgene, lød beskrivelsen av det som i mange land kalles den fjerde statsmakt.

De store nyhetsredaksjonene går neste periode i møte med svekkede finansielle muskler og lav tillit i befolkningen. I valgkampen holdt Trump seg stort sett unna de etablerte nyhetsredaksjonene og valgte heller podkast-intervjuer. Men han satte av tid til å krangle med ABC, CBS og NBC.

Trumps indre krets vet at mange av tilhengerne ikke kan fordra en granskende presse, og det å hisse opp MAGA-bevegelsen mot kritiske medier er politisk gunstig.

New York Times fikk tips om en epost som moren til kandidaten til å bli forsvarsminister, Pete Hegseth, hadde sendt ham. I eposten ble sønnen kritisert for sin behandling av kvinner. Avisen ringt Penelope Hegseth for å få en kommentar.

I etterkant sa moren til Fox News at hun oppfattet henvendelsen som en trussel, selv om avisen ga henne anledning til å unnskylde eposten og si at hun ikke lenger hadde denne oppfatningen av sønnen.

Hegseth selv har kalt ProPublica en venstreorientert hackergruppe som med vitende og vilje skulle publisere noe han kalte «en falsk melding» om at han ikke var blitt godkjent til militærakademiet West Point.

ProPublica hadde blitt kontakt av personer ved akademiet som motsa Hegseths egen påstand om at han var blitt godkjent. Hegseth la fram bevis for at disse personene tok feil, en rettelse ProPublica ikke la ut. Og skapte dermed et inntrykk av at redaksjonen hadde en politisk slagside og ikke var til å stole på.

På pressekonferansen mandag sa Trump at han ville stevne avisen Des Moines Register i Iowa for å ha publisert en måling som rett opp under valget viste at Trump plutselig befant seg bak Harris.

Dette betegnet Trump som bedrageri og valgmanipulering. I valget vant han Iowa klart.

Trumps kandidat til å styre FBI, Kash Patel, sa i en podkast i fjor at de skulle gå etter folk i mediene som hadde løyet til amerikanske borgere. Og to utnevnte kandidater som har uttrykte regelrett fiendskap til pressen, kan komme i posisjon til å påvirke journalistenes arbeid.

Brenden Carr blir trolig sjef for den føderale kommisjonen for massekommunikasjon, mens Kari Lake tar over som sjef for Voice of America.

Nyhetsorganisasjonene er redde for at pressens notater om lekkasjer fra administrasjonen kan bli krevd utlevert av rettsmyndighetene, til forskjell fra i årene under Joe Biden. ProPublicas redaktør Engelberg oppfordrer journalister til ikke å lagre opplysninger i skyen, dersom de skal holdes hemmelig.

En nøkkelsak som ble avklart i helgen, er blitt nøye fulgt i bransjen. TV-kanalen ABC valgte å betale 15 millioner dollar til Donald Trumps framtidige presidentbibliotek for å løse et injuriesøksmål knyttet til påstander om ham.

– Nyhetsmediene går inn i en ny Trump-periode med åpne øyne. Noen utfordringer for den frie presse kan komme i full åpenhet, andre kan være mer subtile, sier Bruce Brown. Han er engasjert talsmann for pressefrihet som toppsjef for Reporters Committee for the Freedom of the Press.

På en pressekonferanse mandag sa Trump at landet trenger «en rettferdig presse», og han gikk gjennom en del av de sakene han har gående mot ulike redaksjoner. Han hadde noen klare meldinger.

To eksempler fra prosessen med å få godkjent Trumps kandidater til ledende stillinger viser hvordan helt normal reportasjevirksomhet kan bli hengt ut som ondsinnet angrep.

Under valgkampen stevnet Trump CBS News for hvordan kanalen hadde redigert et innslag med motstanderen Kamala Harris, han antydet at ABC News burde miste lisensen fordi kanalen hadde faktasjekket ham under den eneste debatten med Harris, og han krevde lik tilgang til NBCs sendeflate etter at kanalen hadde invitert Harris til Saturday Night Live.

Selv om Trump gjør seg tilgjengelig for de store fra tid til annen, er alle redaktører veldig oppmerksomme på hvordan oppslagene vil blir tatt imot av medlemmene i den nye administrasjonen.

(©NTB)