Opposisjonen ber regjeringen rydde opp etter Riksrevisjonens lederbonus-refs
Det er for enkelt for ledere å få bonus i noen av selskapene som staten har eierandeler i, ifølge Riksrevisjonen. De gir kritikk til de statlige selskapene.
Politikk: Riksrevisjonen har undersøkt bonusordningene for ledere i 21 selskaper med statlige eierandeler fra 2015 til 2023.
– Enkelte bonusordninger bryter med forutsetningen om at bonus bør gis til ledere som har oppnådd resultater utover hva som er forventet. Det mener vi er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen bruker tre ulike alvorlighetsgrader for kritikk: ikke tilfredsstillende, kritikkverdig og sterkt kritikkverdig.
Det er små variasjoner i opptjent bonus fra år til år i flere av selskapene, ifølge Riksrevisjonen.
Blant de 14 selskapene som er heleid av staten, er det minst variasjon i opptjent bonus blant ledende ansatte i Argentum, Folketrygdfondet, Gassco, Statkraft og Nysnø. Blant de deleide selskapene er det minst variasjon over tid for konsernsjefene i DNB, Kongsberg Gruppen, Telenor og Yara.
– Når bonus varierer lite fra år til år, kan man jo spørre seg om de faktisk gir insentiver til å gjøre det lille ekstra, eller om de i praksis bare er et fast tillegg til fastlønnen, sier Schjøtt-Pedersen.
I 13 av 21 selskaper har ledende ansatte opptjent bonus og/eller aksjer hvert år fra 2015 til 2023.
– Det er lite vits å legge fram en eierskapsmelding i Stortinget om å ta grep mot lederlønningene i statlig eide selskap, når vi to år senere får se at ordene aldri har blitt til handling, sier Bjørnstad til NTB.
Opposisjonspartiene på venstresiden, SV og Rødt, sier noe av det samme og krever opprydning.
– Nå må regjeringa rydde opp i lederlønnsfesten. Om dette ikke får konsekvenser, vil det i praksis være å gi selskapene grønt lys til å fortsette som før, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NTB.
– Bonusene bidrar til at lønnsgapet øker mellom toppen og arbeidsfolk på gulvet, sier Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar til NTB.
Terskelen for å få utbetalt bonus kan også være for lav.
Dersom årsaken er gode og stabile resultater over tid, er dette positivt, nyanserer Schjøtt-Pedersen.
– Vi ønsker jo at statlige selskaper skal oppnå stabilt gode resultater. Samtidig ser vi at statens forsterkede forventninger ikke ser ut til å ha den ønskede effekten, og at ikke alle selskapene har fulgt dem godt nok opp. Det mener vi er lite tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen.
Regjeringen har gjennom eierskapsmeldingen over tid gitt forventninger om å vise moderasjon i bonuser til ledere.
Partier på både venstre- og høyresiden støtter kritikken fra Riksrevisjonen. Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad i Frp er skuffet, men ikke overrasket over konklusjonen og mener regjeringen ikke klarer å sette makt bak kravene.
Årsakene til at det er lite variasjon og at ledere får utbetalt bonuser, kan være flere, ifølge Riksrevisjonen. De peker på at selskaper kan ha brede bonuskriterier, og at det varierer hvilke kriterier som gir uttelling.